– Du må gå i tau, vite hva som skjer dersom noen faller i sprekken. Du må kunne redningsteknikk, for vi er helt avhengige av hverandre dersom noen faller.
Av Anne Gunn Pedersen
Ordene kommer fra Terje With Andersen, som har et nært forhold til naturen og vet en god del om utfordringene man kan møte på når naturkreftene herjer, i fjellet, og på brevandring. Som leder på slike turer er lagspill avgjørende.
Da han som banksjef ledet Sørlandsbanken, og etter hvert Kredittkassen på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet, var det uvær og fall i en annen form som skulle håndteres, men filosofien om lagspill er den samme.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Søgneskjærgården sett fra kano er en fin opplevelse, synes Terje With Andersen. Foto privat.
Økonomisk krise
– Bankkrisen kom nesten som lyn fra klar himmel, selv om noen signaler kunne anes en stund i forkant, erindrer Andersen om dramaet for 30 år siden.
Jappetid, høy prisstigning, konkurser, og ikke minst bankers evne til å vurdere risiko når de behandlet lånesøknader, var noen av elementene som den gangen bidro til alvorlig økonomisk krise. Andersen tok med seg verdifull erfaring fra jobben han kom fra i Norges Bank, blant annet som rådgiver for kunder i Distriktenes utbyggingsfond, (DU).
–Det var her jeg virkelig lærte økonomi, sier han.
På sin nye arbeidsplass ble han ganske raskt utfordret av daværende banksjef Jan Wesenberg, som overtalte Andersen til å ta ansvar for bedriftsmarkedet.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Terje With Andersen rundet 70 år i januar, men er aktiv som rådgiver for mindre bedrifter og i foreningslivet. Foto Anne Gunn Pedersen.
– Han så fordelen med at jeg ikke hadde noen forhistorie og derfor turte å ta de nødvendige grepene. Kanskje er det litt stygt sagt, men bankansatte var gode med tall, de kunne debet og kredit, men de var mindre gode på å analysere risiko, det vil si vurdere en bedrifts evne til å overleve. Det preget bankvesenet på den tiden, sier han.
Nå ble selskapsanalyse innført som en langt viktigere del enn tidligere når en kunde søkte om lån.
Gjøre en god jobb sammen
– En av mine kjepphester ble å skape forståelse for hva som skjuler seg bak tallene i et regnskap. Økonomi er ikke vanskelig, men utfordringen er å forstå sammenhengen, dynamikken, og svakheten i tallene. ”Takraset” den gangen viste dette tydelig, sier Andersen og illustrerer:
– En butikk var konkurs, med en gjeld på to millioner kroner, men med masse varer på lager, det vil si klær i alle varianter, t-skjorter, fine joggebukser og flotte jakker. Men da vi som bank skulle selge disse varene, hva tror du de var verdt? Det meste var ukurant, feil farger og feil størrelser. Butikkens gjeld var like stor som panten, men vi fikk bare en brøkdel for varene. Det er nødvendig å forstå at når en bedrift begynner å gå dårlig, da faller verdiene, og da er det heller ikke sikkert at bedriften kan overleve, sier han og fortsetter:
– Spørsmålet blir om vi som bank skal fylle på mer penger, eller om vi skal stille krav om at noe må gjøres, for eksempel bli kvitt varene mens de fremdeles er verdt noe. Det er kanskje rart å høre i dag, men å stille krav på den måten var helt uvanlig på den tiden.
Artikkelen fortsetter under bildet.
På tur i høyfjellet er lagånd avgjørende. – Det nytter ikke å ringe 113 uten samband. Foto privat.
Å være en samtalepartner
Den tidligere banksjefen legger til:
– Dette ble vår lærdom av bankkrisen, at når en kunde kommer inn, oppretter man dialog for å forstå hva vedkommende driver med. Vi må være en samtalepartner, og på den måten skape forståelse for at bank og kunde har samme interesse. Vi er jo ikke motparter. Går banken god for noe, skal det være liv laga. Jeg er stolt over å ha medvirket til denne måten å vurdere risiko på. Vi ble dyktige på kundedialog, og vi finansierte kun det vi hadde tro på selv, sier Andersen, men medgir at det var tøft for mange rådgivere.
– Vi ville jo helst si ja til alle, men som leder har man en viktig oppgave: Å bygge mennesker som tør å stå i krigen, bygge verdier og være sammen om å gjøre en god jobb.
Terje With Andersen karakteriseres som utradisjonell i lederrollen.
– Jeg har jobbet mer med mennesker enn med tall og fått mennesker til å fungere i team, sier han og drar igjen sammenligningen med den viktige lagånden når man er på tur i fjellet, eller på utfordrende isbreer.
– I høyfjellet må vi være forberedt på uvær og vite hvorledes vi takler en uventet situasjon. Skibrekk, storm eller konflikter innad i laget må håndteres med de man er sammen med og det utstyret man har. Det nytter ikke å ringe 113 uten samband. Erfaringer fra slike turer kan være nyttige, både i jobb og i privatlivet.
Leste dem teksten
Den krevende tiden på begynnelsen av 90-tallet førte nødvendigvis også til oppsigelser.
