Onsdag 23. november holder forsker Victoria Østerberg et foredrag i Senioruniversitetet hvor hun vil belyse hvordan plast har endret livet langs kysten fra 1950 og frem til i dag.
Av Vibeke Garmann Johnsen
– Jeg skriver doktoravhandling i historie, der jeg tar for meg hvordan plast ble en del av hverdagslivet langs Sørlandskysten fra 1950-tallet og frem til 1990. Plast kom i alle former fra elektrisk isolasjon, til båter, emballasje, leker og klær, og er en spennende innfallsvinkel for å vurdere hvordan livet langs kysten har endret seg de siste 70 årene, forteller hun.
Victoria Østerberg som er historiker og er opptatt av hvordan plast har stått i spennet mellom det veldig positive, plast har betydd produkter som er vanntette, som ikke synker, som kan være vedlikeholdsfrie og billige, til det negative, ved at plasten har blitt pekt på som symbol for økt forbruk, økt søppel og de i dag eskalerende miljøproblemene. Det er dette spennet hun syntes er interessant.
I medias søkelys
Plastforurensing er blitt satt i medias søkelys de siste fem årene. Plast i havet, plast langs strendene, i fisk og til og med i oss.
Plasten kom inn i våre liv på 50-tallet. Hun er opptatt av å se diskusjonen da plastmaterialet kom og hvordan det endret seg underveis.
– Miljøproblemet i dag er noe av bakgrunnen for hvorfor jeg velger å skrive om dette, sier hun.
Hun har valgt de tre kyststedene Loshavn-Eikvåg, Landøy-Udøy og Ågerøy.
– Jeg har avgrenset det geografisk. Det har jo særlig vært langs kysten at media har rapportert om plastens negative sider i form av for eksempel marin forsøpling langs strendene, sier hun.
– Jeg har konsentrert meg om menneskene som bodde på disse tre små kyststedene. Da er jeg interessert i endringer i hva slags materiale som ble brukt til alt fra leker til barn, fiskeutstyr til fiskerne, til hva som ble brukt som kjøkkenutstyr eller til leker for eksempel, var jo veldig behagelige når de var myke, og de støyet ikke mye om de ble banket i gulvet, men det måtte også tilsettes mange kjemikalier for at plasten skulle bli myk, sier hun.
Gjennomfører intervjuer
Hun har kommet i gang med å snakke med folk i løpet av sommeren. I tillegg til intervju ser hun bilder og filmer og lese lokalaviser.
Hun har nettopp sett en gammel VHS film fra Ågerøya, hvor hun vokste opp.
– Da kunne vi samtale mens vi så filmen, og jeg fikk høre om overgangen fra hamp- og bomullstau til nylontau, og hva det gjorde med fisket. Vedlikehold av eldre redskap og ferdigheter ble for eksempel gitt mindre tid. Ja, det er veldig mye informasjon jeg får ved å snakke med folk.
– Også sitter jeg og leser lokalaviser, forteller hun. Det er interessant å se de fortellingene jeg har hørt fra samtaler med folk i lys av avisenes nyheter, leserbrev og reklameannonser, sier hun.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Plast til nytte, men også til besvær når plast kastes i naturen.
Et miljøproblem
Plast er spennende fordi det både er håndfaste ting som ble brukt i hverdagen, og samtidig noe som åpner opp for å vurdere det mer abstrakte slik som fremveksten av det moderne samfunn, og parallelt med dette fremveksten av en miljøproblematikk tilknyttet petroleumsprodukter
– Vi er de siste tiårene blitt veldig klar over at plasten ikke bryter ned og at den blir værende i naturen som mikroplast. Når jeg interesserer meg for bruk og oppfatning av materialet fra 50- tallet til og med 1990, så var forståelsen en ganske annen, sier hun.
– Det at det ikke brytes ned i naturen, men blir til mikroplast og nanoplast, er urovekkende. Det er fra 2004, da partiklene ble gitt navnet mikroplast, at forskere begynte å lære om dette, men det tok nok et tiår til før det ble diskutert bredere i media, sier hun videre.
– En forstod plast som et problem allerede på 70- tallet. I Fædrelandsvennen fra den tiden så var det absolutt en bekymring for plast, men det var som søppel. En hadde fått en ny type søppel som utfordret den etablerte infrastrukturen for å fjerne seg med avfall.
Ryddeaksjon allerede i 1972
– Jeg leste for eksempel Fædrelandsvennen for 1972, der fant jeg blant annet et klipp fra Søgne ungdomsskole, som hadde vært og ryddet en strandsone i Søgne. Der viste de til at plast var søppelproblem nummer en. I Søgneskjærgården hadde skoleelevene plukket 150 bæreposer på en liten ubebodd øy. Det er flere lignende tekster i avisen dette året som gjør de tydelig at plasten ble sett på som en stor utfordring som søppel. Bæreposen ble spesielt pekt på som symbol for det verste med utvikling, sier hun.
Plastsøppelet utfordret gamle måter å kvitte deg med avfallet på. Tidligere rodde man kanskje ut for å senke søppelet i havet, men så sank ikke lenger plastsøppelet like enkelt til bunns og fløyt i stedet inn til naboen. Dette ble en ny type utfordring.
– Jeg ser på hvordan denne type materialet kom inn i samfunnet, og skapte slike nye problem, mange problemer som en først ble klar over i ettertid.
Plastens mange sider
– Flere av dem som har skrevet om plast har vært opptatt av plast som oppfinnelse eller som et designprodukt. Når jeg skifter perspektiv og ser på hverdagslivet og hva slags type plast som ble tatt i bruk av folk flest, så er det andre typer produkter og bruksområder som settes i fokus.
– Jeg er med i en forskergruppe der vi undersøker historien til det vi kaller for dødelige drømmer. Noen undersøker kjemikalier brukt i landbruk eller gift brukt til å ta livet av det man forstod som skadedyr. Det dette har til felles med plast er at alt har vært forstått som positive teknologier som kan realisere drømmen om en bedre verden med økt levestandard.
– Men så har man etter hvert blitt klar over at bruken også har en bakside for miljøet. Vi ser på hvordan oppfatningen endrer seg. Plast befinner seg i dette spennet mellom å være et veldig allsidig produkt med mange muligheter og å skape store miljøutfordringer, sier hun.
Nå er jo ikke plast direkte dødelig slik som for eksempel arsenikk, men hvis vi ser plasten i et lengre perspektiv og sammen med prognoser over at plastproduksjonen vil fortsette å øke eksponentielt de neste tre tiårene, vil problemene knyttet til manglende nedbrytning av plast utvikle seg til å bli svært alvorlig, mener hun.
– Det jeg er mest interessert i er å se oppfatningen av plast og diskusjonen rundt plast. Hva folk tenkte rundt plast mastmaterialet som kom på 50 -60 tallet, og hvordan det endret seg underveis. Det at det er et miljøproblem i dag, er en av bakgrunnene for hvorfor jeg skriver om det.
– Jeg skal fortsette å intervjue folk neste sommer. Det blir fastboende, og de som har kommet som feriegjester, i løpet av denne perioden, fra 50-tallet og til 1990. Jeg vil gjerne ha kontakt med folk på disse stedene som vil la seg intervjue, forteller hun til sist.
Hva tenkte vi rundt plast mastmaterialet som kom på 50 -60 tallet, og hvordan det endret seg underveis, spør Victoria Østerberg når Senioruniversitetet i Søgne inviterer til foredrag i Kultursalen på Søgne gamle prestegård onsdag 23. november.
