Det ble på alle måter en fin, høytidelig og ærbødig markering da bronserelieffet for krigshelten Johan Fredrik Jakobsen Aaros fra Søgne ble avduket på Årosstranda onsdag. Aaros valgte den 12. august 1943 å skjære over halspulsåren med en tollekniv, for å unngå tortur på Arkivet og dermed røpe et stort motstandsnettverk.
Av Ivar Eidsaa
– Det er underlig å stå her i dag og høre historien om Fredrik Aaros og se kontrastene. Her står vi på en av Norges kanskje flotteste steder og strender, med levende barn og livsglede rundt oss. Og så har vi hørt historien om en som gav livet sitt for at vi skulle ha den friheten vi har, fremholdt ordfører Jan Oddvar Skisland i sin hilsningstale under markeringen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
– Fredrik Aaros gav det største offet et menneske kan gi, sa ordfører Jan Oddvar Skisland.
– Livet er fullt av kontraster
– Så er livet fullt av kontraster, og så er det kanskje viktigere enn noen gang å ta inn over oss hvor verdifulle verdier vi har i vårt samfunn, og også hva det har kostet, og hva enkeltpersoner har bidradd med, la ordfører Skisland til.
– Han gav det største offer et menneske kan gi. Vi kan og må fortelle historien i takknemlighet og minne hverandre om å stå vakt mot tankegods som igjen kan bli en trussel mot oss som samfunn og mennesker.
– Jeg vil takke alle som har bidradd for å sikre den heder som en stor og viktig mann fortjener. I takknemlighet og ærbødighet, sa Skisland før han la ned en blomsterbukett ved bronserelieffet av Fredrik Aaros.
Vedtatt i september 2019
Avdukingen markerer avslutningen på et solid stykke arbeid gjort av ildsjeler i Søgne for å hedre krigshelten Fredrik Aaros.
Søgne kommunestyre vedtok 26. september 2019, etter innkommet forslag, at krigshelten Fredrik Aaros ble hedret, og en komite ble nedsatt, bestående av Jostein Andreassen, Magne Haugland, Tom E. Løchen, Reidunn Ravnevand Nilsen, Tone Pettersen, Stein Tore Sorthe og Ole Johan Sverdrup.
Er plassert på strandstien på Åros
Komiteen anbefalte at Kristiansand kommune satte opp et relieff i bronse av Aaros på Sandefjellet på Årosstranda. Det var fra dette stedet at Fredrik Aaros sammen med Alf Reidar Stray fra Arendal og to andre dro i seilbåt til England i juni 1940. Stedet hvor relieffet skal settes opp ligger godt synlig til like ved Åros Camping og strandstien Høllen-Åros går forbi stedet.
Kristiansand kommune bevilget, sammen med Søgne og Greipstad sparebank og Christianssands Sjømandsforening, midler til utforming og støping av relieffet. Det er kunstneren Erik Pirolt som har utformet relieffet. Pirolt har tidligere utført det storslåtte Krigsseilermonumentet i Mandal sammen med Stian Pollestad. Jan Sverre Hageland i Mandal har stått for støpingen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Ordfører Jan Oddvar Skisland, nevø av Fredrik Aaros, Ole Johan Sverdrup og stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan under avdukingen.
Forestod avdukingen
Det var stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan som fikk det ærefulle oppdraget med å forestå selve avdukingen. Grøvans far var selv sterkt delaktig i motstandsarbeidet under 2. verdenskrig.
Relieffet som er på 70 x 100 centimeter har følgende tekst:
MOTSTANDSMANNEN
FREDRIK AAROS
11.1.1911 – 12.8.1943
HAN DRO I JUNI 1940 MED SEILBÅT FRA ÅROSSTRANDA TIL ENGLAND.
BLE TELEGRAFIST I KOMPANI LINGE OG TOK SITT EGET LIV DA HAN
UNDER RADIOSENDING I LYNGDAL BLE OMRINGET AV TYSKE SOLDATER.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Ole Johan Sverdrup, her med sin Hildegunn, med en sterk og rørende hyllest til sin onkel, Fredrik Aaros.
En sterk og nær hyllest
Fredrik Aaros var onkel til Ole Johan Sverdrup, og Sverdrup mintes sin onkel i en sterk og nær prolog på denne måten:
«Kjære onkel Fredrik.
Du gav alt for Norge. Du gav ditt dyrebare liv for at dine motstandskamerater ikke skulle bli tatt.
