Svein Kristiansen fra Søgne levde et liv i rus og tung kriminalitet. Så kom den store endringen som førte livet inn på et helt nytt spor. I dag driver han et omfattende hjelpearbeid, og er også blitt valgt til fylkesleder for Partiet De Kristne.
Av Ivar Eidsaa
Svein Kristiansen hilste verden velkommen i Tvedestrand en sommerdag i 1969. Han ble født inn i en familie med troende, men med foreldre som gikk litt andre veier. Han var deres første barn, og de første leveårene var gode.
Tre år gammel flyttet familien til Arendal. Mor og far ble skilt i en tid hvor Svein ble storebror til en gutt.
Barndommen preget av usikkerhet
Mors nye mann slet litt på flere områder. Barndommen ble preget av usikkerhet, og midt i det hele kom en søster til verden. Familien måtte flytte mye, og frem til Svein var 16 år, flyttet familien 23 ganger, og byttet stadig skole. Det var derfor lett å bli klassens og skolens mobbeoffer.
Svein søkte de medelevene som stod litt på siden av flertallet. Der fant han seg hjemme. Miljøet var dog ikke det beste. De begynte å naske litt. Det eskalerte, med småtyverier og større lovbrudd.
Flyttet til Fredrikstad
Som 15-åring brøt Svein opp fra Sørlandet og flyttet til Fredrikstad, og klarte å få seg jobb på Stabburet, og fikk leid et lite hus. Men flyttingen gav ikke den endringen i livet han så for seg. Han havnet også der i et belastet miljø. Han ble aktivt med i kampsportmiljøet. Gjengen fikk et rykte, og ble rett som det var hyret inn for å drive inn gjeld. Ofte var det nok bare å møte opp til skylderen, og saken ble ordnet.
Moren ble etter hvert skilt på nytt, ble frelst og Svein kunne se hva det å komme til tro gjorde med henne.
– Ikke noe særlig til liv
– Hun ble helt forvandlet. Hun hadde fått et helt nytt innhold i livet, noe å leve for, og hun var stadig på meg og ønsket inderlig at jeg også kom til tro og kunne få en ny start i livet. Men jeg fikk ikke tak på dette med kristendom. Jeg prøvde, men fikk det ikke til, minnes han.
– Det livet jeg hadde var ikke noe særlig til liv. Jeg hadde havnet i et rusmiljø, hvor vi kjørte hardt. Det var bedre å kjøre på som om vi skulle dø før vi ble 30, enn å havne på sykehjemmet som eldre og ikke tørke sin egen bak, forteller han.
Det var først noe senere den store endringen kom, mot alle odds, egentlig. Gjengen som Svein var en del av, gjennomførte et større brekk, ble oppdaget av eieren som ble grundig jult opp. Det gjengen ikke visste, var at ektefellen hadde ringt politiet mens dette pågikk. Svein og kompisene måtte flykte gjennom skogen som lå rett ved gjerningsstedet, og klarte å riste av seg politiet.
Politiet var på jakt etter ham
Men ryktet gikk i miljøet. Svein fikk beskjed om at politiet var på jakt etter ham. Mannen de overfalt hadde gitt en så god beskrivelse av gjerningsmennene at politiet visste hvem de skulle jakte. Svein flyktet til Kongsvinger for å ligge lavt, av alle ting til Sann Grunn, en campingplass hvor det var et større kristent stevne.
– Min mor hadde fortalt at jeg måtte ta imot Jesus, at Jesus en dag ville komme igjen og hente dem som var kristne. Da jeg ankom campingplassen, var den tom. Det var ingen å se, ingen å høre. Hårene reiste seg på armene. Mor hadde fått rett!
– Det formelig eksploderte!
Svein oppdaget snart at alle på campingplassen var med på en samling i møteteltet. Svein gikk dit, og fikk høre at «du behøver ikke rekke opp en hånd om du ønsker å bli en kristen. Det er viktig at du tar et oppgjør inne i deg. Jesus hører det du ber om», forkynte taleren.
– Jeg følte meg rimelig utilpass da jeg begynte å be, at jeg hadde prøvd før, men ikke fått det til, og at det var nå eller aldri. Enten måtte Gud gjøre en forandring i livet mitt, ellers ville jeg kjøre livet helt ut.
– Noe skjedde. Det var som å stå i en dusj. Det formelig eksploderte! Jeg begynte å gråte, noe jeg ikke hadde gjort siden jeg var seks år. Jeg opplevde et sterkt himmelsk nærvær, og to faderarmer som holdt om meg, og fikk kjenne på en kjærlighet jeg aldri før hadde kjent. Dette ble innledningen til en ny start i livet som nå hadde tatt en helt ny retning, forteller Svein.
Moren ordnet en plass på Hedemarken Folkehøgskole som ble drevet av pinsevennene. Svein havnet i et godt miljø som gav ham en god input.
Måtte sone
Imidlertid hadde de gamle vennene fått med seg hva som hadde skjedd. De oppsøkte Svein for å ta et oppgjør med ham, redde for at Svein skulle tyste.
– Andre måtte ta ansvar for det de hadde gjort. Jeg måtte ta ansvar for det jeg hadde gjort. Jeg tok kontakt med politiet for å fortelle hva jeg hadde gjort av kriminalitet, uten å trekke inn gamle venner. Jeg fikk min straff, og måtte sone. Det var godt å få gjort opp selv om det innebar at jeg måtte i soning. Det var også viktig for meg å ta kontakt med de jeg hadde gjort vondt mot under min kriminelle løpebane, og det var fint å se at det betød også noe for noen av dem jeg hadde gjort vondt imot, sier han.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Svein Kristiansen startet Disciples Motorcycle Ministries, en klubb for gamle tøffinger som var blitt kristne. Klubben har base i Søgne, og Kristiansen er International President i klubben.
