For fem-seks år siden fikk Ingrid Juell Moe, Jostein Andreassen og Magne Haugland en oppgave fra offentlig myndighet: Å lage tekster til skilting for Olavstien på Kapelløya. Nå er dette arbeidet sluttført, noe som gjør at en tur til Olavstien blir enda mer utbytterik.
Av Jostein Andreassen
Vi arbeidet en del med dette, og for å få gode ideer, dro vi på befaring til Stokke i Vestfold hvor det var en spennende kunststi, kalt ”Sti for Øye”. Denne er forsynt med blant annet opplysningsskilt, kunst som er satt ut i terrenget og stedsforklaringer – de siste gitt fra en skjult høyttaler gjemt ute i terrenget.
Nå ble det dessverre slik at det vi hadde arbeidet så nitidig med, aldri ble satt opp på A3-skilter langs Olavstien slik planen var – det ”kokte vekk i grauden” fordi oppgavegiveren utrolig nok aldri kunne få bestemt seg for hva slags fasong en skulle velge på skiltene – såkalt ”skiltmal”. Dette var kjedelig, ikke minst fordi rotet med skilttypen plutselig oppstod like før tekstene våre skulle plasseres, vi hadde skaffet høvelige skilter til en overkommelig pris og denne kunne betales med spillemidler.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Her begynner Olavstien like vest for bygningene.
Nå publiseres tekstene
Langt om lenge og vel så det offentliggjør vi nå i stedet tekstene og noen bilder knyttet til Olavstien her i Fritidsnytt. Tekstene er utarbeidet i et samarbeid mellom Ingrid og Jostein og med Magne som var en god tilrettelegger. Teksten er omtrent slik vi laget den ferdig i 2016, her noe forenklet. Men: Om dette virkelig blir virkelig het, det at skilter blir satt opp, har vi den helt originale teksten klar!
Tekst på stort skilt ved Verftet:
Skilt nr. 5:
Olavstien på Kapelløya
Artikkelen fortsetter under bildet.
Verftet.
Her begynner Olavstien på Kapelløya. Den er rundt 1.600 meter tur/retur og går over Gjertsens hei og ned til Olavsundet. Stien er godt opparbeidet, bl.a. med broer over fjellkløftene. Beregn å bruke 45 minutter på turen fram og tilbake.
Pittoresk kystlandskap
Stien tar deg med inn i et pittoresk kystlandskap som er typisk for denne landsdelen. Nede ved Olavsundet er det grillplasser, sandstrand og fint å bade.
Ny–Hellesund består øyene Monsøya, Helgøya, Kapelløya og Skarpøya. Kulturmiljøet langs Sundet på de tre første er fredet av Riksantikvaren. Kapelløya har fått navn etter et kapell som stod på jordet lengst mot syd og vendt mot Olavsundet. Her var også en kirkegård for omkomne sjøfolk.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Greie planker å gå på.
Åpnet i 2013
Olavstien ble åpnet i 2013 og har fått sitt navn etter helgenkongen Olav Haraldsson (995–1030). Sagnet forteller at Olav unnslapp fienden da sundet mellom Kapelløya og Helgøya åpnet seg slik at hans skip slapp gjennom. Sundet har derfor fått navnet «Olavsundet». Som takk for hjelpen fra Vårherre, sier en tradisjon at Olav bygget varder på toppen av Helgøya. Navnet «Olav Haraldsson» ble i 1954 innmeislet i fjellet på Kapelløya i Innergabet av Olavsundet.
Startet mekanisk verksted i 1912
John Bentsen startet opp mekanisk verksted på Helle på Kapelløya i 1912. Etter krigen ble virksomheten flyttet til Odden, og fra 1950–tallet av utførte verkstedet flere nybygg av større skip. Bentsen & Sønner Slipp og mek. verksted ble nedlagt i 2011, etter 99 års drift. Bygningsmassen ble revet, og restauranten og overnattingsstedet «Verftet» åpnet her sommeren 2012.
”Tanken” er det eneste gjenværende bygget fra det gamle skipsverftet. Den ble bygget i 1952 og brukt til salg av solarolje. Etter en ide fra kunstneren Per Fronth er tanken ombygget til en av kystens mest spesielle leiligheter. Fronth har også laget skulpturen på Verftets uteområde.
