Han har gitt ut tre bøker om andre verdenskrig og han har vært tilrettelegger og guide på en rekke turer med fokus på det som skjedde på Agder i krigsårene. Det er selvsagt Søgnes tidligere kultursjef, Magne Haugland vi snakker om.
Av Arne Lunde
– Der ute passerte Bismarck og fire andre krigsskip på vei vestover ved 21-tiden den 20. mai 1941, forteller Magne og peker ut over sjøen og mot Herøya. Han står hjemme ved vinduet i huset i Tjønneheia og skuer ut over skjærgården som denne marsdagen er drapert i hvitt etter nattens noe overraskende snøfall.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Historisk tilbakeblikk: Magne Haugland leser opp et par av telegrammene som ble sendt av Fredrik Aaros fra Vågan i Sokndal kommune hvor Carhampton-soldatene lå i skjul før og etter kapringen av D/S Tromøsund.
– Du har vel lest at det var kristiansanderen Viggo Axelssen som observerte skipene fra Vesterveien og som sendte melding til Starheim-senderen ved Flekkefjord om hva han hadde sett. Men det er ikke riktig, det var zoologen Edvard K. Barth som drev med fuglekikking i skjærgården i Søgne som oppdaget skipene og fotograferte dem, forteller han.
– Noen timer tidligere var det nordmannen Ragnvald Roscher Lund i Sverige som fikk gitt britene beskjed om at Bismarck var på vei ut i Kattegat. Det var av stor betydning for den britiske marinen å få rede på Bismarck sine bevegelser på vei ut til Atlanteren hvor slagskipet skulle angripe og tilintetgjøre allierte konvoier. Barth hadde med seg fire hjelpegutter fra Langenes, Arne og Rolf Tobiassen og Ivar og Daniel Langenes. Jeg har intervjuet Daniel om det som skjedde denne maidagen, da de fra Herøya så Bismarck passere. Akkurat nå holder jeg på med en artikkel med tittel «Bismarcks ferd langs norskekysten», legger han til.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Minneplaketten i Rekefjord.
Aktiv pensjonist
Det er typisk for Magne Haugland, han vil til bunns i det som skjedde under krigen.
– Mitt mål har alltid vært å få fram sannheten. Helt siden oppveksten på gård i Lyngdal hvor jeg fikk høre de voksne fortelle om gamle dager, og krigsårene, så har jeg hatt en stor interesse for å dykke dypere ned i historien, forklarer Magne.
De fleste i Søgne kjenner ham som kultursjef, kulturrådgiver og ansvarlig for idrettsanleggene gjennom godt og vel 30 år. Nå er 67-åringen pensjonist, men aktiv er han fortsatt. Synlige spor som han etterlater seg er realiseringen av kultursenteret Søgne gamle prestegård, Sol-skulpturen i rundkjøringen på Tangvall, relieff av krigshelten Fredrik Aaros og hans innspill om flerbrukshall, turnhall og klatrevegg i det nye skoleanlegget på Tangvall.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Trangt: I dette sommerfjøset, tett inntil en loddrett fjellvegg, overnattet 19 norske soldater som ikke ble med på kapringen av D/S Tromøsund. På turen 1. mars i år ble det nedfalte fjøset igjen befolket med 19 karer.
– Det ble en stor overgang å skulle bli pensjonist, å gå fra en travel jobb i kommunen hvor jeg kunne få 25 telefoner om dagen og hvor jeg måtte overholde en rekke tidsfrister. Sånn er det ikke lenger, men jeg har alltid likt å skrive og formidle, og så bruker jeg en del tid på gården i Lyngdal hvor jeg vokste opp. Og nå slipper jeg å forholde meg til tidsfrister, legger han smilende til.
Katastrofal krigsoperasjon
Onsdag 1. mars arrangerte han en tur vestover til Flekkefjord og Sokndal for 43 interesserte med fokus på og i fotsporene til «Operasjon Carhampton». Operasjonen hadde som mål å kapre skip under tysk kommando ved Flekkefjord og føre dem over til England. Operasjonen, ledet av Linge-karen Odd K. Starheim fra Lista, endte i tragedie da kystruteskipet DS Tromøsund, som de til slutt lyktes med å kapre, ble senket av tyske fly på vei over til England om formiddagen den 1. mars 1943. Alle 48 om bord omkom.
