Kunstnerparet Hanne Thyholdt og Trond Skog holder til i Lonebekken Kraftstasjon i Lindesnes kommune. En nedlagt kraftstasjon, hvor kunstnerne bor, arbeider og lever i direkte nærhet med naturen, dyrene sine og hverandre. Ved å bo sammen, og ved å dele verksted, kan de ikke unngå å bli påvirket av hverandre i sine arbeider. Begge kunstnerne er opptatt av gamle håndverkstradisjoner, det naturlige og det tradisjonelle. Det at de bor så tett på naturen, havet og dyrene, gjenspeiles i arbeidene deres og i deres holdning til kunsten og livet. Nå stiller paret ut. Utstillingsåpningen finner sted 3. september, og utstillingen går frem til og med 8. oktober.
Av Vilde Matzow, Søgne gamle prestegård
Hanne Thyholdt (f. 1963) er utdannet tekstilkunstner og har hovedfag i vev fra Høyskolen for Kunsthåndverk og Design i Bergen. Selv om veving er en tradisjonell gammel teknikk, er ikke Thyholdt redd for å eksperimentere med både materialer og andre teknikker. Hun har eksempelvis laget arbeider av dyretarmer og rågummi, som i seg selv kommer fra naturen, men som kanskje ikke er materialer man ofte møter på, i tekstilkunst. Resultatet blir florlette og nesten gjennomsiktige hinner med en utenomjordisk utstråling.
Vil vekke betrakteren
Hun undersøker materialer, historiske teknikker og verdier vi ikke lenger er avhengige av, eller tillegger særlig verdi. Hun er opptatt av å berøre og vekke betrakteren. Et møte mellom dem og henne – et felles øyeblikk de deler. Hun arbeider intuitivt, med hendene og er en pådriver i prosessen, hvor tilsynelatende feil plutselig kan vise seg å føre arbeidet i en ny retning.
Utstillingens tittel VARE ble valgt fordi ordet vare er et ord som rommer mye, og er på en og samme tid et verb og et substantiv. En vare – en handelsvare. Å ta vare på noe, fordi det skal vare. Lenge. Å advare. Å ivareta eller ta seg i vare.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Hanne Thyholdt.
Flossveving
Thyholdt har lenge vært opptatt av ordet vare, og i utstillingen vises flere av hennes «Varafeller», som er verk inspirert av teknikken vikingene utviklet til Röggvarafelldur, som er en slags kappe eller dyne de tullet rundt seg for vern og for å holde varmen – for å ta vare på seg selv.
Teknikken som er brukt her kalles flossveving – mellom et gitt antall innslag i veven legges det inn flossknuter. I Varafellene består flossen av dekkhår fra hennes egne sauer av rasen Gammalnorsk Spælsau. Mye av flossen i varafellene er av ubehandlet ull, som er dekket av lanolin. Lanolin er et fettlag som beskytter ulla mot å bli våt. Lanolinen lukter naturlig nok sterkt av sau. «Jeg vil at det skal lukte fjøs her igjen» har Thyholdt uttalt om utstillingslokalet Galleri Fjøset – som helt riktig var et fjøs før det ble omgjort til galleri.
Salt som glasur
I Lonebekken, der kunstnerne bor, har Trond Skog (f. 1957) bygget flere ovner hvor leie blir brent til keramikk. Den største ovnen, saltovnen, er en Anagama, altså en enkammerovn. Denne ovnstypen kommer fra østen, og Skog har lært om denne ovnstypen bl.a. av keramiker Finn Hansen.
I ovnskammeret er det et hyllesystem og her kan det brennes mange gjenstander i en brenning. Ovnen fyres med ved og temperaturen kan oppnå 1.300 grader. Når ovnen nærmer seg topp temperatur, hives det inn salt i flere omganger inn i kammeret. Saltet, sammen med asken fra veden, lager glasur på gjenstandene.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Keramikk laget av Trond Skog.
Uforutsigbar kjemisk reaksjon
I en annen litt mer eksperimentell ovn, legges gjenstandene sammen med mineralsk kull, trekull, skjellsand og salt. Brenningen settes i gang via en gassflamme i noen minutter, før det så bare tilføres luft, med en støvsuger som blåser luft inn i ovnen. Under denne brenningen, skapes en spennende og uforutsigbar kjemisk reaksjon, som setter seg som en vakker glasur på keramikken. Gjenstandene preges av brenningen, som gir helt uventede farger og teksturer.
Som kunstner er det selve tiden det tar fra leire til ferdig gjenstand Skog fasineres av ved håndverket. Alle prosessene, fra den våte, kalde leira mellom fingrene, dreieskivas snurringer, beinet som sparker, plastisiteten i materialet og til slutt gjenstandene som skapes. De uendelige små møtene mellom fingrene som kjenner forsiktig, og leira som tørker sakte.
Leverer til Under i Lindesnes
Trond Skog har sin utdannelse fra Bergen Kunsthåndverkskole – i tillegg til keramikklinjen på Agder Folkehøyskole her i Søgne. I dag leverer han blant annet keramikk til restauranten Under i Lindesnes, både til bruk og servering, og til utsmykning av lokalet.
Utstillingen VARE i Galleri Fjøset er en utstilling som leker med og utfordrer sansene våre, og utstillingen oppleves nesten som å gå inn i en skog av ulike teksturer, materialer, overflater og lukter. Hanne Thyholds og Trond Skogs arbeider snakker sammen på en helt unik måte – nesten som om de kommuniserer på et eget språk. Tekstilarbeidene etterligner overflaten på keramikken, og de keramiske arbeidene gjenspeiler det subtile fargespillet i tekstilene. Slik oppnås en følelse av harmoni, til tross for at materialene i sannhet er totale motsetninger: det harde mot det myke, det blanke mot det matte, det transparente mot det kompakte.