Severdigheter
Langs Olavstien vil du se rydningsrøyser etter små teiger som ble dyrket opp på 1700-tallet.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Tøodden. Merk vakker rosa gneis
Stien går i bro over to av i alt sju dype revner på Kapelløya. Årsaken til revnene er at øya er bygd opp av bergartene rosa gneis og øyegneis, og disse spaltes loddrett.
På toppen av Gjertsens hei stod det ei gammel loshytte som mange ønsker skal bli gjenreist på den samme muren, og her er det storslått utsikt.
Mot øst ser du Hellevarane på Helgøya, som var symbolet i Søgnes kommunevåpen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Utsikt mot nordvest og Høllefjorden.
I Indre Lydersbukta ser du restene av kirkegårdsmuren i tilknytning til et kapell som ble bygget i første halvdel av 1580-tallet.
I rullesteinsbukta i Ydre Lydersbukta ligger steinskulpturen «Innadvendt stranding», laget av den danske kunstneren Claus Ørntoft.
På vestre del av Kapelløya fins mange små og noen større jettegryter.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Rydningsrøys vest på Kapelløya.
Ferdsel i naturen
I utmarka og på stiene som er avmerket på kartet – se det store skiltet – kan du ferdes hele året.
Når du begir deg ut i skog og mark og på turstien, er du gjest i naturen. Kast aldri papir, tomflasker, plast, fruktskall eller annet avfall fra deg.
Det er ikke tillatt å tenne bål eller bruke engangsgrill i perioden 15.4. – 15.9. Hunden skal alltid holdes i bånd på turstien. Det er båndtvang for hele Kapelløya 1.4. – 20.8. På gresslettene nede ved Olavsundet kan det teltes maks to døgn.
Artikkelen fortsetter under bildet.
En passerer flere skar (kalt ”Olavstier”).
Landskapsvernområde
Størstedelen av Olavstien ligger i landskapsvernområdet Oksøy-Ryvingen, som ble opprettet i 2005. Verneområdet strekker seg gjennom hele den ytre skjærgården fra Oksøy fyr i øst, til Ryvingen fyr i vest. Samlet areal er 100 km2.
Formålet med landskapsvernområdet er å ta vare på et sammenhengende og egenartet skjærgårdslandskap med tilhørende naturtyper, flora, fauna, kulturminner og kulturlandskap.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Flott bro over skar.
Vernet av området er ikke til hinder for hensynsfull ferdsel og bærekraftig bruk som ikke er til skade for verneverdiene.
Som nevnt ønsker en å få satt opp store oversiktskart på skilter i hver ende av Olavstien. Rødt merke med pil skal vise «Her står du nå».
Artikkelen fortsetter under bildet.
Utsikt mot Sundet fra toppen av Kapelløya.
Stasjon 1: Rydningsrøys
Tekst:
Før det ble ryddet for Olavstien, var dette området overgrodd med einer og rynkerose. De gamle rydningsrøysene er nå blitt synlige igjen.
Ei rydningsrøys er ei steinrøys, skapt av mennesker i et kulturlandskap. Den dyrkbare marka er ryddet for stein, og steinen er samlet i ei røys, en haug. Rydningsrøyser er kulturminner som er vanskelige å tidfeste. De eldste rydningsrøysene i Norge er fra yngre steinalder.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Vi ser mot skjærgården i sørvest.
Mange teiger
Her på Kapelløya ble det på 1700-tallet ryddet stein for å få små teiger til kjøkkenhage, potetåker og husdyrfor. Legg merke til tilsvarende teiger under broene. Hver lille jordflekk kunne gi tilskudd til det daglige brød.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Murer fra Loshytta – med benken fra Søgne og Greipstad Sparebank, her av noen plassert midt i. Merk bolter i fjellet til å holde hytta fast i uvær.
Vi vet at flere på Kapelløya hadde ku og noen sauer. På eiendommen «Daggry», huset nærmest Verftet, lå fjøset i andre etasje i bryggerhuset. Kua måtte derfor få seil under magen og heises opp med talje når den skulle settes på bås for vinteren.
Da Det kongelig privilegerte gjestgiveri ble avertert til salgs i 1904, hørte det meste av Kapelløya til eiendommen og da kunne det ”fødes 2 Kjør (kuer)” på den.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Hellevarane på Helgøya.
Vilhelm Krag eide gjestegiveriet
Vilhelm Krag eide Det kongelig privilegerte gjestgiveri i årene 1904 –1906. Han skrev følgende om denne flotte bygningen: «Der er et Hus, som er større og rarere en alle de andre, – et umaadelig langt, toetages Hus med nydelige, bittesmaa Ruder og en ubegribelig stor Brygge foran sine to gule Døre».
