Mediamannen Hans-Christian Vadseth er på ingen måte fra Søgne, men sier han trives på alle måter her! I et hus med flott utsikt på Vognsneset ved Helleviga bor han med kone og tre døtre. Her holder han til de dagene han ikke reiser landet rundt og gir gode kommunikasjonsråd i jobben som seniorrådgiver i First House.
Saken står i Fritidsnytt nr 3/påskemagasinet/2025
Fritidsnytt har invitert journalisten, redaktøren, rådgiveren og musikkanmelderen til intervju i Kilden teater og konserthus. Vi lurer litt på hvordan han jobber som musikkanmelder av konserter her, og leverer anmeldelser noe utenom det vanlige.
Helt vanlig er heller ikke antrekket han ankommer i på denne tiden av året. Shorts, joggesko og tykk boblejakke er noe han trives i på hjemmebane, ifølge mannen. Vi skjønner godt det med boblejakka i dag, og at det hjelper på å holde varmen i resten av kroppen.
Hans-Christian trives best i shorts året rundt! (Bildet er tatt i februar)
Mange kjenner sikkert til Hans-Christian fra tiden som redaktør av Fædrelandsvennen, fra 2008 til 2010. Før det var han nyhetsredaktør i VG, redaktør og administrerende direktør i nettavisen E24. Og før det journalist i Fædrelandsvennen, Sunnmørsposten, Dagbladet og VG. Fra 2010 har han jobbet som kommunikasjonsrådgiver og partner i First House. Og i 2023 spurte Fædrelandsvennen om han ville være frilans musikkanmelder for dem.
Bodd i Søgne siden 2008
– Familien flyttet til Kristiansand i 2008, og etter litt research fant vi et nydelig sted i Søgne hvor vi fortsatt bor og trives veldig godt, forteller Hans-Christian.
– Det er 100 meter til sjøen, noen hundre meter til Svensheia og kort vei til fine turer rundt Donevann og Kvernhusvannet. Her har vi hav og hei og en fantastisk utsikt utover havet. Søgne er også ei bygd som er stor nok til mange relasjoner, og et ekstra fint sted nå når det også er en del av Kristiansand, sier han med et stort smil.
Selv er han fra Ålesund, og reiser jevnlig opp for å treffe mor på 94 år. Her har han også en del av sine kunder i dag, i tillegg til mange på Østlandet og i Bergen.
Grundig forarbeid som musikkanmelder
Vi har lest en rekke konsertanmeldelser som imponerer med musikkfaglig kunnskap, skrevet med en god penn som gjør anmeldelsene interessante, noen ganger provoserende og lett leselige for folk flest.
– I forkant av konserten hører jeg på flere innspilte varianter av verkene som skal fremføres. Jeg merker meg hvilke instrumenter som spiller større roller som jeg skal lytte ekstra til. Hjemme har jeg en samling på 3000 CD-er med klassisk musikk, forteller han, og lurer litt på hva han skal gjøre med den nå når det meste er tilgjengelig på Spotify.
Han viser oss sin faste plass på sidegalleriet i Konsertsalen, hvor han har god oversikt over orkesteret, og ikke minst mimikken og ansiktet til dirigenten, forteller han. Hans-Christian har selv fått undervisning i direksjon i både USA og Norge, og vet hva han skal se etter.
Musikkanmelderen har fast plass på venstre galleri, med god utsikt til dirigent og orkester.
Egen erfaring har han også som musiker, cellist i mange år, og har spilt i en rekke amatørorkestre både i Møre og Romsdal og andre steder; Ålesund, Volda, Kristiansund, Molde, Bergen og Oslo.
– Jeg er en ivrig lytter på konserter. I anmeldelsene referer jeg mine egne opplevelser av konserten, men prøver å begrunne dem faglig. Det skal være noe for de som har vært på konserten i det jeg skriver, og også til de som ikke er der. Jeg har glede av å formidle, og synes det er en veldig hyggelig jobb som jeg legger mye arbeid i, sier musikkanmelderen.
Og om noen lurer, så er det selve konserten han er til stede på, og ikke generalprøven, og han leverer til Fædrelandsvennen samme kveld etter konserten.
Redaktøren skal slippe til mange
Hans-Christian har jobbet i 25 år som journalist og redaktør i media, og vi må høre litt om hva han synes var viktig i jobben som redaktør.
– Media er primært en arena for andre. Her skal redaktøren slipp til så mange som mulig for å ta inn ulike aspekter, da fungerer media best, mener mediemannen.
– I mediehuset Fædrelandsvennen hadde redaktøren tradisjonelt en stor plass, og var en profil for avisen da jeg tok over. Jeg ønsket som redaktør å være mer en tilrettelegger for journalister og eksterne, så mange slapp til. Her ser det ut til at redaktør Eivind Ljøstad har tatt tankegangen videre på en veldig god måte. Det er imponerende hvordan unge skribenter får plass og Fædrelandsvennen rekrutterer en del unge lesere, noe som er krevende og viktig fremover, mener tidligere redaktør.
På den andre siden av media
Fra jobbene som journalist og redaktør i mange år gikk Hans-Christian i 2010 over «til den andre siden», som kommunikasjonsrådgiver.
