Ved Søgne hovedkirke ble sju falne fra andre verdenskrig hedret. Per Tomas Govertsen minnet om hvilken høy pris noen måtte betale for vår frihet.
Tekst og foto Anne Gunn Pedersen
– Sju mennesker fra Søgne, som for Norges fred slo leir, sa Per Tomas Govertsen.
– Sju mennesker i alderen 18 til 53 år som aldri kom hjem igjen til Søgne.
Én var nygift, og én omkom på sin fødselsdag, bare 21 år gammel.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Tok sitt liv
Govertsen poengterte at vi som lever i Norge i dag kanskje ser lignende scener på film, for å få en anelse om hva de gikk gjennom.
– Men vi ser disse scenene uten smerten og redselen som disse karene kjente både fysisk og psykisk, på havet, med konstant frykt for å bli torpedert, eller på land med farlige operasjoner for å bekjempe okkupasjonsmakten, sa han videre.
Govertsen fremhevet Johan Fredrik Jakobsen Aaros som et spesielt eksempel på krigshistoriens aller størst helter. Som medlem av Lingkompaniet og delaktig i flere farlige operasjoner, ble han tatt til fange av tyskerne. Før dette skjedde hadde 33 år gamle Johan Fredrik gitt beskjed om at han ville gjøre kort prosess dersom han ble tatt, av redsel for å røpe informasjon som kunne føre til at flere led samme skjebne. Han tok derfor sitt eget liv rett foran øynene på de tyske soldatene.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Sår på kropp og sjel
For Per Tomas Goversten er et annet av navnene på minnestøtten spesiell. Han fortalte at Peder Sigurd Govertsen var søskenbarn til bestefaren, men mistet livet kort tid etter at han hadde giftet seg.
– Han jobbet på et lasteskip som ble torpedert i 1943, og kona fikk aldri sin mann tilbake. Hun ble en av mange kvinner som måtte bære store byrder alene, sa han.
– Men freden kom tilbake til Norge i 1945, vi kunne fritt bevege oss igjen og vi fikk tryggheten tilbake. Kanskje er det nærmeste vi kommer en slik følelse det vi vil kjenne på når pandemien en dag har forlatt oss?
Per Tomas Govertsen ønsket også å sende en ekstra tanke til de som kom hjem fra krigen i levede live, men med store sår på kropp og sjel.
Artikkelen fortsetter under bildet.
– Dessverre ble freden og friheten for mange et fengsel fordi de levde videre med opplevelser fra fengsel og tortur i fangeleirene, sa han og la til:
– De betalte en høy pris og led i det stille sammen med familien. Økonomisk kompensasjon uteble for det de hadde ofret, en skam for Norge. Heldigvis er i ettertid mye rettet opp i forhold til krigsseilerne.
Han rundet av sin tale med ordene fra siste vers i nasjonalsangen:
Ja, vi elsker dette landet, som det stiger fram
furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet det av nød til seir, også vi, når det blir krevet
for dets fred slår leir.
Et symbol på evigheten
– Krigshistorie minner oss om hvor viktig fred er for et godt liv. Vi har alle et ansvar for å skape fred gjennom dialog, respekt og forståelse for hverandre. Slik bevares freden, sa han før kransen ble lagt ned ved bauatsteinen ved Søgne hovedkirke
– Som et symbol på evigheten. De sju vi i dag hedrer tapte livet i krigen, men de vant vår frihet, sa Per Tomas Govertsen. Så leste han opp navnene på de sju, fulgt av ett minutt stillhet.
Søgne musikkorps spilte Ja vi elsker for et lydhørt publikum.
