Det sier Else Marie Nerland fra Søgne som har skrevet hovedoppgave i historie om legen og professoren Ernst Ferdinand Lochmann.
Av Vibeke Garmann Johnsen
Else Marie Nerland fra Eidsvoll flyttet til Søgne for to år siden, og tok hovedoppgaven i historie i voksen alder, om Ernst Ferdinand Lochmann 1820-1891.
Det startet med at hun var på forum for universitetshistorie hvor man skulle skrive universitetets 200 år gamle historie til jubileet i 2011.
– Jeg tenkte først å skrive om Eilert Sundt, men det var så mange som hadde skrevet om ham, men så jeg lot seg overtale til å skrive om Lochmann, sier hun.
Ernst Ferdinand Lochmann
Etter legestudier i Kristiania, slo Lochmann i 1845 seg ned som militærlege i hjembyen Kristiansand, hvor han også giftet seg, i 1851. Han drev privat legepraksis og var blant annet bystyremedlem i 15 år fra 1850 og i en periode medlem av sunnhetskommisjonen.
– I 1847 lanserte Semmelweis teorien om at en måtte vaske hendene. Media tar frem Semmelwais, men Lochmann er enda større, sier Else Marie Nerland, for allerede i 1842 sa Lochmann at det er mennesket som er bærere av smittestoffer og at det smitter fra menneske til menneske.
Denne kunnskapen hadde de erfart i Kristiansand, ved karantenestasjonen.
Karantenestasjonen på Odderøya
I 1796 ble det nemlig bestemt at Norge-Danmark og Holstein skulle være karantenestasjon for Nord Europa. Fra 1804 ble det karantenehavn på Odderøya. Det var skip som hadde fått pest eller kolera om bord som ble omdirigert dertil. Karant kommer av latin og betyr 40, 40 dager regnet de med et skip måtte ligge der. Det var tre store epidemier, i 1833, i 1853 og i 1866. Lochmann vokste opp i Østre Strandgate og må ha sett mange skip som kom til Odderøya i sin oppvekst og fulgt med hva som skjedde der ute. Han tok embetseksamen i 1843. Da fikk han utmerkelser i alle fag og fikk innstilling til kongen, men allerede i 1842 så holdt han et foredrag i det medisinske øvelsesselskap og han skrev en artikkel i et ukeskrift, Medisin farmasi, med påstanden om at det er mennesket som er smittebærer, men ingen ville høre om det Lochmann var kommet fram til.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Ernst Ferdinand Lochmann var legen som var forut for sin tid i kampen for å bekjempe smittepandemi.
Fikk langt færre døde
Ernst Ferdinand Lochmann var i sunnhetskomminsjonen og sjekket at alt ble gjort på riktig måte i forhold til smitte i Kristiansand. Etter hvert hadde Kristiansand langt færre døde av pest og kolera, sammenlignet med andre havnebyer i Norge.
De syke ble plassert på lasarettene som ble bygd på øya. De ble vasket på hender og i nesebor med klorkalk. Øvrig mannskap var i karantene på skipene. De måtte vaske hender og ansikt hver dag. Skipet ble vasket, og tøy vasket og luftet, og av og til ble tøy brent på en holme utenfor Odderøya.
På Odderøya brukte de de riktige botemidlene, klorkalk og eddik. De skjønte her at smitte ble overført fra menneske til menneske, og via tøy og toalettbøtter.
– På denne tiden var det vanlig å tro på et diffust smittestoff som kaltes kontagium, som fantes i luften. Det kalles miasmeteorien som går helt tilbake til antikken, forteller Else Marie.
God hygiene var ikke anerkjent mot smitte
I Norge var motstanden mot de nye ideene stor, og Lochmann var lenge alene om å argumentere for overføring ved smitte. Han kom i konflikt med mange kolleger av denne grunn, og hans aktive deltakelse i diskusjonene i datidens viktigste medisinske forum, Det Norske Medicinske Selskab, er legendarisk. Han måtte tåle kritikk, men Lochmann lot seg ikke avskrekke, og hans kompromissløse stahet vakte oppmerksomhet. Henrik Ibsen brukte ham som modell for dr. Stockmann i En folkefiende.
Omstridt professor i Kristiania
Høsten 1865 var Lochmann tilbake i Christiania og foreleste i Holsts fag farmakologi, toksikologi og hygiene. Han ble konstituert 1866 og utnevnt i professoratet 1867. Lochmann arbeidet som professor helt til sin død 1891, på tross av at han var praktisk talt blind av grønn stær fra begynnelsen av 1880-årene og var avhengig av at andre leste for ham.
– Jeg er historiker, og jeg prøver å forstå Lochmann. Det var en tøff kamp han fikk, så jeg fikk gnisten i meg til å undersøke mer om ham. Lochmann drev pionerarbeid og var med på å legge grunnlaget for den vitenskapelig hygiene, sier Else Marie.
– Han har ikke fått berømmelse for sitt fremsyn, mener Else Marie. Noe av grunnen er at det skjedde en eiendommelig stagnasjon i hans medisinske anskuelser som professor. Han ble ikke fortrolig med den begynnende eksperimentelle laboratoriemedisin. Så blir han beskylt for å være imot bakteriologien og darwinismen.
– Han er ikke imot, men måten å behandle mennesker på, som han var skeptiske til, sier Else Marie.