– Som rådgiver får jeg benyttet min erfaring og kompetanse fra media. Noen bedrifter kontakter meg når de ønsker å komme i media, andre når de «er i media» og ønsker råd. Enkelte ganger kommer saker noe «galt ut», og da er det viktig å få fram det som faktisk har skjedd. Her gir jeg også kunder kunnskap om hvilke rettigheter de har overfor media. Noen bedrifter trenger også hjelp til krisehåndtering, til å lage en kommunikasjonsstrategi, eller råd i situasjoner der verdier skal forvaltes både for børsnoterte og privateide selskaper, forteller seniorrådgiveren.
Media før og i dag
Vi må selvsagt høre litt hva han mener om media og utviklingen til i dag, og her kommer svaret punktvis fra kommunikasjonsrådgiveren:
– Svaret er ja, media har endret seg veldig de siste årene.
Punkt 1 er organisasjonsmessig. Da jeg var redaktør i VG var det over 200 medarbeidere i redaksjonen. I dag er det langt under 100. Da jeg begynte i Fædrelandsvennen var det 160 ansatte, i dag kun en tredjedel. Og færre folk skal gjøre like mye og mye mer. I dag skal en journalist skrive, ta bilder, gjerne lage en video og publisere i flere kanaler. Det er krevende, og jeg er veldig glad jeg ikke er journalist i dag, sier Hans-Christian.
Punkt 2 er at alt går mye fortere. Journalister har mye kortere frister og skal levere på mange plattformer veldig kjapt.
Punkt 3 er utfordringen med sosiale kanaler som tar mer og mer over kommunikasjonen i samfunnet. Det er en total endring, som øker krav og forventninger til de redaktørstyrte mediene for å nå gjennom med faglig godt arbeid.
Fan av Fædrelandsvennen
– Her synes jeg Fædrelandsvennen har gjort en banebrytende og imponerende omstilling i det norske mediesamfunnet. De var først ute i Schibstedkonsernet med testing av brukerbetaling, et dristig prosjekt som fungerte, og har krevd en stødig leder, som redaktør Ljøstad. Som du skjønner er jeg stor fan av Fædrelandsvennen, sier mediemannen.
Fritidsnytt og N247 gir felles referanser i lokalsamfunnet
Vi lurer også på om han er fan av Fritidsnytt og får et hyggelig svar.
– Noe av det hyggelige jeg får i postkassa er Fritidsnytt. Der er det alltid noe å lese. Lokalstoff er limet i nærsamfunnet. Nå når Søgne og Songdalen Budstikke er lagt ned, så er det N247 og Fritidsnytt som fungerer som limet i bygda, og vi som bor her får felles referanser med det vi leser.
Tips og råd til bedrifter i Søgne, Greipstad og Finsland
Seniorrådgiveren i First House har ingen kunder i Søgne, Greipstad og Finsland, men han gir gjerne noen gode råd til bedrifter her i Fritidsnytt.
– Noe av det viktigste er å ha orden i eget hus, som vi sier. Det er et grunnprinsipp for god medieomtale, og har også noe å si for hvordan vi blir oppfattet av kunder, mener seniorrådgiveren.
– For meg er det viktig at en leverandør er blid og hyggelig, og gjør de de skal, og at regningen ser ut som avtalt. Da går jeg igjen til denne leverandøren, og jeg deler gjerne min gode opplevelse med andre jeg møter. Her har jeg flere eksempler på gode leverandører i Søgne, som jeg alltid bruker på grunn av god service og vennlig levering. Lokale bedrifter gjør gjerne også det lille ekstra, og jeg mener det er viktig å handle lokalt, sier han, og trekker fram Try rør og Elon på Tangvall som gode eksempler, hvor han er fast kunde.
Det siste er at lokale selskaper lever i symbiose med nærmiljøet. De som er synlige som sponsorer, støttespillere og ressurser blir ofte bedre lagt merke til og får bedre omdømme.
Pendlet i 15 år fra Søgne
– Jeg vet aldri hvordan arbeidsdagen og uka mi blir. Det skjer alltid uventede ting. Jeg jobber jo i et serviceyrke og må stille raskt opp for kunder og hjelpe. Det er også noe som gjør at det er gøy, mener pendleren i 15 år fra Søgne til resten av landet. Han innrømmer at det nå også er litt slitsomt, med gjerne tre dager i uka på farten, og kun 1-2 kontordager i Søgne.
Pensjonistjournalist i Fritidsnytt
– Jeg leser en del og hører mye musikk, og trives med å familien rundt meg og også i eget selskap. Noen ganger kan jeg reise på hytta alene og trives med det. Og hytta ligger også i Søgne, på Skarpøya, et nydelig sted forteller han, på spørsmål om hvordan han slapper av.
– Jeg er 62 år nå. Avtalen som partner i First House er at vi gradvis trapper ned eierskapet frem til man er 67 år. Selv om eierandelen blir mindre, har jeg motivasjon til å jobbe like mye frem til jeg blir pensjonist. Hvem vet? Da er jeg kanskje klar for en jobb som journalist i Fritidsnytt, sier han og ler. Vi ler med av glede, og ønsker han hjertelig velkommen med på laget.
