– Søgne har en mangfoldig og variert historie, så dette er et spennende prosjekt å arbeide med. Det sier Trond Bjerkås, en av to forfattere som er i full gang med å skrive Søgnes kulturhistorie.
Av Ivar Eidsaa
Det var i 2018 at kommunestyret i daværende Søgne-kommune bevilget to millioner kroner som garanti for å sikre at Søgnes kulturhistorie kunne skrives. En redaksjonskomite bestod i utgangspunktet av Siv T. Skagestad, Torvald Hellum, Oddbjørn Eikestøl, Pål Repstad og Marianne Laukvik ble oppnevnt for å sikre at Søgnes kultur- og næringshistorie kunne bli samlet mellom to permer. Stein Tore Sorthe tok senere over for Lauvik. Det ble også oppnevnt en referansegruppe på i alt 15 personer til prosjekter, samt to tegnere og to fotografer.
Første utgivelse i 2022
Redaksjonskomiteen vedtok deretter å hyre inn Frans-Arne Stylegard og Trond Bjerkås til å skrive verkene. Stylegard, tidligere fylkeskonservator i Vest Agder og nå areal- og byplanlegger i Multiconsult, skal skrive det ene bindet som omhandler tiden fra Sol og frem til 1349, mens Trond Bjerkås, ph.d og førsteamanuensis i historie ved Universitet i Agder, skriver om perioden 1349 til 2020. Første bind har to forfattere, mens andre bind (1605-2020) som forfattes av Bjerkås alene, har utgivelse høsten 2002, og neste i 2024.
Artikkelen fortsetter under bildet.
– Et hovedtrekk når Søgnes historie skal skrives, har vært å dokumentere den store utvandringer til Amerika som fant sted, sier Trond Bjerkås.
To hovedtrekk
Trond Bjerkås forteller at det er to typiske hovedtrekk som har preget Søgnes historie og utvikling de siste to-tre hundre årene. På den ene siden hvordan topografien i bygd har satt premissene for næringsutviklingen som har funnet sted.
– Søgne kjennetegnes av store jordbruksområdet i øst, heiområdene i vest og kystområdene sør/sørøst. Topografien har preget Søgne i århundrer, sier Bjerkås til Fritidsnytt.
– Et annet hovedtrekk er Søgnes utrolig sterke tilknytning til kysten, til Nordsjø-bassenget og Østersjøen, hvor et ble knyttet sterke kulturelle og økonomiske bånd til både Storbritannia, Nederland, Danmark og Tyskland. Kontakten vestover og sørover var betydelig sterkere enn kontakten til det nordafjelske Norge, sier Bjerkås.
Eksport av tømmer og fisk
Det er vel dokumentert at Sørlandet var en region med stor eksport av tømmer til Storbritannia og Kontinentet.
– Tømmereksporten var nok større lenger øst i Agder, men eksporten fra Søgne var likevel markant, hvor både Søgne-elva og Lunde-elva ble brukt til å fløte tømmer til kysten. Det igjen førte til at Trysfjorden og Ny Hellesund ble e viktige eksporthavner, også fordi Søgne over en lang periode var en betydelig eksportør av hummer til utlandet, faktisk en av de største i hele landet, fremholder Bjerkås.
– Et annet moment er at mange fra Søgne var involvert i fiske av sild og makrell, legger han til.
Et annet hovedtrekk når Søgnes historie skal skrives, har vært å dokumentere den store utvandringer til Amerika som fant sted.
Mange utvandret til Amerika
Fra 1875 til 1930 drog cirka 1.400 søgninger til Amerika, et betydelig antall, når folketellingen fra 1891 konkluderte med at Søgne da hadde et innbyggertall så vidt under 3.000 personer.
– Folketallet i Søgne falt fra 1890-årene og fremover i en periode på 20-30 år. Flere utvandret og bosatte seg i Midt Vesten for å drive som bønder. Et betydelig antall reiste til USA og ble der i en periode for å jobbe, innen de reiste tilbake til Norge.
-Rundt to tredjedeler av dem som reiste til Amerika var menn. Mange reiste også til Holland, Tyskland og Frankrike på 1700-tallet. Et mer ukjent fenomen i så måte er at mange ungdommer som ikke ønsket å konfirmere seg i Søgne, reiste ut i noen år, for så å fortelle når de kom tilbake, at de hadde konfirmert seg under utenlandsoppholdet. Det var også noen kvinner som ble gravide utenfor ekteskap og som emigrere og returnerte til hjemlandet da barna var blitt noen år, forteller Trond Bjerkås.
Brevet på bildet er et pergamentbrev fra 1344 som nå ligger i Riksarkivet i Oslo. Det er et makeskifte mellom sognepresten i Søgne og to Søgnebønder. Seglene tilhører biskopen i Stavanger og sogneprestene i Søgne, Oddernes og Birkenes. Det er den eldste kjente skriftlige kilden med opphav i Søgne (med unntak av runesteinen på Søgne gamle prestegård).
