De hadde et tøft liv, de mange som på 1800- og tidlig på 1900-tallet arbeidet som loser i Søgne. Mange forliste på havet og kom aldri hjem. Men for atter andre kunne yrket være lukrativt. Spennende og utfordrende var det også.
Av Ivar Eidsaa
Kystverket markerer i år at det er 300 år siden losvesenet ble etablert i Norge, med en seilas langs hele norskekysten med «Gamle Oksøy». I 1720 ble det organiserte arbeidet for å redde menneskeliv på havet og sørge for en sikker trafikk for skuter og skip i gang.
Tirsdag inviterte Kystverket alle som ønsket det med på en seilas fra Fiskebrygga i Kristiansand og til Mandal, med foredrag og omvisninger for å vise litt av hva dette tøffe yrket egentlig innebar.
Losene i Søgne som alle hadde base i Ny-Hellesund gjorde en viktig jobb. Men jobben var tøff. I de kjente forlisene og havariene som fant sted på havet på 1800-tallet, omkom ikke færre enn 30 loser bare i Ny-Hellesund losoldermannskap. I tillegg omkom tre losgutter sammen med sine fedre.
Det sier sitt om utfordringene at av de kjente forlisene fra 1400-tallet og frem til 1070 omkom 198 sjømenn og 373 ble reddet bare i Ny-Hellesund losoldermannskap. Det sier sitt om viktigheten av jobben disse har gjort.
Det var den 29. april 1720 at kong Fredrik IV godkjente resolusjonen som gjorde at losvesenet ble etablert. I uthavnene i Ny-Hellesund og Trysfjord ble det ansatt en losoldermann og åtte loser. Den 9. april 1721 avla Nicolay Langfeldt aden som gjorde at h an ble den første «Oldermand paa Hellesund Hafn» som det heter i Jan G. Langfeldt publikasjoner.
Seilasen tirsdag ble særdeles innholdsrik og mange sider ved losvesenet i Søgne ble omtalt. Underveis stoppet «Gamle Oksøy» i Ny-Hellesund, hvor Helge Andresen, mangeårig lokalpolitiker i Søgne, fortalte om sitt virke som los med base i Ny-Hellesund.
Helge Andresen fikk losyrket inn med morsmelken. Faren hans, Aksel, arbeidet i mange år som los med base i Ny-Hellesund, og det ble tidlig naturlig for Helge å følge i farens fotspor.
– Losyrket endret seg kraftig i 1952, da staten overtok eierskapet til skipene og som også sørget for driften av losvesenet. I løpet av de årene jeg tjenestegjorde som los, hadde vi alt i alt fire losskøyter, og jeg har tjenestegjort på samtlige, være seg «Grønningen», «Oksøy», «Songvaar» og «Flekkerøy», kunne Andresen fortelle foran en svært lydhør forsamling.
– Den første losingen jeg var med på fant sted 20. juli 1946, da var jeg 11 år gammel. Da jeg var med far for å lose inn skuta «Brisk», en Fred. Olsen-båt på 2.500 tonn som ble loset inn til Kleven i Mandal. Det var en stor opplevelse, kunne han fortelle.
Opplevelsene ble mange og til dels spesielle. Som den gangen da Andresen var 15 år og det kom telegram om at det var to båter på vei til havn og hvor begge trengte los samtidig. Aksel Andresen og losgutten Bjarne kastet loss. Aksel gikk om bord i den ene, Bjarne i den andre. Utenfor Ryvingen kom det melding om at nok en båt var på vei til land, og også denne trengte los. Aksel var ikke snauere enn at han gav dette oppdraget til Helge som kjørte følgebåten foran det tredje skipet inn til havn.
– I seks knops fart kjørte vi mot land, og det ble en stor opplevelse å skulle lose skipet til havn, sa Andresen.
I 1958 ble Andresen stasjonert i Ny-Hellesund og til «Songvaar» hvor han jobbet sammen med Peder Langfeldt.
