”Jeg skal forsøke i natt”. Nordahl Grieg og diktet ”Til ungdommen”.
Av Jostein Andreassen
Den 18. august 1936 fikk forfatteren Nordahl Grieg et brev fra Trond Hegna, da formann i Studentersamfundet i Oslo – og siden en kjent politiker. Som sosialist var han bekymret for den politiske situasjonen blant studentene: Nasjonal Samling var, som han skriver, den største grupperingen på ytterste høyre fløy. Nå trengte han et ”nasjonalt kampdikt” til åpningen av semesteret –”en velkomstfest for de unge”. Om Nordahl Grieg hadde noen slike vers liggende?
Nei, det hadde ikke Grieg. Men allerede dagen etter svarer han: (..) jeg synes oppgaven du stilte var meget interessant, og begynte straks jeg fikk brevet i går å gjøre et forsøk. Jeg skal forsøke i natt. I tilfelde jeg får noe brukbart til, kan jeg ikke komme til å lese det selv. Jeg må bli her og arbeide. Men kan du ikke spørre Gerd Egede Nissen, som jeg sender diktet til straks det er ferdig?” (Skuespilleren Gerd Egede Nissen ble i 1940 gift med Nordahl Grieg.)
Oppholdt seg i «Havbukta»
På denne tiden oppholdt dikteren seg i ”Havbukta” i Ny-Hellesund. I 1929 ble Vilhelm Krags yngste sønn Preben kjent med Grieg. Siden, da dikteren var i Kvanneid i Høvåg, benyttet han anledningen til å være med Gabriel Scott til Hellesund. Som kjent kom sørlandsforfatteren hvert år tøffende vestover fra Tromøya med motorbåten for siden å dra videre til venner i uthavnen.
Også i 1935 dukket Nordahl Grieg opp: Den 10. august skriver han i ”Fremmedbogen” i St. Olavs Strand: ”Måtte vi snart komme tilbake til Ny-Hellesund”. Da kom han nettopp fra noe han kalte ”Verdens langsomste reise” sammen med Preben og Jon Keim fra Kristiansand.
Danset på «Slettane»
Etter tre uker strandet de i Uvårkilen hvor de danset på ”Slettane” sammen med ungdommene. Det fortelles at dikteren la merke til at bare en av pikene var ringforlovet, enda hun hadde en ”skavank” i hoften og var halt: ”En seier for menneskets ånd”, utbrøt Nordahl Grieg.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Natta til 21. august 1936 skapte han så det berømte diktet ”Til ungdommen”. Det skjedde i Krags Skrivestue i Østre Havbukta. Samme dag skriver han til sin tante Aagot Vollan i Bergen:
”Kjære Aagot.
Vil du ved høve, være så elskelig å avskrive dette diktet og sende mig det? Det er skrevet til Studentersamfundets velkomstfest for de unge. Skriv din uforbeholdne kritikk. (..) Nu er diktet renskrevet, og jeg tar sjekten og ror over sunnet med det. Jeg bor på en liten ø, og jeg må i båt når jeg skal komme til utenverdenen. Ha det riktig godt, og tusen takk skal du ha.
Din N.”
Ble publisert 1. september 1936
”Til ungdommen” ble publisert i ”Arbeiderbladet” den 1. september samme år, og dagen etter ble diktet med alle sine 14 vers lest opp i Samfundet. Trond Hegna forteller i boka ”Min versjon” (1983) at Gerds følsomme gjengivelse gjorde et sterkt inntrykk.
Grieg oppholdt seg i Havbukta nesten et halvt år. Der skrev han på sitt beste skuespill ”Nederlaget” – om det revolusjonære opprøret under krigen med Tyskland i 1871 (Pariserkommunen).
«Som et kunstverk fra Skaperens hånd»
Ungjenta Mary Karlsen fra Monsøya stelte for ham. 54 år etter var vi der på et gjensynsbesøk. Der var jammen himmelsenga i ”Bua” hvor hun serverte frokost. Kaffen hadde han fått ytterst på brygga. En dag hadde han kommet leende inn igjen: – Det var en fin kanne, frøken Karlsen, men det kunne godt ha vært noe kaffe på den!
Ja, spør om Nordahl Grieg likte seg i Havbukta. Til broren Harald skrev han bl.a.: – Ja, det har vært en vidunderlig sommer. Synd du ikke stakk innom, Ny Hellesund er et merkelig sted, fullt avsluttet som et kunstverk fra Skaperens hånd, slående genialt ved første blik, og samtidig nytt innenfor rammen hver eneste dag og kveld. Trøstig vil jeg bli femti år, hvis bare noen vil gi meg en ø. (…) Jeg står faktisk op kl. 8 hver morgen for ikke å gå glipp av denne makeløse sommeren med terner over det blå sundet. (…) Hilsen til alle fra Nordahl.”
«En drøm av en fiskesuppe, frøken Karlsen»
Rett som det var, kom noen ungdommer fra Renneholmen tvers over Sundet for å bade i sandstranda nær Skrivestua. Da satte dikteren opp en lapp: ”Ikke forstyrr. Nordahl Grieg”. Elleve år gamle Peter Valeur, siden en meget kjent kristiansander, tok med seg lappen. Grieg oppdaget dette og ville vite hvorfor. Peter tilstod at han ville ha den med på skolen for å selge autografen. Dette hadde dikteren moro av, og han spurte: ”Ka tror du eg står i no?” – ”Kanskje femti øre”. Da sa Nordahl at nå skulle de drive litt ”money-making”: Dermed skrev han navnet sitt en rekke ganger på et papir for at Peter skulle klippe dem opp og selge lappene.
Ellers fortalte Mary at dikteren var ”helt gal” etter fiskesuppe med laks og hvitting. Slik var den:
”En liter god fiskekraft. Tre spiseskjeer mel. Ca. 50 gram margarin. En og en halv desiliter rømme. Ett egg. Gulrøtter. Gressløk. Smøret smeltes og røres sammen med melet i gryta. Dette spes med kraften. Kok opp to-tre minutter. Rømme og egg piskes sammen i en bolle. Tilsett så kraften og kokte, varme, oppskårne gulrøtter. Drysses med finhakket gressløk.”
Da Nordahl Grieg smakte på denne fiskesuppa, komponert, kokt og servert på brygga i Havbukta av 16-årige Mary, utbrøt forfatteren:
– Dette var en drøm av en fiskesuppe, frøken Karlsen!
Her kan du lese Nordahl Griegs berømte, høyt verdsatte dikt «Til ungdommen»:
Til ungdommen
Kringsatt av fiender, gå
inn i din tid!
Under en blodig storm –
vi dig til strid!
Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hvad skal jeg kjempe med,
hvad er mitt våpen?
Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.
For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må – men:
øk det og styrk det!
Stilt går granatenes
glidende bånd.
Stans deres drift mot død,
stans dem med ånd!
Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!
Elsk – og berik med drøm –
alt stort som var!
Gå mot det ukjente,
fravrist det svar.
Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner –
skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!
Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult,
skyldes det svik.
Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.
Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd,
skaper vi fred.
Den som med høire arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.
Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.
Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen –
som om vi bar et barn
varsomt på armen!
Kilde: Gyldendal.