Et alt for kort liv du fikk. Født i 1911, av norskamerikanere, og med din far som du alltid var med. Dere snakket engelsk når dere jobbet på Åros-farmen, om Amerika og verdenspolitikk.
Som storebror, du var raus og snill. Forvalter Gudrun, Olav og lillesøster Borghild.
Telegrafist- og skippereksamen det ble. Sjøen ventet, det var så mangt å se.
Da krigen nådde Norge i april 1940, du handlet resolutt. Vi som nasjon skal få de tyske okkupasjonssoldatene ut, og kjempe til siste slutt.
Du seilte fra Åros-strand i juni 1940, og tenkte «Jeg kan ikke vente». Over Nordsjøen det kunne bli alvorlig vær. Det fikk bære eller briste. Fredrik ville til England for å bli militær.
I Skottland var Fredrik i den norske hærstyrkens militærpoliti, og i marinen var du på jageren «Mansfield» for å verne konvoier mot tyske ubåter og deres tyranni.
På Kompani Linge du tjenestegjorde som telegrafist. Over radiosenderen du døde. Så uendelig trist.
12. august 1943 på Rudjordsheia i Lyngdal tok fenrik Aaros sitt siste åndedrag. Du brukte lynraskt din skarpe kniv. Gestapo ville ha en levende fange, men Aaros valgte å ta sitt eget liv.
Du er grunnen til at vi står her i dag. Onkel Fredrik har gitt mitt liv næring. Ditt liv har vært en mening. Du har gitt oss lærdom, klokskap og krefter. Nå vil ditt ansikts relieff for alltid stå her å minne kommende slekter. Takk for din kamp mot ondskapen og ditt offer for et fritt Norge.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Hans Fredrik Grøvan forestod selve avdukingen.
En ekte krigshelt
I sin tale redegjorde Grøvan for Aaros` krigsinnsats:
Johan Fredrik Jakobsen Aaros ble født 11.1.1911 på gården Åros i Søgne. 17 år gammel dro han til sjøs, og tok etter hvert både telegrafist-, styrmanns- og skipperskole. Sammen med tre andre dro han i seilbåt til Grimsby i England i juni 1940 for å slåss mot nazismen. Her gikk han inn i den norske hærstyrken i Dumfries, hvor han var MP i fire måneder.
I oktober 1940 gikk Aaros inn i Den norske marinen og tjenestegjorde om bord på jageren «Mansfield». Oppgaven jageren hadde var å hindre at tyske ubåter angrep tansatlantiske konvoier. Som mannskap på «Mansfield» var Aaros med på raidet i Øksfjord 11.4.1941.
Sommeren 1941 ble Aaros med i den frivillige spesialstyrken Norwegian Independent Company no. 1, som senere fikk navnet Kompani Linge. Etter spesialtrening ble han i desember 1941 sendt til Ålesund for å lære opp telegrafister.
I februar 1942 var han på vei til Sørlandet med en sender i ei shetlandsskøyte, men kom ikke til land på grunn av havis. På vei tilbake ble skøyta angrepet av et tysk jagerfly som an klarte å skyte ned.
Høsten 1942 ble Aaros bedt av Odd K. Starheim om å være med på kaper-operasjonen Carhampton ved Flekkefjord. Operasjonen mislyktes, og Aaros og resten av styrken måtte ligge i dekning på Hekkfjellet i Eiken i en måned.
Da styrken prøvde å komme seg tilbake til Shetland, fikk Aaros ordre om å bli igjen på Rudjordsheia i Lyngdal for å operere en illegal radiosender. Sammen med Linge-karen
Tor Hugo van der Hagen og Johan Vegge i Kvås, opererte Aaros senderen fra 20. mars til den fatale dagen den 12. august 1943.
Sommeren 1943 peilte Gestapo inn senderen, og 12. august ble Aaros omringet av tyskere under sending. Han valgte å ta sitt eget liv ved å skjære over halspulsåren med en tollekniv, for å unngå tortur på Arkivet og dermed røpe et stort motstandsnettverk.
Liket av Aaros har aldri blitt funnet. Post mortem ble han tildelt St. Olavs Medaljen med ekegren.
På Rudjordsheia i Lyngdal der Aaros tok sitt eget liv, har hans navn blitt hugget inn i en stein og det har ved runde tall blitt holdt minnemarkeringer. Ved 60-årsmarkeringen i 2003 talte Gunnar Sønsteby og omkring 1 000 mennesker hadd tat seg den timelange bratte turen inn på heia.
En egen æresvakt for å hylle Fredrik Aaros.
