De fleste har nå hørt om det som kalles «Vekkelsen på Vigeland». Store avisreportasjer har det vært, og folk flest der borte «gleder seg over at noe endelig skjer. Nå kjører ikke bilene bare forbi. Butikkene og bensinstasjonene merker det godt: Vigeland, flotte Vigeland er nå godt markert på Norgeskartet!» Morsomt er det at «gamle Søgne-folk» er svært sentrale.
Av Jostein Andreassen
Det hele begynte vel på ettervinteren en gang med et bedehusmøte i Vigeland bedehus i Lindesnes. Oppmøtet hadde stagnert over en tid, så det pleide bare å komme 12-15 personer. Så en dag ble en 41 årig mandalitt invitert – han pleide å fungere som sangevangelist på fritida. Det var Arthur Robertsen.
Kjent av mange i Søgne
Mange i Søgne kjenner ham, fram til han var ca 20 år bodde han i Røseveien på Monen, hvor foreldrene hadde hus. Hans mor Anne Berit Askland vokste opp i Smietomta på Lunde og i Eikeheia. Hennes far Ansgar jobbet i «Smia», dvs. Brødrene Repstads karosserifabrikk og var kjent av mange for sin dyktighet. Hva kunne ikke han reparere eller «fikse», som vi sier, bl.a. på Menighetshuset.
På det nevnte møtet med Arthur skjedde det noe. Det han sa og det han sang om, hadde en tilsynelatende uforklarlig virkning, i alle fall for utenforstående. Men godt igjenkjennbart for møtedeltakerne. De ville ha mer av slikt! Han ble invitert tilbake. Da kom det flere. Og så kom det enda flere, så mange at arrangementene etter hvert måtte flytte over til en frikirke på den andre sida av elva Audna, Betania Vigeland.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Arthur Robertsen.
Utover i mai var denne storkirka så sprengfull at det var bare en ting å gjøre, flytte møtene videre til Lindesneshallen. Siden har det fortsatt. 25. juni 2023 kom det ca 2.000 mennesker ifølge avisen «Norge i dag», omtrent det samme 3. juli. Fædrelandsvennen har hatt flere artikler, bl.a. en stor reportasje over flere sider om det som nå kalles «Vekkelsen på Vigeland», en norsk parallell til det som skjer i Ashbury, USA.
På ny
Den 11. august startet møtene opp igjen. Da var undertegnede til stede sammen med ca 1.800 andre, ikke verst nå når store arrangementer forgår samtidig i Sarons dal i Kvinesdal og under «Skjærgårdssang» i Langesund, bl.a. Jeg registrerte at 50 minutter før møtet begynte, var de ca 1400 stolene opptatt. Kom helst 2 til 1,5 timer før!
Møtet den 11. august var slik: På forhånd gamle gode bedehussanger fra 60-tallet. Forsangere og med musikk av gitarer og trekkspill. Arthurs bror Jan og hans datter var forresten med i forsangsteamet. Uvanlig med disse «gammeldagse» sangene, men fine er de og med god norsk tekst til å få forståelse av – lette å synge, men noen vil nok si med litt «Kanaans språk».
Hvordan var møtet?
Møtets begynnelse kom med velkomst, bønn, det vi kaller vitnesbyrd; en som hadde sittet i fengsel i 11 år fortalte om hvordan han ved sin kristne omvendelse var blitt et lykkelig menneske med fast jobb. En eldre og glad mann fra Grimstad-kanten fortalte hvordan han på det forrige møtet ble helbredet for sitt vonde, operasjonsklare kne og «nå kunne jeg løpe i trapper som i mine unge år». Så et rolig innslag av tungetale med tydning, denne siste over høyttaleren og med et meget oppløftende budskap.
Forsamlingen stod under sangene. Det var fint. Så tale av Arthur, enkel, men en meget tydelig forkynnelse, og det han ville, er så opplagt at jeg behøver ikke å skrive det. Forsamlingen tok i mot hans ord med stor deltakelse og konstruktiv forventning!
Så flere gode gamle fellessanger. Videre innbydelse til å komme fram til forbønn. Mange gikk rolig fram. Alt på møtet var meget godt organisert, like fra parkeringsvakter, kafe, vakter og hjelpere og forbedere av mange slag, frie rømningsveier, helsepersonell på synlig stasjon til tjeneste om nødvendig, osv, osv.
Min opplevelse?
Hvordan jeg opplevde det? Jeg trivdes, jeg syntes om det. Rolig, godt å være, ingenting av det noen ville kalle hysteri av noe slag. Gå gjerne og se du også.
Forsamlingen i Lindesneshallen en fredag i august, med ca 1.800 mennesker fra mange steder i Norge. Bildet er tatt ca 50 minutter før møtet begynte, da var så godt som alle de 1.400 stolene i salen opptatt! Andre hadde også plassert seg i resten av bygget der det var videolink.
