Vi har et svært spennende og viktig kulturprosjekt her i Søgne som faktisk er oppkalt etter en av de største personligheter her i landet, nemlig Fridtjof Nansen. Intet mindre. Oppdager i verdensformat, tenk på hva han gjorde under hungersnøden i Russland og for ikke å snakke om – hvordan hadde det gått under forhandlingene med Sverige i 1905, hadde det ikke vært for Nansen? Studér det, så vil du se, hans tyngde ble utrolig viktig på vektskåla for at dette gikk bra. Så et godt navn, det har prosjektet!
Av Jostein Andreassen
Tormod Vallesverd, vår erfarne entusiast innen kystkultur, fikk en dag øye på ei flott skøyte som bare lå ved Høllebrygga, «Grepan Jr.» het den. Den bare lå der. Hvem var eieren, mon tro?
Det viste seg at det var en fra Søgne som drev med reketråling, Frode Jensen. Han hadde kjøpt den fra Gjeving ved Risør. Siden hadde han, da han investerte i en større båt, solgt den til søgningen Carl Fr. Aamodt. Og han hadde i sin tur også etter hvert, investert i et større fartøy.
Ei Risør-skøyte
Skøyta var veldig pen. Den var ei Risør-skøyte, den sier sannelig ikke så lite, og det var den siste derfra som var bygd med krysserhekk og av eik. Skuta var nå «strukturert», dvs. den skulle egentlig kondemneres fordi «grunnkvota» som hørte til, var solgt videre.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Skøyta ”Grepan Jr.” ved Høllebrygga.
Skuta var helt topp utstyrt med moderne trål, alt var tilbake av teknisk utstyr og den var godt vedlikeholdt. Det var virkelig for galt at en slik flott og interessant skute skulle bare gå til grunne, mente Tormod.
Stiftet forening og søkte om tillatelse
Den var til og med bygd av båtbygger Gregersen i Risør. Ved hjelp av Carl Fredrik Aamodt fikk Tormod et råd om å starte en forening og deretter søke Fiskeridepartementet om han kunne overta båten. Foreningen ble stiftet; Fritjof Nansens Venner, med formål om å ta vare på «Grepan Jr». Den er særegen for landsdelen, formålet med foreningen er vedlikehold, reparasjon, å formidle gammel båtbyggerhåndverk, å formidle tidligere fisketradisjoner som ble drevet med disse skøytene fra ca. 1930 og til i dag. Og heldigvis, Fiskeridepartementet sa ja.
Dermed ble foreningen «Fridtjof Nansens venner» registrert i Brønnøysundregisteret. Det bør nevnes at Carl Fr. Aamodt er svært interessert i prosjektet.
Tormod har siden tatt en del turer ut i skjærgården med venner, spesielt interesserte og folk han har invitert, noen som ikke så ofte kommer seg på sjøen.
Sammenkomster
Videre har Tormod, godt hjulpet av sin Britt og sammen med styremedlem Sivert Follesøe, arrangert sammenkomster, første gang hjemme der en rekke fiskeveteraner har vært invitert, til fiskemåltid og med emne «Makrell – og håbrann-fiske». Gammel historie, tradisjoner, fiskemetode, utstyr nå og da”. Tore Hæstad fra Høvåg fortalte. Imponerende kunnskap og erfaring samlet på ett sted, da. En av dem, Per Kristoffersen fra Flekkerøy, er trofast med, 97,5 år gammel!
Neste møte var på Høllen Vest: Her fikk vi høre om utstyr vedr. reketråling, helt fra begynnelsen på 20/30-tallet og opp til nå, det første ved veteranen Ove Pettersen, det siste ved Frode Jensen og begge flinke formidlere – det ble en historie om utviklingen fra en eneste liten trål til nå Frode som fisker med fire reketråler på en gang. For en utvikling! Her var det også samlet en god del folk, gamle veteraner og folk som driver nå, søgninger, Flekkerøy-folk og atskillige andre, like fra Sandøya i øst til Lista i vest! Litt av en forsamling, og de syntes åpenbart det var gøy å treffe likesinnede, praten gikk livlig! Det så ut til at snittene og blaudkaga smakte, slikt serveres jo hver gang. Kom ikke her!
Godt besøk
Neste møte var også på Høllen Vest: Da kom hele 31 personer. Bjarne Rogan, professor fra Oslo og som har hytte i Skarpøya, foredro om torskefiske med pilk på Revet som han selv hadde vært med på noen ganger. Han fortalte om Sørlandsklippfisken, om Hidra i den forbindelse, Lillehavn, Svinør, Åvik, Ålo – og også Stølen i Søgne.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Superveteran og fisker, etc., Per Kristoffersen, 97,5 år og fra Flekkerøya, forsyner seg av bløtkaka.
Det var spennende! Rogan var en flink foreleser og imponerte til og med fiskerne med sin kunnskap. Geografien og forholdene på bunnen av Nordsjøen kunne han også. Rogan har også skrevet bok som nylig kom ut om dette emnet, der han også tok med historien om hummerfarten til Frankrike på 1930-tallet som så mange søgninger var involvert i: «Kapitler fra Nordsjøens historie» (2023).
Verdifull for ettertiden
Så nå venter vi bare på neste møte! Imens, les litt i boka «Søgne før og nå2 (1982) bind 2, «Fiske- og redskapsutvikling i Søgne», side 263-316. Nå er alle informantene borte, og denne store artikkelen framstår som svært verdifull i ettertid. Det var forresten Tormod sammen med Gerd Lillan Olsen og Arthur Kjær som tok initiativ til og gjennomførte den store utstillingen om Søgnes kystkultur på Biblioteket i 1975. En kan godt si at det ble starten på å samle inn informasjon og videreutvikle de rike tradisjonene vi har i Søgne vedr. kystkultur. Det kunne skrives en stor artikkel over hva som siden er blitt gjort. Tormod har i grunnen holdt på med dette siden, nå er det «Grepan Jr.» og vennene omkring den det gjelder.
Aktive fiskere, veteraner og spesielt interesserte for fiskeryrket fra hele landsdelen samlet på Høllen Vest til foredrag og festlig samtale.
