Cowboy og indianer, og gutters lek med pil og bue var en del av barndommen på 50-tallet. For Thor Kristian Hovelsrød (73) har leken aldri tatt slutt.
Tekst og foto Anne Gunn Pedersen
– Det henger nok litt igjen der.
Hovelsrød humrer litt ved tanken på lek og moro for over 6o år siden. Fortsatt er det gøy å spenne buen og se pila forsvinne mot en blink.
– Men for meg er interessen for bueskyting tredelt. Det historiske er viktig. Så har du selve skytingen, men også det å lage buene, jobbe med treverk og naturmateriale, sier han.
Selv begynte Thor Kristian for alvor å lage buer i voksen alder, og i hobbyrommet i kjelleren står høvelbenk og redskaper sammen med et pent utvalg av bueemner. Et fristed der håndverket får full oppmerksomhet.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Et godt bueemne er relativt rett, men skal også kunne bøyes.
– Målet er alltid å få til en god bue, som i tillegg er pen se på, selv om funksjonen alltid vil telle mest, forklarer han.
En liten pil- og bue leksjon
De beste emnene til en bue er i følge Thor Kristian passe grove, cirka fem til 15 cm i diameter og kommer fra trær som vokser fort, i fuktig terreng. Alm og ask er godt egnet.
En liten sag er derfor med i tursekken, i tilfelle et godt bueemne dukker opp, og i snekkerboden ligger det en god del egnet materiale, som venter på bearbeiding.
– Det viktige når man finner et potensielt bueemne, er at det er relativt rett, med minst mulig kvist. Når en da kapper treet i passe lengde, må endene forsegles med trelim for at ikke fuktigheten skal gå for fort ut av treet. Ellers sprekker treverket. Barken bør også være på, og da kan treet ligge noen uker, eller måneder, forklarer Thor Kristian.
Prøvestrengen settes på
Når så øks, kniv og rasp har gjort sitt, og buen begynner å bøye, må en prøvestreng settes på. Deretter settes buen i en såkalt tillerstokk for å kontrollere at den bøyer jevnt og likt.
– Buen kontrolleres jevnlig, helt til den er klar for siste bearbeiding med pussepapir, sier hobby-buemakeren.
– Hva er en god bue?
– Det er en bue som er passe hard å spenne.
Artikkelen fortsetter under bildet.
En bue kan gjerne være pen å se på, men funksjonen vil alltid telle mest.
Må lagre mye energi
Han utdyper:
– En god bue skal lagre mye energi, det er som en fjær som spennes opp. Energien må over på pila og gi pilen hastighet.
Han flirer av en teori som en gang ble lansert, nemlig at pilen øker farten etter at den har forlatt buestrengen. Selvsagt bare tull. Det som teller er selve buen, sammen med spennet i buestrengen. I det øyeblikk pilen forlater buen, reduseres farten.
Pilene er et kapittel for seg. Thor Kristian fortsetter sin lille leksjon og opplyser at pilene er laget av rettvokst ved, gjerne furu.
– Diameteren som brukes er gjerne åtte-ni millimeter, der pilene utstyres med styrefjær og det vi kaller feltspiss. Den er av jern og den er rund, uten skjærende kanter, slik at selve blinken ikke kuttes i stykker.
Han legger til at historiske piler hadde andre type utforminger, spesielt spissen. – Spissen ble tilpasset formålet, som for eksempel jakt, forklarer han.
Historieinteresse
Når det komme til interesse for historie, er den her knyttet til Vikingtiden.
– En fascinerende periode i verdenshistorien, der nordmenn har satt spor etter seg, sier Thor Kristian.
Han peker på at selv om vikingene for mange forbindes med plyndring og herjing, drev de også mye med handel.
– I denne perioden bosatte nordboerne store deler av England, Nord-Irland og områdene rundt, sier han.
Historieinteresse, kombinert med håndverk, får også utløp gjennom medlemskap i Agder Vikinglag. Her jobbers det med naturmaterialer, som skinn og tre. Tekstiler blir vevd, og verktøyet er primitive redskaper.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Snart klart for siste finish.
