Via Odd Kindberg har jeg fått tak i dette enestående gamle bildet fra en totalt annen tid. Eieren er Gunn Gjervoldstad i Songdalen. Hun har gitt tillatelse til at jeg bruker det i Fritidsnytt. Det er et postkort, hennes bestemor som tjente på Leire ca. 1905, som var avsenderen.
Av Jostein Andreassen
Opp Lundeheia
En dag kort etter 1900 strevde en fotograf opp Lundeheia til Vester Varen* for å ta et bilde av bebyggelsen på Lunde. Det var bratt, og fotoapparatet var nok stort og tungt. Han tilhørte firmaet AS Stavanger Forenede Fotografer. De reiste rundt og tok slike bilder for salg.
Over hundre år senere var det min tur. Jeg skulle ikke selge bildet, men ha det i bladet vårt for sammenlikningens skyld. Jeg gikk opp bak Tappen og passerte plattingen der to Lunde-gutter (Thomas Leire og Svein Brunvatne) og jeg selv hadde indianerleir. Det var ca. 1960.
Hele skrenten opp til toppen var nå sterkt tilgrodd med eikekratt og vanskelig tilgjengelig. Slik var det nok ikke i den forrige fotografens tid, på andre bilder fra denne tiden ser vi at fjellsidene er helt snaue, sikkert etter mange års sviing og beiting. Dessuten trengte folk mye ved, ikke bare til koking (dette var før elektrisiteten), men til fyring (for eksempel i det huset fra 1887 der undertegnede vokste opp, var det vedovn i alle rom, til og med i soverommene på loftet).
Artikkelen fortsetter under bildet.
Det gamle bildet
På det gamle bildet ser vi Lundeelva slynger seg forbi. De to ”utvidelsene” i elva er Lundehølen (t.h.) og Føssehølen. En del hus er her for anledningen markert med tall:
Nr.1: Nå totalt forandret: T.T. Eikestøls slakterforretning befinner seg her. 2: Ukjent hus i den senere ”Smietomta”. 3: Fins nå. Var posthus i mange år. 4: Fins også nå. Det gamle avlange huset i Gamle Lundevei. 5: Fins nå. Var telefonsentral i sin tid. 6: Totalt ombygd. Nå større leilighetsbygg. Var lenge B. Haugen (kolonialforretning).
Anla plattingen i elva
Før Haugen kom, hadde Sven Lunde butikken. Det var han som i begynnelsen av 1930-tallet forordnet den store plattingen vi nå ser, oppbygd av hogde stein ut i Lundeelva. 7: Fins nå. Den gamle skysstasjonen. 8: Nå Elma (manufakturforretning). Tidligere bakeri. 9: Var opprinnelig privathus. Så legebolig. Etter krigen herredshus fram til 1974. Revet da. 10: Bolighus, revet under krigen da Riksvei 40 ble lagt rett fram østover i stedet for gjennom Gamle Lundevei. 11: Didrik Ditlefsens barkebu, det samme er også bygget som står utenfor nr. 12, som jo er hans våningshus. Like til høyre for 8 er også ei barkebu, tilhørende Andreas Svendsen (nr 10). Eikebark ble hogget opp og brukt til garving. Utenfor er den gamle Leirebrua. Presis midt i bildet ses bygningen som ble til Museet, et gammelt våningshus som ble flyttet i 1913 og står nå tvers over kirka. På bildet kan ses telefon/telegrafstolper. Til venstre for 2 ses den gamle Eigeveien, den ble siden lagt om til der den er nå, med ny bru over Føssa.
En får inntrykk av at Lunde ca. 1900 er en slags bondelandsby, til tross for at stedet da var sentrum i herredet. Her er mange uthus og mindre buer, knyttet til næringsvirksomhet. Ingen biltrafikk nei, det gror gras midt i Leireveien. Hvilke årstid bildet er fra er vanskelig å si, men folk fyrer, røyken kan skyldes at de koker mat på vedkomfyren.
Tilleggsopplysninger
I ”Søgneboka 2”, side 379ff. kan flere av disse husenes framside ses. For eksempel kan du se det samme motivet som det innfelte bildet øverst t.h. på postkortet: Det er anført som hus nr. 6 på oversiktsbildet og i boka fins det på side 394). Nr. 10 på postkortet kan ses på side 415, nr. 12 på side 380 og 421 osv.
På nedturen gikk jeg vestover, mot Kjursdalen (av kjorr = kratt?) og den noe spektakulære stien der. Da kom jeg rett ned på den gamle stemmen, akkurat der terrenget og stien begynner å helle nedover. Den var bygd opp av steiner og betong og har vært brukt til både e-verk og kraft til hakkemaskiner for eikebarken via vannhjul og wire (til barkebua ved nr. 8).
*Søgnedialekt: Vare = varde. Over kirka er imidlertid den aller høyeste toppen av Lundeheia. Ytterst der er en varde som er reist i en gravhaug. Litt nordøst for denne er en oppbygd varde, Auster varen, som står 131 m.o.h. Der går en sti dit fra området ved gravhaugen, som har den beste utsikten.