Artikkelen fortsetter under bildet.
Rekkverk ned i en N/S-dal av lokalkjente kalt Styggedalen. Merk vakre smijernstolper
På Kapelløya vokser det mye strandnellik (Armeria maritima). Den blir 10-25 cm høy og har en rosett av små rosenrøde blomster hver med fem kronblad. Blomstene er velduftende og kan ses i mai-september. Strandnelliken ble i 1993 Søgnes kommuneblomst og i 2019 også kommuneblomst for ”Nye-Kristiansand”.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Granathull fra krigen. Her ble granatene som var gravd ned i dalen, sprengt og laget et svært hull.
Kongelig overnatting
Sjøhelten Peter Wessel Tordenskold (1690-1720) kom etter en storm i november 1712 inn til Kapelløya med sitt skip «Løvendals Galley» og tok sannsynligvis inn på gjestgiveriet på Solskiveodden. De to dansk/norske enevoldskongene Fredrik IV og Kristian VI har trolig også overnattet på Kapelløya henholdsvis sommeren 1704 og 1733.
Sommeren 1936 spiste forfatteren Arnulf Øverland og den russiske revolusjonære, Lev D. Trotskij, middag på det gjestgiveriet som fins nå borte i Sundet.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Styggedalen svært forandret etter at sitkagranene var fjernet. Var dette virkelig nødvendig, har ikke sett at disse hadde formert seg. Slik dalen var med de enorme trærne, var den en opplevelse!
Skilt nr. 2: Om dikteren Vilhelm Krag, geologi og botanikk
Tekst:
Sørlandets store dikter, Vilhelm Krag (1871–1933), eide Det kongelig privilegerte gjestgiveri på Kapelløya i årene 1904 – 1906. Han ville flytte det til Sørlandets Museum i Kristiansand som et eksempel på et skjærgårdshus. Da det ikke lyktes, ville han gjøre det om til rekreasjonshjem for trette kunstnere. Det mislyktes også.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Store trær var det!
I 1917 fikk Krag eiendommen Havbugta på Helgøya av sine venner. I 1918 kom prosaskildringen «Stenansigtet» hvor Krag på sin egen måte beskriver uthavnen Ny–Hellesunds historie i gammel tid. Krag skrev også mange dikt med motiv fra Ny–Hellesund. Han døde i Havbugta 10.7.1933.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Det innerste jordet ved Olavsundet kalles Killejordet.
Krag kalte Kapelløya så treffende for «en deilig uendelig gråstein midt i sjøen med noen gressletter hist og her». Denne type «gråstein» her på Kapelløya har en uvanlig geologi: Terrenget er preget av sju dype revner som alle går i nord/syd-retning. Den åttende ligger i sjøen og danner Innergabet i Olavsundet. Årsaken er at øya er bygd opp av rosa gneis og øyegneis. Disse bergartene spaltes loddrett og for rundt 15 000 år siden lempet den store isbreen alt som var løst, ut i havet. Tilbake lå disse dramatiske revnene.
Kristtorn
Legg merke til det store varmekjære kristtorntreet som har gjemt seg for vær og vind nede i terrenget. Kristtorn (Ilex aquifolium) er Norges eneste eviggrønne løvtre og vokser på fuktig og ikke sur bunn. Kristtorn er populær som julepynt. Bladene har skarpe torner i bladkanten. Navnet henspiller på Kristi tornekrone. Kristtorn er et typisk varmekrevende treslag, og i Norge vokser det bare langs kysten fra Kragerø til Smøla. Treet vokser opp til 15 cm hvert år og kan bli 10 meter høyt. Kristtorn tåler saltpåvirkning og finnes ofte i strandkratt. Frukten er et rødt kulerundt bær som inneholder fire frø og er giftige for mennesker. Den hvite, harde veden er etterspurt til treskjæring og er brukt til å lage hvite sjakkbrikker.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Granathull i dalen mot Ydre Lyderbukta.
Skilt nr. 3: Loshytta med panoramautsikt
Tekst:
Ei loshytte ble brukt av loser for ly mot vær og vind for å holde utkikk etter båter som trengte los om bord.
Loshytta som du nå står ved murene av, vil forhåpentlig bli rekonstruert etter et bilde tatt av dr. Valeur like før krigen. Den ble opprinnelig satt opp av los Trygve Langfeldt i 1916 og brant ned på 1950-tallet.
