SØGNE: 10. oktober – Verdensdagen for psykisk helse. Denne kvelden møttes vi i Søgne hovedkirke, der forestillingen «Stemmer fra Søgne!», med stemmer av håp, og stemmer av smerte, ble fremført.
Av Klara Turid Fidje
Se også stort bildegalleri mot slutten av artikkelen
Den 12. mars 2020 var dagen da norske myndigheter tok i bruk helseberedskapsloven, og verden ble annerledes. Vår egen psykiske helse ble preget av følelser omkring det å leve i ei pandemitid.
Artikkelen fortsetter under bildet.
– No er vi lei og trøyt, treng å møtas til fest, fastslo Atle Julius Fosse. Han innledet kvelden med å lese sitt eget dikt «Opningsfest». Et dikt som sluttet med disse ord:
– Vi har vunnet, og feirer sigeren glad og nøgd.
Stemmer fra Søgne
Samarbeidet om stemmer i Søgne startet med to tavler på Tangvall bibliotek, der du og jeg kunne henge opp våre opplevelser av det å leve i en tid med pandemi. Det ble stemmer av håp og stemmer av smerte. Kunstnere i alle aldre, og med tilknytning til Søgne, har brukt disse stemmene som inspirasjon til å lage sine kunstuttrykk.
Søndag kveld, på verdensdagen for psykisk helse, var over 70 personer medvirkende til at forestillingen «Stemmer fra Søgne!» ble en suksess.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Publikum kom inn i en stemningsfull, lyssatt kirke. Glade barnestemmer og lavmælt prat mellom voksne. Alt lå an til å bli en vellykket kveld, – og det ble det.
Gjennom dans, sang, teater, poesi, vakker musikk og visuell kunst, fikk vi et innblikk hvordan Søgnes befolkning har hatt det under pandemien.
Tilbakeblikk
Bjarne Ormestad delte sine «Corona-blikk», og lot oss minnes tiden da folk i Italia døde som fluer, mens vi i Norge ikke fikk dra på hytta. Grusomt!
– Nå kaster vi vaksiner som vi kaster mat her i vesten. Vi har ordnet opp!, avsluttet Ormestad.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Stengte grenser, usikkerhet, isolasjon og død. Alle ting vi allerede nesten har glemt kom fram i lyset igjen denne kvelden.
Da de gule lappene, med folks egne opplevelser av pandemien ble vist på storskjerm, var det så stille i kirka at man nesten kunne høre den berømmelige knappenåla falle.
– Vær oppmerksom, vær til stede, og følg opp!, sa Lene Nilsen Berge. Og avsluttet :
_ La oss se hverandre når vi går ut herfra i dag.
Kvelden ble avsluttet med allsang til Erik Byes vise «Vår beste dag».