– Dette er midler vi kan benytte direkte i driften, og letter arbeidet vårt mye. Det sier Geir Smebøle, daglig leder for Songvaar Fyrs Venner, om den kommunale kulturstøtten som er blitt «vennene» til del.
Av Ivar Eidsaa
– Det mest utfordrende og vanskelige for oss er å skaffe til veie midler til driften. All støtte som vi søker på, være seg til bank, Lions-klubben, Sparebankstiftelsen og andre, er prosjektstøtte. Da kan ikke pengene brukes til noe annet enn til konkrete prosjekter, som oppussing, rehabilitering og nødvendige investeringer, fremholder Smebøle.
Kommer godt med
Frie inntekter er derfor viktig for å sikre at driften blir mest mulig optimal. De 20.000 kronene som Songvaar Fyrs Venner har fått i kommunal kulturstøtte, kommer godt med. I tillegg til de kronene som man kan inntektsføre fra dugnaden på Søgne gamle prestegård hvor foreningen står for serveringen av mat og drikke, kommer også inntektene fra medlemskontingent og leieinntekter når familier og andre leier fyret til overnatting, møter og andre arrangementer.
Venneforeningen har et mål om å kunne få et fast årlig beløp i kommunal kulturstøtte.
Bakvendt å måtte jobbe dugnad
– Vi søkte om å få 30.000 i kommunal støtte i år. Hadde vi fått det, ville det hjulpet mye. Det oppleves litt bakvendt at vi må jobbe dugnad på land for å kunne male og vedlikeholde statlige bygninger ute i skjærgården, fremholder Smebøle.
Smebøle forteller foreningen vil søke om å få en rammeavtale med kommunen, noe som vil sikre et fast årlig beløp og dermed større forutsigbarhet med tanke på driften. Han sier nåløyet er trangt. I dag er det bare Bragdøya Kystlag og noen få til som har en fast årlig rammeavtale.
– Hadde vi fått en rammeavtale på 30.000 kroner i året, ville det tilsvart 15 prosent av de faste driftskostnadene våre, sier Smebøle.
– Det ville videre betydd at vi kunne bruke all vår tid og våre ressurser på å vedlikeholde, rehabilitere og gjøre naturlige forbedringer ute på fyret, sier han.
Takker Bjørn Egeli
Han takker Bjørn Egeli som leder kulturutvalget for at venneforeningen i det hele tatt fikk kommunal støtte for 2022.
– Vi søkte for sent, vi og andre var rett og slett ikke klar over fristen. Heldigvis valgte kulturpolitikerne og administrasjonen å utsette søknadsfristen slik at vi og andre kunne få søkt. Alt i alt hadde politikerne en pott på 855.000 kroner til fordeling til posten «kulturbygg» som vi falt inn under, sier Smebøle.
– Av og til skjer det mirakler, smiler Geir Smebøle. Han forteller at da media kunne fortelle at flere kulturaktører ikke hadde fått med seg søknadsfristen og dermed ikke ville få støtte dersom opprinnelig søknadsdato ble opprettholdt, var det en bedriftseier i Kristiansand som tok kontakt.
– Han hadde sett at vi ikke ville få tildelt noe. Han sa at «ettersom dere gjør en så god jobb, vil jeg donere 20.000 kroner i gave». Da stod gleden i taket, og da søknadsfristen ble utsatt og vi likevel fikk kulturstøtte, tok vi kontakt for å informere og ville betale tilbake beløpet som han gav. Da fikk vi beskjed om at gaven kunne vi bare beholde, fordi han ønsket å støtte arbeidet likevel, sier Geir Smebøle.
Pengene kommer godt med. For det mangler ikke på arbeidsoppgaver.
– Rett og slett fordi det jo er flere bygg som skal vedlikeholdes og oppgraderes, sier Geir Smebøle.
– Det mest utfordrende og vanskelige for oss er å skaffe til veie midler til driften, sier Geir Smebøle.