Startet Disciples
Han fikk et hjerte for dem som led, for dem som trengte hjelp. Svein var venner med mange bikere.
Etter skolen tok Svein siviltjenesten på Evangeliesenteret. Han tok kokkeskolen og jobbet parallelt som kokk og servitør. Etter en tid, ønsket Svein og noen til å spisse inn aktiviteten mot dem som kjørte Harley Davidson. De startet en klubb sammen, en klubb som ble forløperen til Disciples Motorcycle Ministries, også dette en klubb for gamle tøffinger som var blitt kristne.
Svein startet Disciples med base i Søgne, og er i dag International President i klubben. I alt har Svein vært med og etablert 16 avdelinger i ti land på tre verdenskontingenter. Sammen har de startet barnehjem i Ukraina og Afrika.
Et hjerte for fattige, enker og farløse
– Fattige, enker og farløse har en helt spesiell plass i Guds hjerte. Det er vår oppgave som kristne å gjøre noe for disse. Bibelen sier at den rette gudstjeneste er å vise praktisk og åndelig omsorg for disse- Det er dette som gleder Guds Fars hjerte mer enn noe annet, mener Svein.
I sitt sivile liv har Svein arbeidet som ungdomsleder og pastor, som kokk og kjøkkensjef, drevet eget firma med bachelor i grafisk design, vært salgsleder i tre firmaer, men mistet gnisten og ønsker i større grad å jobbe med mennesker. Han begynte i Aleris med vanskeligstilt ungdom, og som senere er blitt slått sammen med Stendi. Svein jobbet sist på en barnevernsinstitusjon i Marnardal. I juni 2020 tok livet brått en helt ny vending. En ungdom hadde tent på bygningen. Svein måtte bryte seg inn på låste soverom for å evakuere beboerne.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Svein Kristiansen pådrog seg røyskader etter å ha pustet inn en blåhvit røyk under brannen. Røyken var forgiftet. Svein hostet blod, ble fraktet til legevakt og senere til sykehus.
Pustet giftig røyk
Han fikk røyskader etter å ha pustet inn en blåhvit røyk under brannen. Røyken var forgiftet. Svein hostet blod, ble fraktet til legevakt og senere til sykehus. Prøvene viste at han hadde 76 prosents metning på oksygeninnholdet i blodet. Prøvene viste at hjertet lakk store mengder enzymer. Svein ble i hui og hast transportert til sykehuset i Arendal nattestid. Han måtte bli hasteoperert. Mye tydet på at hjertet kunne bli fullstendig ødelagt. På morgenen før operasjonen, ringte sønnen som inderlig bad pappa om å komme hjem igjen.
Samtidig hadde menighet og motorsykkelmijøet fått beskjed om at Svein hadde blitt skadet i brannen, og at tilstanden var kritisk. Mange bad.
– Pappa, du må komme hjem
– Jeg bad selvsagt selv også, og fikk en fred og visshet om at oppdraget ikke var ferdig. Da jeg lå på operasjonsbordet, førte legen inn et kamera via armen. «Dette er umulig, og kan ikke skje», sa han. Det viste seg at lekkasjen av enzymer hadde stoppet. Det var følgelig ingen skade eller lekkasje å operere. «Jeg ser at hjertet er helt perfekt, dette er umulig», sa legen nok en gang. «Jeg er ingen troende, men nå er jeg rimelig close», la legen til.
Brannen hadde imidlertid satt andre spor. Da Svein måtte bryte opp døren for å få evakuert beboerne, ødela han skulderen og også nerver i armen og er fortsatt sykemeldt for dette. Men når en dør lukkes, åpnes en ny.
Fylkesleder for PDK
Politisk interessert og engasjert har han ikke alltid vært, og da Partiet De Kristne var på jakt etter en ny fylkesleder for partiet på Agder, ble Svein forespurt om å påta seg vervet. Han takket først nei, fordi partiet hadde hatt sine konflikter, selv om han tidligere hadde bygd opp lokallaget i Søgne og flere andre, og under de to siste valgene hadde vært valgkampleder på Agder.
Han valgte etter hvert å takke ja til forespørselen, og ble valgt som ny fylkesleder i januar. Siden den gang har partiet økt oppslutningen, fra godt under en prosent på meningsmålingene til nå over 1,2 prosent.
– Vi har et mål om å få valgt inn en representant fra Agder på Stortinget. Den økte oppslutningen skyldes flere forhold; at vi er et antiglobalistisk parti, at mange opplever at Norge selger arvesølvet gjennom deltakelsen i Acer og andre selskapet, er imot vindturbiner på Agder, at flere ønsker at Norge skal bygge sin politikk og samfunnsutvikling på kristne verdier og vår kristne kulturarv som flere partier går bort fra, og at vi har verdier som kan omfavne alle. Vi er kanskje ikke et parti for alle, men for de fleste, sier Svein Kristiansen.
Bildetekster:
– Det livet jeg hadde var ikke noe særlig til liv. Jeg hadde havnet i et rusmiljø, hvor vi kjørte hardt, sier Svein Kristiansen, og så kom den store forvandlingen.