Her på toppen av Kapelløya, kalt Gjertsens hei og oppkalt etter en av losene her, er det god oversikt over skjærgården mellom Kristiansand og Mandal. Du befinner deg 36 meter over havet.
Langenes, Flekkerøy og Mandal
I nord ser du Åroslandet og Langenes, mot øst Flekkerøy og ytterst ute øygruppa Songvår med Songvår fyr. I sørvest ligger det gamle fiskeværet Uvår og de mange små og store øyene utenfor Harkmark i Mandal.
Mot nord ser du ned i Hellesundet med bebyggelsen på Kapelløya og Monsøya som er hovedøya i Ny-Hellesund og den største øya i Søgne. Her var det skole, butikk, tollstasjon og loshytte.
I øst er Helgøya med de hvite Hellevarene på toppen, et gammelt sjømerke for skipstrafikken og ble gjengitt som symbol i Søgnes kommunevåpen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Granathull i dalen mot Ydre Lyderbukta.
På Helgøya bygde den tyske okkupasjonsmakten et større kystfort under Andre verdenskrig som en del av Atlanterhavsvollen. Fortet er delvis restaurert med 10,5 cm kanoner, kommandosentral og lyskastere. Det går an å vandre i de mange tunellene og skyttergravene. Under krigen var jordene øst på Kapelløya dekket av nedgravde miner. Disse ble i 1945 fjernet av utkommanderte tyske soldater.
Uthavnen Ny-Hellesund var sentral i seilskutetida ca.1500–1900, da Nord–Europas viktigste handelsled gikk like utenfor Agderkysten. Opp til 30 000 skip kunne passere årlig på vei fra Holland, Tyskland og England til Østersjøen. Ved uvær eller dårlig seilevind kunne opptil 70 seilskip ligge på vent i Sundet.
I 1865 bodde det 212 personer i Ny-Hellesund. I 2016 bodde det 15 fastboende her.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Kirkegårdsmuren etter Kapellkirkegården for omkomne sjøfolk.
Skilt nr. 4: Kapellet og Lydersbukta
Tekst:
Her øverst i Indre Lydersbukta ble det i første halvdel av 1580-årene bygget et lite Olavskapell for sjøfarende. Noen takbjelker er bevart og viser renessansedekor og vers fra Christian IIs bibel av 1550. Døpefatet er på Søgne bygdemuseum, alterbildet på Vestagder-museet. På nord- og sørvestsiden av kapellet var det kirkegård for døde ilanddrevne sjøfolk. Ser du nøye etter, kan du fremdeles se svake konturer av gravene.
Norges mest anerkjente arkitekt, Sverre Fehn (1924-2009), ble i 2007 invitert til å tegne forslag til et nytt kapell som skulle være et stille rom for alle, en videreføring av stedets historie og det gamle kapellet som ble revet ca. 1760. Den tiltenkte tomten for kapellet, som ikke har blitt realisert, er på den lave knausen rett ved der du nå står.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Den nydelige stranda i Indre Lydersbukta.
«Innadvent Stranding»
Nede ved rullesteinene i Ydre Lydersbukta mot vest ligger skulpturen «Innadvent Stranding» laget av den danske billedhuggeren Claus Ørntoft. I Danmark kaller man lik som har drevet i land for stranding, i Norge ble de kalt strandvaskere. Skulpturen er laget i granitt. Vilhelm Krag kalte ytre Lydersbukta for «Daumandsbugten».
Artikkelen fortsetter under bildet.
Indre Lydersbukta, flott jorde med amfi!
Ytterst på odden til venstre for rullesteinsbukta kan du finne «Ode» av Martine Linge, et lite stykke svaberg som er glattpolert for hånd. Linge satt i 14 dager og polerte fjellet, samtidig som hun hver dag sendte en flaskepost med tekster av Gabriel Scott. Det var hennes hyllest til dette landskapet du nå står i.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Benk ved brygga i Indre Lydersbukta i et spesielt solnedgangslys.
Kunstverkene «Innadvendt Stranding» og «Ode» ble igjen etter at landskapskunstprosjektet «Genius Loci» (lat. stedets ånd) ble arrangert i 2002 (www.geniusloci.no).
På Olavsundjordet har det gjennom tidene vært en rekke kulturarrangementer, like fra 1922, da Vilhelm Krag oppfordret til olsokfeiring. Fortsatt arrangeres det skjærgårdsgudstjeneste her ved Olsok-tider.