Lek og konkurranse
For Thor Kristian Hovelsrød er leken en viktig del av interesse for bueskyting, ispedd en dose konkurranselyst. Og er det noen som er interessert i å lære om bueskyting, er han ikke vond be.
– Hva prøver du å formidle til en nykommer?
– Først viser jeg hvordan jeg selv gjør. Så sier jeg at du må holde rundt strengen med to eller tre fingre, løfte buen og peke med pila der du ønsker å treffe. Og så slippe.
Han legger til at det ikke er så lett som det kan høres ut. Det blir mange bomskudd før pila treffer målet.
– Men når du ser at pilene begynner å samle seg på ett sted i blinken, er man inne på noe. Da kan man begynne å tenke presisjon, og da er det mange variable som skal spille sammen.
Har man ekstra interesse, og kanskje en porsjon talent, er det for noen spennende å bryne seg mot andre bueskyttere, for eksempel i konkurranser arrangert av Norsk langbuelag (NL), der Thor Kristian er medlem.
Tre konkurranser
– Hvert år arrangeres det tre konkurranser. Den ene går i Moss på vinteren, hvor det skytes på avstander fra tolv til 18 meter. Så har vi Ute NM i slutten av august. Dette mesterskapet arrangeres på ulike historiske steder, gjerne i tilknytning til museumsanlegg, forteller han.
I Ute NM må deltakerne for øvrig stille i historisk bekledning.
– Det er ikke veldig strengt, men det skal se gammelt ut, så joggebukse og crocks går ikke.
Den tredje konkurransen er NM i lengde, som arrangeres på Re ved Tønsberg, ofte i september. Der skytes det med historiske buer av variabel styrke og piler av ulik utforming. Norgesmester kåres i flere forskjellige klasser.
Det mentale
– Hva er den største utfordringen når man konkurrerer?
– Uten tvil det mentale. En teknikk kan læres, og noen tar det lettere enn andre, men det mentale vil til slutt telle mest. Å kunne skyte presist krever full konsentrasjon, og har man for mange tanker i hodet, kan buen bare legges bort, fastslår Thor Kristian.
En aktivitet av denne typen er derfor nyttig når man har behov for å koble av og få hjelp til å tenke på noe annet for en stund. Det erfarte Thor Kristian da han mistet kona Karin for elleve år siden.
Tankene går tilbake til en blytung periode, da en tilsynelatende ufarlig gallestein brått ble en uhelbredelig kreftdiagnose. Etter halvannet år med lindrende behandling, døde Karin i mai 2011.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Full konsentrasjon.
Å bli alene
Å bli alene var tungt. Thor Kristian er likevel klar på at det ville vært enda tyngre dersom han hadde satt seg til hjemme. Verdien av en hobby, og det å kunne møte folk, betydde mye. Han tror at mange menn sliter veldig når de blir alene.
– Jeg opplever at menn har færre arenaer enn damer å møtes på. De som blir alene, sitter ensomme fordi kona var limet i det sosiale livet. Hun hadde sine nettverk og bygde det rundt familien, reflekterer han.
Selv kombinerer han hobbyen sin med turer i skogen, både alene og sammen med tidligere arbeidskolleger fra tiden som ingeniør i Aker Kværner og Kristiansand Mekaniske verksted.
– På tirsdagene går vi på tur, ofte i Jegersberg, og det er hyggelig, både fordi man kommer seg ut i naturen og fordi det er sosialt, sier Thor Kristian.
Han understreker at det er en selv det kommer an på.
– Det nytter ikke å sitte med kaffekoppen og kikke ut av vinduet og håpe at noen ringer. Selv har jeg svart ja til alt som smaker av sosialt liv.
Ungdom ønskes
Han er glad for å ha en hobby som kan deles med andre, selv om det må erkjennes viss forgubbing i miljøet.
– Noen av medlemmene får med seg barna, som henger med til de er 14-15 år, for så å falle fra. Da er det gamlingene igjen, ler Thor Kristian Hovelsrød, som likevel håper at ungdom tar kontakt om de ønsker å finne ut hva bueskyting går ut på.
I noen konkurranser er det krav til bekledning. Antrekket Thor Kristian har på seg har han fått sydd av medlemmer i Agder Vikinglag.
