Ærverdige Søgne Stadion er snart historie. En gang i tiden var idrettsanlegget på Tangvall blant landsdelens aller flottest. Finn Thorsen var sentral da anlegget i sin tid skulle bygges, og ble kalt far til den nye Søgnebanen.
Av Ivar Eidsaa
Søgne Stadion som nå gradvis forsvinner for å bli erstattet av det nye store skoleanlegget på Tangvall, ble bygget på rekordtid, og er et godt eksempel på hva som kan skje når ildsjeler tar tak, og når kommunen er velvillig og fremoverlent i arbeidet for å finne en løsning.
Finn Thorsen med familie flyttet til Søgne på 80-tallet for å tiltre som informasjonssjef i daværende Fellesbanken.
Ordfører Bjarne Nesheim
Friidrettsinteressert som var han var, ble det naturlig å engasjere seg i Søgne idrettslag.
– Den gang var Søgnebanen smal og kort. Løpedekket var ikke all verden, minnes Thorsen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
– Det nye sentralidrettsanlegget ble bygget på rekordtid, sier Finn Thorsen.
Daværende ordfører Bjarne Nesheim tok en tur innom en ettermiddag når treningen var i full gang. Nesheim som var gammel friidrettsutøver, spurte hvordan det var å trene på anlegget. Thorsen kunne fortelle at løpedekket var dårlig, at banen var smal og kort, og at det burde tas grep for å anlegge et helt nytt anlegg for å sikre at barn og unge kunne få gode trenings- og konkurransefasciliteter. Slik det da var, måtte Søgne-ungdommen til andre kommuner for å få trent.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Faksimile fra Fædrelandsvennen.
Tok grep
Nesheim tok grep, han. Prosessen endte med at kulturstyret satte ned et utvalg som skulle utrede behovet for et nytt anlegg. Utvalget var soleklare i konklusjonen: Det var et STORT behov for et nytt anlegg. Utvalget tok kontakt med kommunen. Den 28. august 1981 ble det dannet en prosjektgruppe med den nye idretts- og ungdomslederen, Einar Stensgård, avdelingsdirektør Karsten Øydne og med Finn Thorsen som leder av byggekomiteen. Den 23. september, under en måned etter at prosjektgruppen var i gang, var konklusjonen klar: Det nye anlegget måtte komme på Tangvall.
Vedtatt 17. desember 1981
Før dette, i løpet av vinteren 80/81 hadde anleggskomiteen i kulturstyret jobbet aktivt med å få fram planene. Representanter for Norges Fotballforbund, Norges Friidrettsforbund og STUI var på befaring og så på aktuelle områder for plassering av anlegget. Man vurderte syv ulike lokasjoner for hvor anlegget skulle komme.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Faksimile fra Dagbladet Sørlandet.
Da kommunestyret i sitt møte 17. desember 1981 skulle vedta om anlegget skulle bygges eller ikke, hadde Nesheim fått laget buttons med teksten «Ja til idrettsanlegg».
– De av dere som er for at det skal bygges et nytt anlegg, kan ta på merket, forkynte Nesheim før møtet. Da kommunestyret formelt ble satt, hadde alle representantene fått på seg merket. Flertallet var unisont. Alle stod sammen om å bygge nytt sentralidrettsanlegg på Tangvall for å erstatte det gamle anlegget som var blitt bygget i 1950.
Ble bygget på fire og en halv måned!
I januar var finansieringsplanen klar. Anbudene gikk ut i februar. I mars ble det valgt entreprenør, og 2. påskedag den 13. april 1982 gikk spaden i jorden. Anlegget stod ferdig på rekordtid, på høsten samme år!
Artikkelen fortsetter under bildet.
Faksimile fra Fædrelandsvennen.
– Det gikk fort, og det var på håret at alle vedtak ble gjort innen de tidsfrister som gjaldt, forteller Thorsen.
Mange gjorde en solid innsats for å sikre at anlegget kunne stå ferdig i 1982. For å skape litt moro og gjøre noe tilbake, ble det arrangert et kranselag for de ansatte i Terrengtransport, som hadde satt norgesrekord i bygging av idrettsanlegg. Det ble derfor arrangert en egen konkurranse i forbindelse med kranselaget, blant annet en 110 meter hinderløype med vanngrav.
– En uforglemmelig opplevelse
– Det ble en uforglemmelig opplevelse. Noen valgte å krype under hinderet ved vanngraven. Andre hoppet på hinderet og tok sats, og noen klarte å løpe og hoppe over. De fleste landet i vanngraven med et solid plask. Det ble mye gøy og moro ut av dette, ler Finn Thorsen.
Så kom selve dagen. Anlegget var ferdig. Søgne hadde fått et moderne friidrettsanlegg, ny fotballbane og en treningsbane med grusdekke. Media konkluderte med at Søgne hadde fått et av Norges fineste og mest moderne anlegg.
Mange gjorde en imponerende innsats for å få realisert det hele. Søgne Idrettslag la ned et dugnadsarbeid til 150.000 kroner, og fremskaffet også utstyr til 150.000 kroner. En god sum i tippemidler, en bevilgning fra STUI i tillegg til pengene Søgne bidrog med, gjorde at Søgne hadde fått et moderne anlegg til i underkant av 2,8 millioner kroner. Budsjettet holdt. Det ble ingen overskridelser.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Faksimile fra Dagbladet Sørlandet.
«Et av Norges fineste anlegg»
«Herr ordfører, det er meg en stor glede å kunne overlevere deg et av Norges fineste idrettsanlegg……Søgne var en gang et u-land når det gjelder idrettsanlegg. Nå er vi et eksempel til etterfølgelse. Vær så god, herr ordfører, anlegget er bygdas», konkluderte Finn Thorsen i sin hilsningstale da anlegget formelt ble åpnet.
I tiden som fulgte fikk friidretten i Søgne et solid løft. Marianne Drivdal meldte overgang fra IK Våg, og dannet fortroppen i satsingen sammen med Steffen Føreid som begge var i forbundets oppfølgingsgruppe.
«Team Motvind»
Styremedlemmene i klubben var aktive Thorsen selv som kunne se tilbake på svært gode plasseringer i ulike løpsøvelser både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, var også utdannet trener. Nye trenere ble utdannet. Foreldrene var svært aktive, og satsingen fikk navnet «Team Motvind», for å poengtere at det ville kreve mye i form av trening og tilrettelegging for å få gode resultater. Det klarte «Team Motvind». Utøvere fra Søgne hevdet seg godt i ulike mesterskap og konkurranser.
– I dag er det vemodig å se at banen forsvinner, men samtidig gjelder det å se fremover. Søgne vil, når ny ungdoms- og videregående skole står klar, også få et topp moderne friidretts- og fotballanlegg. Det lover godt for årene som kommer, for de mange barn og unge i Søgne som driver idrett, sier Finn Thorsen.
Faksimile fra Dagbladet Sørlandet.
