Du har kanskje sett underfundige betraktninger og dikt, signert Sjur Ivarhus, publisert på Facebook, gjerne illustrert med tegninger. Men han har flere fascinasjoner.
Tekst og foto Anne Gunn Pedersen
Pensjonert politimann Sjur Ivarhus (60) innrømmer at han er langt over middels interessert i musikk, har stor interesse for sport generelt, og fotball spesielt. Og en veldig stor fascinasjon for det skrevne ord.
At han la inn årene i 2018, etter 36 år i Politiet, betyr mer tid til å høre musikk, se flere Liverpoolkamper, og mer tid til å sitte ved tastaturet. Der blir tanker og betraktninger til ord, i bunden eller ubunden form.
– Vi var tre som pensjonerte oss samtidig, og som syntes det hadde vært mange nok nattevakter, sier han.
Ivarhus benyttet seg med andre ord av ordningen som gir politifolk mulighet til å pensjonere seg i en alder av 57 år. Å begynne med avhør igjen var heller ikke fristende, etter 16 år ved operasjonssentralen i Agder Politidistrikt.
Få, velvalgte ord
Vi har avtalt et møte på Tangvall bibliotek, omgivelser som passer godt når praten skal handle om skriverier.
Sjur Ivarhus vrir seg litt på stolen.
– Det er forskjell på å sitte for seg selv bak tastaturet og kunne slette hver gang en formulering blir feil, bemerker han.
Dialekten røper røtter fra Hardangertraktene.
– Jeg er vokst opp i Strandebarm, opplyser Ivarhus og er litt mer på gli.
– Jeg har nok alltid vært glad i å sette sammen ord og bokstaver. Tidligere var det gjerne snakk om å skrive sanger til konfirmasjoner og den type anledninger, men de fem-seks siste årene jeg har vært litt mer seriøs på det det jeg skriver.
Ofte blir betraktninger formet som aforismer, det vil si korte setninger, der meningen er å få fram et poeng med noen få, velvalgte ord.
”Stundom
er ei setning
i minste laget.
Andre gonger
er eitt ord
– for mykje”.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Eller:
”Dei tankane
du tenkjer
er kanskje ikkje
dei tankane
du hadde tenkt
dersom du hadde fått tenkt deg om”
Geriljapoet
Nynorsk er, med noen få unntak, foretrukken uttrykksform, og mange later til å få egne tanker på gli som følge av underfundige linjer fra Ivarhus. Facebook har så langt vært arenaen for å formidle det han måtte ha på hjertet.
– Du kaller deg ”geriljapoet”?
– He, he, det var ei venninne av meg som kom på den tittelen, men det passer kanskje.
I den benevnelsen kan ligge at han av og til beveger seg i et farvann der ordene kan ramme leseren og gi en tankevekker, likt geriljasoldaten som hopper over fiendens linje, gjør jobben og hopper tilbake igjen.
Musikalitet
Interessen for musikk har alltid vært der, mye nedarvet fra barndommen. Far spilte trekkspill, sønnen beskriver han som en virtuos på sitt knappetrekkspill, brødrene spilte trompet og gjør det fortsatt. Selv spilte han trombone, men har gitt seg med det, selv om det av og til er snakk om å komme sammen med brødrene igjen og spille sammen. Slik de gjorde før. Å høre på musikk blir det imidlertid mye av.
Artikkelen fortsetter under bildet.
– Jeg regner meg for en aktiv lytter, sier Ivarhus og nevner keltisk musikk, men også rootsmusikk blant sjangre han liker best.
– Men er ikke det å skrive poesi tett koblet til musikalitet?
– Jo, det er nok et poeng. Det er noe med rytmen, så ja, det tror jeg helt sikkert.
Dikt på rim dukker opp inn mellom de mer korte aforismene. Lette og humoristiske, med skråblikk på livet i sin alminnelighet. Så kan neste dikt uttrykke vemod, sorg og savn.
Redselen for at det skal bli det han kaller ”platt” er der hele tiden. En kvalitetssjekk fra en skrivende venninne er derfor godt å benytte når tvilen kommer. Hun leser og gir konstruktive tilbakemeldinger. I tillegg lager hun illustrasjonene som gjerne følger diktene.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Inspirasjon
– Hva liker du å lese selv?
– Jeg leser gjerne dikt av Olav H. Hauge, Arne Paasce Aasen og Halldis Moren Vesaas. André Bjerke er også fantastisk, mener Ivarhus og kommer på enda to tungvektere i norsk lyrikk:
– Kolbjørn Falkeid og Hans Børli, de er jo enestående!
Ivarhus er full av beundring for berømte, jordnære diktere som har vist vei. Både det de skriver om, og måten setningene er bygd opp på, inspirerer.
– Ubevisst snapper jeg nok opp noe fra det andre har skrevet. Man lar seg jo påvirke, det er ikke til å unngå, vedgår Sjur Ivarhus, men understreker:
– Det jeg skriver er fra eget hode. Eller eget hjerte.
– Er egne opplevelser utgangspunkt for det du formidler?
– Nei, ikke nødvendigvis. Mange spør om det, men livet har så mye ved seg, sorg, savn, glede, humor, kjærlighet og takknemlighet. Noen konkrete hendelser kan selvfølgelig inspirere, men generelt er det lite jeg henger meg opp i. Det blir det som faller meg inn.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Den stillaste vegen
At diktene hans treffer mange får han ofte tilbakemeldinger på, som artisten Anita Skorgan. Hun ble oppmerksom på et dikt av Sjur Ivarhus og delte det på sin Facebook-profil etter at Jahn Teigen, Skorgans tidligere ektefelle, døde i februar 2020.
Den stillaste vegen
er den du går no
i tålmod og vemod
i einsemd og ro
vegen er berre din
og skal aldri rørast
av liv og lagnad
som ikkje er deg
– Det var jo veldig hyggelig, kommenterer Ivarhus og innrømmer at han svevde litt et par dager over den anerkjennelsen.
Å bruke diktene i ulike sammenhenger har så langt vært lite aktuelt, selv om han leker med tanken på å gi ut noe i bokform.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Sjur Ivarhus.
God tid
– Hva driver du med når du ikke skriver?
Ivarhus tenker litt.
– I det store og hele er jeg en kjedelig person, og ikke så veldig sosial. Jeg var nok mer sosial før, men noen få veldig gode venner har jeg. Og selvfølgelig mange bekjente, men jeg har nok behov for en del alenetid. Jeg trives i mitt eget selskap, fastslår han.
Å skrive dikt gir mye glede.
– Skrivingen er en hobby. Det er moro, og så har jeg jo god tid som pensjonist. Hvis det ikke er fotballkamp da.
Ansiktet sprekker i et smil. Akkurat nå er det VM-kvalik som fanger interessen.
– Eg er jo ikkje heilt god, gliser poeten og fotballnerden, men bedyrer at et dårlig resultat for favorittlaget ikke tar nattesøvnen. Ti minutters depping holder, verre er det ikke, som regel.
– Men en diktsamling kan det bli?
– Jeg håper det.
Det skrevne ord: Sjur Ivarhus jobbet ved Agder Politidistrikt, men pensjonerte seg i 2018. Det betyr mer tid til å skrive poesi.
