Litt nostalgi: Hver gang vi elever på Lunde gamle skole kom opp den store og sikkert to og en halv meter høye trappa med gelender på begge sider (vi hadde hørt Ole Ertzeid blåse i fløyta og løp raskt mot innganga), så kom vi inn gjennom den doble døra og videre inn til ei lang og svært høy gang.
Av Jostein Andreassen
Hva så vi da? Jo, opp til høyre gikk trappa til 2. etasje, under den var døra og trappa ned til Gymgarderoben, Dusjene, Sløyden og Skolekjøkkenet (det vi kalte Madlavinga). Like innenfor den nevnte døra, døra inn til ganga der en kunne komme videre inn til Gymsalen og enda videre bort til Svaleganga der noen få av elevene kunne stå innenfor når det regnet.
En vannstråle
Etter disse dørene, dreide ganga 90 grader til venstre, der var det ikke særlig stort, men motsatt av inngangsdøra til frøken Anna Auglands klasseværelse, stod en vask og der kunne en drikke fra en oppadgående vannstråle. Like innenfor denne gikk ei dør inn til ”Lærerværelset”, der Ole Ertzeid ofte satt når han ikke stod ved vinduet og holdt vakt over skoleplassen mot sør. Skjedde det noe ”galt” der ute eller var det noe, så banket han på vinduet med pekestokken, så hardt at ingen på skolen eller omegnen forstod hvordan ruta kunne holde den tøffe og vedvarende belastningen, men i alle fall måtte da gjerne ”synderen” inn og stå til rette.
Til venstre
Men med en gang en kom opp inngangstrappa og inn i ganga og så seg om til venstre, der var døra inn til hans klasserom. I 2. etg. holdt Harald Sør-Reime til (på langs mot vest) og Jakob Birkeland (på tvers mot sør), begge parallelle med de to klasserommene nedenfor.
Kunst!
Men det var kunst i den store ganga! Langt oppe på veggen over klesknaggene til Ole Ertzeid-elevene, der hang et maleri av ”De fire store”. Det var de ærverdige Bjørnson, Ibsen, Kjelland og Lie.
Nå har min venn Oscar Lohne kontaktet den nye Lunde skole ved Repstadveien vedrørende dette bildet, og det viste seg at det var bevart! Bra gjort! Rektor Anne Beth Torkelsen har tatt et bilde av maleriet og sendt oss det.
Jeg skulle tro dette vekker gamle minner om den gamle skolen som nå er helt aldeles borte, den forsvant i 1973. Men minnene, de lever vel? Noen gode, noen litt mer triste, det er så rart med det, jeg har begge slags, ikke få av de siste skyldtes meg selv.
Litt skolehverdag
Litt om skolehverdagen: Vi kom gjerne på sykkel og satte den stort sett i Sykkelstallen aller øverst mot heia og jordet mot vest, noen ganger også langs gjerdet mot Olene Hansen (pedellen). Hun vasket klasserommene etter oss og tente i ovnen når det var kaldt. Resten av dagen var dette Ordenmannens jobb. Både jenter og gutter kunne være ordensmann. Jeg husker ikke om en var det ei heil uke eller bare en dag, dette gikk jo på omgang. En måtte bruke gloraka og rake ut glørne og så legge inn ny ved. Det var god bjørkeved som en måtte hente i kjelleren i døra mot sørøst. Den hadde vi elever båret inn tidligere fra et svært lass ute i skolegården, kom ikke her! Så måtte en sette opp et svært og høyt jernspjell for at ikke de elevene som satt nærmest ovnen skulle smelte helt.
I første og andre klasse måtte en levere den skriftlige hjemmeleksa når en kom på skolen. Da stod frøken Augland og rettet oppe på kateteret, og skrev ”Nydelig Sg” til så mange som mulig. Rundt henne stod fullt av jenter fra de store klassene og så på, de fikk åpenbart lov til det.
En gang i 3. klasse skulle vi på skoletur til Hellersdalen og skulle gå over Lundeheia, men det ble så mye regn. Da gikk vi i stedet i Det røde museet like bortenfor mot Lundeheia og mens vi satt tett i tett i mørket i den gamle stua nede mot øst, så leste Sør-Reime for oss den for oss litt nifse boka ”Bergteken i Risehola” av Bjørn Rongen.
Indianerfortellingen «Pontiac»
I 5 klasse leste Birkeland litt hver dag av ei bok som Øystein hadde spurt om kunne leses høyt og som han hadde, indianerfortellingen ”Pontiac” av Edvard Ellis. Hos Ole Ertzeid var det moro med fysikk, da tok vi ut gamle rare ting fra skapet, bl.a. en såkalt ”Elektrisermaskin”. En elev stod da på ei gummimatte og sveivet et hjul som hadde ”klemme-motstand”, så slukket vi lyset og tettet for rullegardinene (de hadde innbretter av trelister, så vi kunne få det veldig mørkt) og så kom en tilfeldig elev som ble plukket ut og holdt en finger nær mot nesa på han på matta: da sprang det over en stor gnist..
En tidligere elev av Ole Ertzeid som han hadde stor respekt for, arbeidet i 1960 i Israelsmisjonen. Han kom og viste lysbilder fra det hellige land. Han viste oss bl.a. et bilde og sa: ”Dette er et esel.” Det neste bildet var også av et esel. Da sa han: ”Her har vi et esel til.”
Målebandet
Jeg sitter igjen med en forundring som aldri fikk sitt svar: Hver gang det skulle hoppes lengde i hoppegropa nede på Skoleplassen, hvilken klasse det nå var – for å trene til Idrettsmerket, så måtte jeg løpe hjem og hente det rullemålebandet vi hadde. Det var to kilometer det..
Ellers hadde vi skikonkurranse mot Nygård skole og andre land i Norden – det gjaldt å få flest mulig til å gå en viss distanse på ski. 5 km? Løypa gikk ut mellom Eigeveien og Lundeelva til Torve, rundt ved Kabbelhola og opp passasjen mellom Femtemannsbekken og Åsefjellheia, så rett nordover mot Monen, Kongebrådet og retning Smia (Br. Repstad karosserifabrikk), over Føssebrua og til skolen. Vi fikk et tøymerke med årstall vi kunne sy på anorakken. Jeg har et slikt ennå.
Ole Ertzeid hadde en slags konkurranse med styreren på Nygård skole, Thorgny Vigmostad: I 6. klasse måtte vi helst (nei, det var om å gjøre!) slå Nygård-klassen i håndball på 17. mai. Det var på Idrettsplassen. Før det hadde vi treningskamper mot dem. Vi var gode, en gang slo vi dem 12-3 på trening og på 17. mai 8-3. Men aller første gang vi spilte, det var på Idrettsplassen i 5. klasse: 2-1. Men det skal sies at i friminuttene spilte vi håndball pga Skoleplassens beskaffenhet og Nygård spilte fotball, så det spørs å rettferdig det hele var..
Og: hvem husker ikke planteturene? Vi planta gran for Hans Tag Hansen oppe i Tinndalen og for Petter Lunde oppe på Lundeheia mot Hellersdalen. Når en går opp fra der Museet stod og følger stien, så står de store og flotte granene vi planta i 6. klasse like etter stien opp til varden. Vi fikk ei flaske brus for jobben, husker jeg, ei Solo, men dessverre, jeg tømte noe (bare noe!) av Soloen i håret på ei jente jeg likte.
