– Kvinnedagen 8. mars er en av våre yngste merkedager. Den har utgangspunkt i at kvinner krevde å være med å delta i Europas fremvoksende demokratier og ha stemmerett. Den internasjonale kvinnedagen ble vedtatt på den andre internasjonale, sosialdemokratiske kvinnekongressen i København i 1910. Den skulle først og fremst være en agitasjonsdag for kvinners rett til å delta i valg, forteller religionshistoriker og forfatter Helene K. Næss.
Fritidsnytt har snakket med Helene om kvinnedagens historie. Helene Næss bor i Oslo, men har vært i Søgne nesten hver sommer fra hun var liten. Farmoren kjøpte et lite småbruk på Bastholmen i 1957, hvor de ferierer, så hun kjenner Søgne fra sommermånedene her.
Hun er forfatter og frilanser med hovedfag i religionshistorie og har interessert seg mye for årstidsritualene våre og symbolikken i ritualene, og skrevet boken Årets Ritualer, fester og merkedager. Hun er barnebarn av filosofen Arne Næss.
Stemmerett for kvinner
– Allerede året etter kvinnekongressen, i 1911, ble det holdt store stemmeretts-demonstrasjoner i flere land, forteller Helene.
– Det tok ikke mange år før europeiske kvinner fikk gjennomslag for sitt krav om stemmerett, et krav som hadde vært en hovedsak for borgerkvinnenes kamp. Finland, hadde allerede innførte allmenn stemmerett for begge kjønn i 1906. Norge kom først etter kvinnekongressen, i 1913. Så fulgte Danmark i 1915, Tyskland i 1918, Sverige i 1919, USA i 1920 og Storbritannia i 1928. Før andre verdenskrig var allmenn stemmerett innført i de aller fleste vestlige land.
Kvinnesak og radikale bevegelser
– I tiden før og etter andre verdenskrig var kvinnedagen sterkt knyttet til arbeiderbevegelsen og den kommunistiske bevegelsen. Her hjemme fungerte den som en markering for venstresiden i norsk politikk. Fra og med 1921 var det Arbeiderpartiet som arrangerte markeringene. Dagen ble nært knyttet til arbeiderkvinnenes rettigheter. På denne tiden var splittelsen mellom deres interesser på den ene siden, og borgerkvinnenes interesser på den andre, en fast del av tematikken rundt 8. mars. Etter depresjonen i 1929 forsvant feiringen i en del år, forteller historikeren.
Ny giv i kvinnedagen
– I Norge ble markeringen av kvinnedagen tatt opp igjen etter krigen av Norsk Kvinneforbund. Men først med 68-opprøret ble 8. mars igjen ble plassert på den internasjonale dagsordenen. Da var det mer generelle og sterkt samlende krav om likestilling. Det gjaldt likestilling i forhold til menn i ulike økonomiske og sosiale sammenhenger.
Demonstrasjonstog på kvinnedagen
– I 1972 ble det første store 8. mars toget arrangert i Norge. Etter det var det demonstrasjonstog på kvinnedagen utover hele 70-tallet. Året 1978 gikk inn i historien som et høydepunkt, da det etter sigende gikk over 20 000 kvinner og menn i demonstrasjonstog på ulike steder i landet. På 1980-tallet sank imidlertid engasjementet igjen, forteller hun.
– Kvinnedagen har, som sagt, opp igjennom historien blitt brukt til å debattere og kaste lys over ulike former for undertrykkelse. Det gjelder undertrykkelse som rammer kvinner eller er knyttet til kjønn, forteller hun.
– De ulike parolene som preger toget år for år har fulgt den generelle samfunnsutviklingen tett. Samtidig har det også vært ulike motsetninger og interessekonflikter innad i den bredere kvinnebevegelsen, mener historikeren.
Kvinnedag med nye temaer
– I vår multikulturelle virkelighet er markeringene gjenopptatt, sier hun. Utgangspunkt har vært å sette innvandrerkvinners situasjon på dagsordenen. En annen sak er den raske utviklingen innen medisinsk teknologi. Den gir grobunn for en rekke verdikonflikter i forhold til veivalg, knyttet til både reproduktive rettigheter og kjønnskorrigerende operasjoner.
– Dette er temaer på den internasjonale kvinnedagen nå for tiden. Det gjelder både i Norge og internasjonalt, sier hun. I 2019 ble det satt en ny rekord. Da gikk over 14 000 i tog bare i Oslo, mens mange flere tusen fulgte på i landets største byer. Dette oppmøtet er et sterkt vitnesbyrd om en ny bølge av engasjement. Et engasjement knyttet til problemer vedrørende kvinner og kjønn, sier hun.
Den internasjonale kvinnedagen i dag er en feiring av hvor langt vi er kommet innen likestilling, og markering av at det fortsatt er mer igjen.
