Et spennende sagbruk. Hyggelige folk! En modig mann som malte korn ulovlig for Søgne-folk i mørke krigsnetter. Bygdas eneste klesklypefabrikk. Og så brannbil!
Av Jostein Andreassen
En sentral mann i det «gamle Søgne», det var Hans Tag Hansen. Han bodde i et murhus på Leire sag og mølle, cirka 200 meter sør for Leirebrua. Både mann og hus er borte nå. Hans Tag, som vi alltid bare kalte ham, levde fra 1917 til 1988. Boligen ble revet på 1990-tallet til fordel for to små koselige trehus, i det ene bor kona Ingebjørg, i det andre sønnen Rolf med sin Anne.
Tømmer
Vi smågutter syntes Hans Tag var en spennende mann. Ikke bare var han snill og imøtekommende, han drev sagbruk, og det var morsomt å se på når han gjorde store tømmerstokker om til planker og bord. Noen ganger fikk vi hjelpe til litt også, alle disse materialene som saga spydde ut, skulle jo lempes opp på lastebilen hans (K-1954) som stod og ventet like ved. Dessuten kom jeg til stadighet til Leire på sykkel for å hente hjem en sekk med sagespon. Som bondesønn hadde jeg nemlig fast jobb med å gjøre rent i hønsehuset. Sagesponen ble spredt ut over de rengjorte golvene, og det var alltid koselig når hønsene kaklet fornøyd og viftet med fjærene i all den deilige sponen. Gode barndomsminner, også den hyggelige måten jeg ble mottatt på av folkene på Leire sag, der eldstesønnen i huset, Arne, var min klassekamerat og gode venn.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Begynnelsen på saga
Hans Tag Hansen var sønn av den foretaksomme Severin Hansen (1882-1968). Ikke bare hadde denne skaffet seg bygdas første bil, han stod blant mye annet også for byggingen av Kaffistova og Den ”flydannes” kafeen nede på Lunde. I 1917 bygde han sagbruk og mølle i elvekanten nedenfor gården sin på Leire. På denne måten var det lett å få tak i tømmer, både fra elva og det som var slept inn fra sjøen. Men siden bygningene var reist under 1. verdenskrig, ble de veldig dyre. Det kostet hele 45.000 kroner å bygge mølla. Dessuten var lønnsomheten liten. I 1926 malte Leire mølle for eksempel 25 tonn hvete, 10 tonn rug, 5 tonn bygg og 60 tonn havre. Inntektene dette året var 3.250 kroner, derav 1.000 kroner til arbeidshjelp. Når renter og avdrag på lån var betalt, ble det ikke mye igjen av fortjenesten.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Klesklypefabrikken
I de harde 1930-årene var Gunnar Dahl og hans to brødre rammet av arbeidsledigheten. De leide da et lokale på mølla og startet klesklypefabrikk. Det meste av produksjonen ble eksportert til England. Etter noen år ble denne virksomheten lagt ned og maskinene solgt til Bergen.
Sønnen overtar
I 1939 overlot Severin Hansen Leire sag og mølle til sønnen Hans Tag. Da var han bare 22 år. Egentlig hadde han tenkt å bli elektriker, men bestemte seg likevel for å overta etter sin far. Anton Dahl kausjonerte (gikk god for) den store pengesummen på 12.000 kroner som var kjøpesummen. Her på Leire bestyrte deretter den unge mannen så vel saga som mølla og ei korntørke. Han drev også mottaksstasjon for roefrø som bøndene kunne levere til rensing. (Roe er en rotvekst med store blader som dyrkes til dyrefor. De var svært vanlige å se på jordene i Søgne før.) Jo, Hans Tag var en spennende mann. Han vil jeg presentere nærmere i en egen artikkel i neste nummer av Fritidsnytt, da ikke minst hans innsats for sine sambygdinger under de vanskelige krigsårene. Dette hadde vi gutter som vokste opp i 1950-årene nok hørt om. Men vi syntes det var enda mer spennende med den bilen som Hans Tag var sjåfør på: Brannbilen!
Materialene til dette huset var de første som ble skåret på Leire sag etter krigen. Tømmeret hadde en lang vei: Det ble hogd i Frøyslands-skogen vest i Søgne. Etter at hest og mann hadde besørget det ned til Trysfjorden, dro en motorbåt det ut derfra og langt om lenge opp Lundeelva. Deretter ble det heist opp til saga. Huset tilhørte Knut Brunvatne og stod på Tangvall fram til ca. 1974 omtrent der som Søgne Blomster er nå. (Bilde fra Norges bebyggelse.)