Fossefall av forskjellige slag, store og små, var en viktig ressurs og verdi (”herlighed”) i eldre tider. Her kunne det nemlig bygges sagbruk og kverner. Av større vannfall hadde vi egentlig bare to i Søgne, Holmensfossen og Tverråna.
Av Jostein Andreassen
Slike kunne også utnyttes til å produsere elektrisk kraft. Ved Holmensfossen kom Trysfjord fabrikker. Denne laget kjerrehjul. E-verket ble satt i drift allerede høsten 1898. Det oppgis at denne hadde ”2 leder likestrøm 110 V. 1 dynamo 99 hektowatt. 55 glødelamper 28 hektowatt.” Av atskillig mindre E-verk ble ”Trangen elektriske Anlæg Lunde pr. Kristiansand” i Kjursbekken satt i drift høsten 1913.
”Gaarden Repstad El.anlæg” kom vinteren 1915: ”2-leder likestrøm 230 V. 1 generator 6,9 kW. 3,2 km luftledning. 106 glødelamper. 1 motor 4 HK. 6 kokeplater og strykejern 2,2 kW.” Omtrent samtidig var ”Gaarden Romsvigens elektriske Anlæg” i gang med 11 glødelamper 0,3 kW. Men anlegget ved Tverråna var likevel spesielt:
Tverråna
Dette gamle bildet fra Tverråna er velvilligst utlånt av Oscar Lohne. Det er tatt av fotografen Ole Hangaard ca. 1920. Vi ser det gamle kraftverket i Tverråna, ”Søgne kommunale elektrisitetsverk”, bygd i 1917 og som forsynte en mengde hus i bygda med strøm. Kraftstasjonen hadde ”2 fransisturbiner på henholdsvis 350 og 200 HK med sine generatorer henholdsvis 210 og 150 kVA. Ca. 14 km høyspentnett 5000 V. 12 fordelingstransformatorer og ca. 25 km lavspentnett.”
Artikkelen fortsetter under bildet.
Tverråna slik plassen ser ut i dag.
På bildet er rørgata tydelig. Den gikk fra stemmen lenger oppe. Selv om mange abonnenter meldte seg, ble kraftverket ingen økonomisk suksess og kom raskt i stor gjeld.
I 1921 var den på 6-700 000 kroner, mye penger den gang. Vest-Agder fylke overtok imidlertid Søgne kommunale elektrisitetsverk for 650 000 kr. mot at kommunen bekostet regulering av Tronstadvannet. (For videre lesning, se kildene.) Rørgata var delvis inntakt tidlig på 1980-tallet da jeg ankom med elever fra Lunde skole for å bade i Hølen og Stemmen. Mange av betongfundamentene står intakte.
Sagbruk, kverner og ålekar
”Søgneboka II” (1989) kan berette om stor virksomhet i tidligere tider i Tverråna med sagbruk, kverner og ålekar. En kan følge sagbruket gjennom tre hundre år fra ca. 1610 til 1900 og et nytt på vestsida, ”Tverraa Interessentskab” fra ca. 1916 -70.
En stem kom allerede i 1787. Oddvar Ringstad på Rådhuset viste meg ca. 1989 et gammelt kart over kvernene i Tverråna, der var i alle fall 5-6. Arne Sangvik, f. 1901, fortalte meg at Jens Lohne en gang fikk ”et heilt kjerrelass med ål og aure” i et ålekar der. Når Bråstad i ”Søgneboka” skriver at tømmeret i 1754 ”ble fløtet helt ned til Kjelland”, kan det bare bety at det på den tiden må ha vært ei tømmerrenne over fossen, hvilket er ingen sensasjon.
På bildet ser vi den gamle brua på Sørlandske Hovedvei over Tverråna, via en holme, Lundeholmen. Brua ble bygd i 1803 og ble byttet ut med ei ny lenger mot sør i 1924. Denne ble utbedret 1967. Til slutt må berettes at Tverråna selvsagt betyr ”Åna på tvers” (av elva nedenfor), dessuten skaffer den mesteparten av vannføringen i Lundeelva med sine store vannressurser lenger oppe i landet (Tverråna i flom er litt av et syn og aldeles ikke en lydløs!) Gården Lunde har sine grenser ved Føssa i øst og Tverråna i vest. (Jeg er forresten vant til å si Tvårråna).
Kilder:
Kjell J. Bråstad: ”Søgneboka II” (1989, s. 353f.; 373 og 382f.)
”Vest-Agder Fylke 1837-1937” (1937, s. 509)
Ole Dommerud: ”Fra Watt til megawatt. Lys og kraft i Vest-Agder gjennom 50 år” (u.å) [1970].
”Vegnettet i Søgne”. Torfinn Normann Hageland i: ”Søgne Historielag. Årbok 2015”, s. 99ff.
Tverråna cirka 1920. Foto: Ole Hangaard.
