Hobby-ornitolog Vidar Andresen fra Søgne er akkurat hjem fra sjøfugltelling i Hellevika. – Vi har forskjellige områder langs kysten hvor vi teller, og så er det to, tre ganger i året hvor vi teller fugl, forteller han.
Av Vibeke Garmann Johnsen
De var nede i Høllen og kikket også, og der var det faktisk 14 grågås som var kommen allerede, når vi skriver månedsskiftet januar/februar.
– De holder til over i Danmark om vinteren. I milde perioder så trekker de faktisk over ifra Danmark, og så kan de reise ned igjen, hvis det blir for kaldt, sier han.
Det sammen er det med vipene. De kan også komme over her allerede i januar, februar, så skjer det at de får vinteren midt i fleisen. De overvintrer stort sett i Danmark de også, men også i Tyskland og England.
Nå i januar/februar var det en tjeld som holder seg i Søgne. Det er en enkelt ungtjeld. Han sier at det skjer at de overvintrer, for eksempel ser en to som holder sammen ute på øyene.
En ser flokker med stær her også. Den skal jo egentlig komme i april, i store flokker, men det er noen stær som overvintrer.
Sanglerka som er en typisk vårfugl, det kan skje at den også overvintrer.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Vipa. Arten er utbredt i den palearktiske sone og hekker i store deler av Skandinavia, også Norge, der den regnes som fylkesfugl i Rogaland. Arten har ved to anledninger, i 1994 og 2012, blitt valgt til «Årets fugl» i Norge av Norsk Ornitologisk Forening. Vipa har status som nær truet internasjonalt. (Fra Wikipedia).
Om trekket
– En del av de som er typiske trekkfugler de trekker litt vestover til Lista og Jær-området, forteller han.
– Det stryker med en del fugl, hvis de får en lang hard periode og ikke flytter på seg, forteller han.
– Det er ikke mange av trekkfuglene som kommer tilbake nå i januar/februar. Ikke så mange i mars heller.
Trekkfuglene ser en som regel i april og begynnelsen av mai. Det er den beste perioden å studere trekkfugler.
En god del fugl skal nordover, eller de skal opp i fjellet. På våren er trekket mye kortere enn på høsten. De er veldig ivrige etter å komme tilbake til de områdene der de skal forsvare territoriet sitt. Så de er ikke så lenge her, for hvis det er bart for snø vil de opp i fjellet. På høsten derimot, hvis det er mildt og fint og mat å finne, kan de ta seg god tid når de skal sørover.
Hvor ble fuglene av om vinteren
Trekkfugler fugler som årlig trekker mellom hekkeplassene på høye breddegrader og overvintringsplassene på lavere breddegrader. Noen arter krysser også ekvator under trekket.
Det har vært mange teorier om hvor fuglene ble av om vinteren. På Wikipedia fant jeg disse teoriene:
Den greske vitenskapsmannen og filosofen Aristoteles (384-322 f.Kr.) hevdes å ha vært svært opptatt av trekkfugler, men han forsto nok ikke fullt ut hva som egentlig skjedde. Da lerkene, svalene og duene forsvant på høstparten, trodde han nemlig at de gikk i vinterdvale.
I storverket Historia de gentibus septentrionalibus fra 1555 hevdet den svenske erkebiskopen og historikeren Olaus Magnus at svaler trolig overvintret i de frosne innsjøene.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Stær. Arten regnes som en kortdistansetrekkfugl, og den er ofte et kjærkomment vårtegn. Fuglene synger og gjør seg til på hustakene i urbane strøk, i et forsøk på å lokke til seg en make. Fordi det ofte er flere (opp mot dobbelt så mange) hanner enn hunner, er sangen viktig for å holde andre hanner unna. Nominatformen hekker over det meste av Norge, om enn helst bare langs kysten i Finnmark, og den er ikke til stede i de mest alpine områdene våre. (Fra Wikipedia)
Oppklaring eller et bevis på at fugler flyr langt til et annet kontinent, kom først i 1822.En «pilstork» som vendte tilbake fra overvintring i Afrika hadde en afrikansk pil sittende fast i kroppen. Den ble oppdaget i Tyskland i 1822, og er i dag utstilt i Universitetet i Rostock.
Slike storker fikk stor betydning for forståelsen av trekkmønsteret til europeiske fugler. Storken tilhører altså en eksklusiv gruppe med trekkfugler, som krysser ekvator under trekket og derfor opplever en ny vår og sommer to ganger årlig. Ved hjelp av små satellittsendere har forskere avdekket at enkelte individer årlig gjennomfører en trekkdistanse på mer enn 80.000 km!
Trekkfuglene fungerer også som viktige klimaindikatorer, og i senere år har trekkfuglene trukket stadig lenger nordover. Bjørn Olav Tveit i Norsk Ornitologisk Forening (NOF), som også sitter i Norsk sjeldenhetskomite for fugl, bemerket i 2015 at et varmere klima skaper endringer i det naturlige habitatet til fuglene, og at det er disse endringene som utgjør den største utfordringen for fuglelivet.
Sanglerke Den hekker over hele Norge og overvintrer for det meste i Vest-Europa. Den hekker i Norge vanligst på Østlandet og langs kysten til Trøndelag, men mer sparsomt lenger nord. Arten er knyttet til åpent kulturlandskap med kortvokst vegetasjon som beitemark, enger og ren åkermark. Føden består av både insekter og frø. Fugler som hekker i Norge trekker til Vest-Europa, men et fåtall kan overvintre.(Fra Wikipedia)
