I et yrkesliv preget av endringer og et økende behov for å ha rett og god kompetanse, blir det stadig mer aktuelt å skulle oppdatere fagkompetansen. Odd-Inge Johannessen fra Søgne har tatt sitt tredje fagbrev!
Av Ivar Eidsaa
– Jeg ble ferdig med eksamen i våres, og har nå fått fagbrev innen kontor og administrasjonsfag, forteller Odd-Inge Johannessen.
Han arbeider som daglig leder i Fagopplæring Sør, et opplæringskontor som tilbyr fagbrev for både unge og voksne på tvers av mange bransjer i hele Agder. Hovedområdene er innen industri, service og samferdsel, helse og oppvekst. Bedriften tilbyr også læreplass for dem som er i gang med en fagutdannelse og skreddersyr opplæringen til den enkelte uavhengig av teoretisk og praktisk bakgrunn.
Gikk greit å kombinere med jobb
– Jobben krever sitt. Jeg hadde behov for å oppdatere kompetansen, og har tatt utdannelsen parallelt med jobben i Fagopplæring Sør. Det har gått greit å skulle kombinere, og jeg har brukt kvelder og helger til å lese og løse oppgaver, forteller han.
– Vi ser at arbeidslivet er i endring, og tverrfaglighet er en styrke. Det er stadig behov for å fornye kompetansen og fylle på med ny kompetanse der det er nødvendig for å kunne gjøre den jobben man er ansatt til på en bedre måte. Nå har jeg selv gjennom egen jobb arbeidet med mange som har tatt det et slikt løp, og fant at det fint lar seg kombinere, mener han.
Artikkelen fortsetter under bildet.
– Kan man mer, jobber man bedre
– Det er godt å ha en bedre og bredere kompetansebakgrunn å stå på når de daglige arbeidsoppgavene skal gjøres. Kan man mer, så arbeider man lettere og forhåpentligvis bedre, humrer han.
Pandemien vi står midt oppe i har ført til at mange bedrifter har permittert sine ansatte.
Johannessen sier det å ta en tilleggsutdannelse som gir et fagbrev er mulig å kombinere med det å være permittert.
– Man mister ingen rettigheter i forhold til Nav eller andre offentlige instanser, sier han, og oppfordrer både permitterte og bedriften som har vært permittert til å sjekke ut hvilke muligheter man har for å fylle på med ny kompetanse under permitteringsperioden.
Bilmekaniker og fagskoleingeniør
Johannessen er oppvokst på Vestlandet, og tok i ungdomsårene fagbrev som praksiskandidat i bilmekanikerfaget i 1992. Han valgte etter hvert å hoppe av, og tok et utdannelsesløp som gjorde at han fikk fagbrev som industrimekaniker.
Etter ytterligere noen år tok han teknisk fagskole og er fagskoleingeniør i fagene mekatronikk (et fagfelt som kombinerer mekanikk og elektronikk), samt teknisk fagskole. Senere også ledelse, økonomi og markedsføring på Universitetet i Bergen.
– Utdannelsesløpene har gjort at jeg har kunnet fortsette yrkeskarrieren i fagfelt jeg opprinnelig ikke hadde utdannelse innen. Det hele har gjort at jeg har hatt jobber som jeg har hatt interesse for og når det var nødvendig for å kunne få ny jobb for eksempel som følge av at familien har flyttet, sier han.
Alltid mulig å få til et godt løp
Gjennom årene i Fagopplæring Sør har han sett viktigheten av at arbeidstakeren har den nødvendige kompetansen.
– Arbeidslivet blir mer spesialisert. De som står uten formell utdannelse og erfaring, er gjerne de som først blir sagt opp når arbeidsgiver må nedbemanne eller satser på nye nisjer. Det er alltid mulig å få til et godt løp som gir den nødvendige kompetansen og kompetanseløftet, selv om man som arbeidstaker ikke har noen formell utdannelse fra tidligere, og kanskje har droppet ut av videregående. Jeg har jo gjennom egen jobb i Fagopplæring Sør sett at mulighetene i så måte er mange. Og fyller man på ny og nødvendig kompetanse, kan man som arbeidstaker slippe at arbeidslivet nærmest er over hvis bedriften hvor man arbeider sier opp, legger ned eller blir kjøpt opp, når man selv har passert 50 år. Et løp for å gi seg selv et kompetanseløft passer godt for dem som er fra 30 år og oppover, virkelig, sier Odd-Inge Johannessen.