– Det ble behov for reorganisering av banken, lage nye stillinger, finne ut hvem som måtte beholdes for å kunne bevare nødvendig kompetanse og hvem som måtte flyttes, eventuelt sies opp. Lister ble laget over ansatte, med forslag på hvor de kunne passe inn, lister som ble sendt til personalavdelingen sentralt. Etter to uker hadde vi enda ikke hørt noe, forteller Andersen, som etter hvert kokte over.
– Vi etterlyste svar, men de hadde ikke åpnet posten en gang, og da de kom med sine forslag, var det stikk motsatt av det vi hadde jobbet fram. Men når panikken råder, gjør folk dumme ting, og det opplevde jeg at hele prosessen bar preg av, sier han.
Muligheten til å si sin hjertens mening kom da Andersen ble spurt om å holde tale på en årsfest i Oslo. Forventningen var nok at det skulle komme milde betraktninger fra den bløde kyststripe, men den gang ei. Banksjefen fra sør leste ledelsen teksten, om grepene som var tatt, og hvordan han opplevde at vi på Sørlandet ikke ble tatt på alvor.
– Jeg var fly forbannet og tenkte at om jeg blir sagt opp, fikk det bare bli sånn. Der og da var det viktigste å få sagt det jeg mente, og jeg snakket jo på vegne av alle ansatte. Vi opplevde å bli behandlet dårlig, minnes Andersen, som fikk mange dystre blikk da han gikk ned fra talerstolen.
– Det var helt stille, og sjefen min snakket ikke til meg på to uker. Senere uttrykte han likevel at han satte pris på min ærlighet, og fra den dagen fikk vi stor respekt på hovedkontoret. Andersen legger til:
– Sørlendinger kan være beskjedne, men du verden så mange dyktige kolleger jeg har hatt opp gjennom årene! Sammen er vi sterke, og det ga etter hvert gode resultater, både for kunder, ansatte og eiere. I dag er Nordea fortsatt en av de største og mest spennende arbeidsplassene på Sørlandet.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Terje With Andersen har mange ganger vært lagfører på brevandringer og på fjellturer. Foto privat.
Fagmiljø gir best kvalitet
– Hva er egentlig god ledelse?
– Ærlighet, tydelighet, omsorg og respekt. Har man ansvar for mennesker, må man tenke både på hva som lønner seg for bedriften, som jo skal betale ut lønn, og samtidig tenke på de ansatte. Det kan i noen tilfeller bli nødvendig å be noen skifte jobb, kanskje skifte arbeidssted eller fagområde.
Andersen er overbevist om at å jobbe i team er det beste for alle parter, for å få best mulig kvalitet på tjenestene.
– Små lokalkontorer med ansatte som sitter alene, kanskje med noen få kunder daglig, de mister kompetansen man får i et større fagmiljø. Det blir for lite trening, man blir ikke like ofte oppdatert, får færre innspill og gir dermed dårligere råd til kundene, mener han.
– I et team bygger man hverandre opp, og man opplever et verdifullt samhold.
Andersen ønsker utviklingen de senere år velkommen.
– I dag har vi et robust bankvesen, solide systemer er bygd opp, bankinspeksjonene er kompetente, Finansdepartementet fungerer enten det er Siv Jensen, Kristin Halvorsen eller Jan Tore Sanner som er leder. Norge ligger i det hele tatt langt framme når det gjelder betalingsformidling, og at det er slutt på å kunne møte rådgivere i alle landets kroker er ikke noe stort problem. Telefontjenestene fungerer utmerket om man har behov for å snakke med noen, og de som sitter i den andre enden er mer kompetente enn noen gang, mener Andersen, som synes det er morsomt at Nordeas største kundesenter faktisk ligger på Sørlandet, selv om bankvirksomhet for hans del er tilbakelagt.
Alder
– Hva tenker du om alder?
– Det er bare et tall, humrer Terje With Andersen, som rundet 70 år i begynnelsen av januar. Han oppsummerer slik:
– Jeg ser jo at folk rundt meg får helseproblemer. Jeg blir mer og mer bevisst på å være glad for god helse, for å ha familie, og at vi har det så godt her i landet. Det bør vi sette pris på og utnytte. Å ha et godt liv, og kanskje overføre gleden med naturen og friluftsliv til barnebarna, det betyr mye. Men også dette med respekt for hverandre, at livet består av mer enn konflikter og å tjene penger.
I dag bruker Terje With Andersen sin lederfilosofi som rådgiver i mindre bedrifter og foreninger og er samtidig aktiv innen friluftsliv. Et lokalt treningssenter er han også involvert i, som styreformann. Lagspill er nøkkelordet også her.
– Det gjelder i alle sammenhenger. Å spille på lag gir de beste resultatene på alle måter, fastslår økonomi- og friluftsmannen og runder av med en påminnelse:
– Vi må se mulighetene i problemer, i stedet for problemer i mulighetene!
– Nærhet til sjøen er fint. Bare noen skritt hjemmefra ligger Høllesanden, hvor det morgenbades store deler av året. Foto Anne Gunn Pedersen.