På nøyaktig dagen 80 år etter, står 43 mennesker samlet rundt ei minnetavle i den vesle bygda Rekefjord noen mil vest for Flekkefjord og legger ned hver sin rose i respekt for de som måtte bøte med livet. Det var herfra Tromøsund la ut på sin siste seilas.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Rosetog: På den gamle dampskipskaia i Rekefjord ble det delt ut ei rose til hver turdeltaker til å legge ved minnetavla over de omkomne etter at Tromøsund ble bomblet. Det var herfra skipet la ut på sin siste ferd for nøyaktig 80 år siden. I forreste rekke til venstre står Johan Aakre. Far hans, Alf Gunleif, var med i Carhampton-aksjonen.
Tidligere på dagen hadde følget vært innom flere steder som var åsted for dramatiske hendelser, her å nevne, Sirnes og Heskestad jernbanestasjoner, Sokndalstrand og et sommerfjøs i Vågan. Turen ble avsluttet i Jøssingfjord som var åsted for Altmark-affæren noen måneder før den tyske invasjonen 9. april 1940.
Lokal krigshelt
– Skal jeg nevne en lokal krigshelt fra Søgne, så må det bli Fredrik Aaros. Han dro over til England i 1940 for å kjempe mot Nazi-Tyskland. Han ble sendt til Norge på oppdrag fire ganger og ble telegrafist i Kompani Linge og var sentral i Carhampton-operasjonen. Våren og sommeren 1943 opererte han en sender på Rudjordsheia i Kvås i Lyngdal. 12. august ble han overrasket av tyske soldater og valgte å ta sitt eget liv for ikke å røpe motstandsnettverket han var en del av. Aaros har aldri fått en vei eller plass oppkalt etter seg i Søgne, så i 2018 tok jeg initiativ til å få opp et relieff av ham ved Årosstranda, stedet der han la ut med seilbåt over til England sammen med tre andre menn tidlig i juni 1940, forteller Magne Haugland.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Stille stund: I ærbødighet minnes de 48 omkomne på Tromøsund.
Hele historien om Fredrik Aaros er å finne i boka «Dø, om så det gjelder!» som Magne ga ut i 2019. Magne har også ledet flere naturlosturer med opptil 1000 fremmøtte til den vesle hytta på Rudjordsheia hvor Aaros sendte meldinger til England.
I august i år blir det 80 år siden Aaros ga sitt liv i Kvås, og søndag 13.august blir det arrangert en naturlostur inn til Rudjordsheihytta og minnesteinen i regi av historielagene i Søgne og Lyngdal. Her vil det bli avduket ei informasjonstavle om hendelsen som fant sted, forteller Haugland. Han blir selv guide på turen og vil nok en gang formidle denne dramatiske krigshistorien som var i ferd med å gå i glemmeboka.
Produktiv forfatter
«I natt gjelder det!» er en annen bok fra Magnes hånd. Det var hans første bok, den kom ut i 2001. Her er det Operasjon Carhampton og dens leder, Odd K. Starheim, som beskrives detaljert. Den er solgt i 4.000 eksemplarer, et oppsiktsvekkende høyt tall.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Overblikk: Magne Haugland har god utsikt til Søgne skjærgården fra huset sitt i Tjønneheia. For 82 år siden passerte det fryktinngytende slagskipet Bismarck rett utenfor Herøya på vei vestover mot Bergen.
– Jeg brukte 10 år med å samle inn stoff til boka «I natt gjelder det!». Mange tidsvitner var da ennå i live, så jeg var heldig og fikk gjort mange intervjuer i den forbindelse, forteller han.
Tredje krigsboka til Magne handler om de over 100.000 sovjetiske slavekrigsfangene i Norge under krigen. Boka heter «På gjensyn!» og har blitt solgt i nesten 5.000 eksemplarer. Ett av kapitlene handler om ukraineren Ivan Korotja som var nazistenes fange på Møvig, og som for noen år siden var tilbake i Kristiansand.
– Kommer det flere dokumentarbøker fra din hånd?
-Jeg har samlet sammen 10-12 krigshistorier fra Agder, noen av dem nokså ukjente, en om ei kvinne som havnet i «Forgården til Auschwitz» og et par om dem som havnet på den gale siden. Så dersom det legges til rette, så ser jeg ikke bort fra at den kan komme ei bok til.
Skrivefør: Magne Haugland har skrevet tre bøker om krigen på Agder. «Dø, om så det gjelder!» handler om Søgnetelegrafisten Fredrik Aaros som ga sitt liv for sine motstandskamerater og fedrelandet.
