Selv om vaksine tydeligvis ikke beskytter fullt ut mot omikron, må verden gå videre for de vaksinerte. Og kulturlivet må få leve igjen!
Harald Furre, ddministrerende direktør, Kilden teater og konserthus
Engasjementet for å oppheve skjenkestoppen er stort i disse dager. Dessverre er det færre som engasjerer seg for å åpne kulturarenaer. Orkester- og teatersaler har i pandemien i svært lite grad vært arenaer for smittespredning. Likevel rammes vi hardt av tiltakene. Innføring av koronasertifikat må på plass nå!
Pandemien er urettferdig. Som å rulle terningen i ett brettspill er det tilfeldighetene som avgjør om man blir berørt, eller ikke. Noen bransjer har opplevd omsetningsrekorder, mens andre har blitt rammet fra første tiltak. Kilden er en av landets største musikk- og scenekunstvirksomheter, og selv om vi har klart oss greit økonomisk gjennom to år med tiltak og nedstengninger, er kultur mye mer enn tall i et regneark. Det har blitt planlagt, forberedt og produsert innhold av engasjerte kunstnere og kulturarbeidere som enda ikke har blitt vist for publikum. Det tærer på. Vi får ikke utført vårt samfunnsoppdrag.
Som eneste europeiske land innførte norske myndigheter nasjonal skjenkestopp, rett før julebordsesongen satte inn for fullt. Nå samler utelivsbransjen seg over hele landet og ønsker muligheten til åpne kranene igjen, et opprop vi i Kilden har stor sympati for. Samtidig må vi minne om at kulturbransjen er slitne av å produsere opp innhold som må spilles for tomme saler, eller enda verre, aldri spilles i det hele tatt. Regjeringen må snarest mulig la oss åpne dørene til landets kulturinstitusjoner, store som små. Eventuelle tiltak må være målrettede, vi kan ikke gå videre med nok en bred og ukritisk nedstengning av kulturbransjen uten å vite at tiltakene har nevneverdig effekt.
Folk trenger, kanskje mer enn noen gang, møteplasser hvor vi kan dele opplevelser. Det har vært tungt å starte et nytt år med restriksjoner, men vi prøver å finne lyspunkter i en krevende hverdag i stadig endring. Motivasjonen er alltid å kunne invitere til nye opplevelser så snart restriksjonene er opphevet.
Uansett om det er snakk om en liten enmannskonsert på den lokale puben eller om det er et fulltallig symfoniorkester i konsertsalen på Kilden, er det et støtteapparat av fagfolk rundt. Også for kulturbransjen er forutsigbarhet viktig, og med stadige endringer står vi i fare for å miste både fagfolk, motivasjon og ikke minst publikums tillit.
Kompetansesenteret Brak laget nylig en oversikt over nåværende og tidligere tiltak. Listen er like lang som den er forvirrende. Stadige endringer i antall publikummere, sittende eller stående, med eller uten alkohol, er et sannhetsvitne på hvor vanskelig og utmattende det er for bransjen å navigere i et stadig skiftende smittevernslandskap. Det føles som om man trekker kortet “Rykk tilbake til start” i brettspillet Monopol, bare for å oppdage at “Start” har endret plassering og spillereglene har blitt byttet ut.
Forsvinnende få smittetilfeller kan spores til kulturarrangementer med smittevernstiltak, og da kan man spørre seg om det ikke er på tide å gi bransjen lov til å gjøre det den kan best? Nemlig lage kulturarrangement for publikum i trygge omgivelser.
I Stavanger er det allerede politisk flertall for å innføre koronasertifikat slik at kultur og uteliv kan åpne opp igjen, men det lar seg ikke gjøre uten støtte fra nasjonale myndigheter. Jeg støtter politikerne i Stavanger fullt ut. Selv om vaksine tydeligvis ikke beskytter fullt ut mot omikron-varianten, må verden gå videre for de vaksinerte. Og kulturlivet må få leve igjen!