– I arbeidet med oppgaven levde jeg meg inn i Lochmanns verden. Det var veldig spennende. Jeg skjønner at de tok feil av Lochmann. Det er den største feilslutningen eller misforståelsen i norsk historie, er det som er gjengitt om Lochmann, slår Else Marie fast.
En betydelig personlighet
Videre beskriver hun Lochmann som en mann med utpregede allmenninteresser. Han var interessert i en lang rekke andre emner, f.eks. alkohol og ernæring og deltok i mangfoldige diskusjoner om kultur, politikk og religion, og i tillegg var han godt orientert i sosiale og litterære spørsmål. Selv om hans synspunkter, ifølge leksikonet ikke kunne betegnes som originale, blir han omtalt som en betydelig personlighet som inntok en fremskutt plass i hele vårt åndsliv i 1870- og 1880- årene.
Han deltok i tidens debatter knyttet til det vi kaller det moderne gjennombruddet i norsk historie, og ettertiden har behandlet ham som en konservativ og fremskrittsfiendtlig mann. Dette var på hans eldre dager.
– Lochmanns budskap ble ført i pennen av hans døtre og det gjorde det enkelt å tyde skriften, forteller Else Marie. Han var som sagt etterhvert svaksynt på grunn av grønn stær. De få brev og notater Lochmann skrev selv, var derfor vanskelige å lese.
Karantenestasjonen på Odderøya.
– Alle notatlapper med kommentarer i tillegg til kladd for avisinnlegg og foredrag, med overstrykninger og parenteser, har gitt meg en følelse av å komme nærmere inn på hva som kunne ligge bak Lochmanns uttalelser og påstander. Jeg har fått et bestemt inntrykk av at han ikke alltid var enig med seg selv, i hva som var passende å meddele offentligheten, og det kan synes som om han var mer liberal i visse grunnholdninger enn de han valgte å ta parti med i åndskampen.
I spenningsfeltet mellom kristen og darwinistisk synsmåte
Hun sier videre at Lochmann på grunn av sine bestemte meninger, ble stående mellom to spenningsforhold. Han var i en klemme mellom en kristen og darwinistisk synsmåte. Langt på vei delte han darwinistenes standpunkter, men han lot seg ikke overbevise på områder der han opplevde at den nye tankeretningen kom i konflikt med moralske hensyn. Lochmann var fullt med ved ett paradigmeskifte, men han stilte seg kritisk ved neste omskifte.
– I virkeligheten beundret Darwins naturforskning, sier hun og beskrev seg selv som darwinist i snever forstand. Han hadde klare forestillinger om darwinismens betydning for medisinen, men han ble avvist av kollegene da han ville orientere dem om sine kunnskaper.
Et misbruk av Darwins teori
Lochmann rettet angrep mot en ideologi som det først i ettertid har vært mulig å se rekkevidden av. Det handler om sosialdarwinisme, en sosiologisk strømning etablert av filosofen Herbert Spencer. Retningen som ble lansert, ble misbrukt av Hitler. Det var nettopp det Lochmann var redd, darwinismen på avveier.
På Lochmanns tid var sosialdarwinisme et ukjent begrep. Både som lege og professor skuet han dynamikken i fenomener som andre kom etter og satte navn på, bakteriologi og sosialdarwinisme.
– Jeg har arbeidet ut fra tesen om at det ikke var Lochmanns konservatisme eller religiøsitet som var drivkraften i hans engasjement, men at det var ”seerblikket han fikk i vuggegave” som drev ham over i opposisjon til det som var identisk med fremskritt og utvikling, skriver Else Marie Nerland.
I utakt med samtiden, i takt med fremtiden
– Så jeg mener han er misforstått. Han så farene med sosialdarwinismen, men sosialdarwinisme var et begrep en ennå ikke kjente til. Det er derfor min oppgave heter: «I utakt med samtiden, i takt med fremtiden». Jeg mener han fortjener en mer fremskutt plass i norsk vitenskapshistorie, sier hun.
Det er mye interessant å lese om utviklingen av vitenskapsmetoder på 1800- og 1900 tallet, som har ført til at vi kan utvikle medisiner som kan slå ned store sykdomsutbrudd, som det vi har i dag. For de fleste av oss medfører ikke moderne vitenskap lenger noe motsetningsforhold til kristen tro.
Else Marie Nerland fikk ikke Lochmann med i universitetshistorien i 2011, så hun mener det er på tide å dra han frem og hedre ham for sitt vidsyn. Han forsto metoder vi bruker i dag for å bekjempe smitte.
Sosialdarwinismen: Det er en filosofisk/ideologisk retning hvor man forsøker å styre menneskeskapte samfunn ut fra en overbevisning om at naturen er normativ. Sosialdarwinismen var en sosiologisk strømning etablert av den britiske filosofen Herbert Spencer på slutten av 1800-tallet. Teorien innebar en rettferdiggjørelse av klasseskiller og diskriminering på bakgrunn av kjønn, legning og etnisitet.
Fakta om Ernst Ferdinand Lochmann:
Ernst Ferdinand Lochmann var født i Kristiansand 12. oktober 1820. Hans foreldre var megler Carl Ferdinand Lochmann og Claudine Olrog, og han ble gift med Charlotte Marie Eleonore Johnsen fra Kristiansand. Hun var datter av stadshauptmann og bankadministrator Hans Johnsen og Charlotte Amalie Loss. Han ble en kjent skikkelse i Norge. Ferdinand Lochmann ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1882; han var dessuten kommandør av Dannebrogordenen og ridder av den svenske Nordstjärneorden.
