Etter cirka tre år om bord, mønstret Birger Arnesen av i Glasgow. Derfra reiste han til Buckie i Nord-Skottland, og ble etter hvert meget sentral i arbeidet som Leif A. Larsen, og Shetlands-gjengen utførte.
Av Ivar Eidsaa
Det var i Buckie de fleste skøytene som rømte fra Norge under krigen ble samlet. De beste ble tatt ut til krigstjeneste, og en av de sentrale i denne virksomheten, var Leif A. Larsen, bedre kjent som Shetlands-Larsen, som i resten av krigsårene seilte i trafikk fra Shetland til Norge hvor man hadde med våpen, ammunisjon og agenter, og på turen fra Norge hadde man med nordmenn og andre som måtte flykte fra nazistene for å unngå og bli arrestert av nazistene.
Nære på
Den første turen Arnesen var med på, gikk fra Schalloway Shetland den 3. mars 1943, med kurs for Frøya i Sør-Trøndelag. Etter noen døgn fikk skipet landkjenning i form av kraftige lyskastere fra Titran-festningen. Det var umulig å gå til land om natten. Det ble besluttet å ligge på været, og gå inn når dagslyset kom. Alle skyts ble kamuflert med fiskegarn, og på blanke formiddagen tøffet skuta til land, så nære festningen at de kunne se tyskerne som spaserte på festningen.
– Vi kom greit til bestemmelsesstedet, losset ti tonn med diverse krigsmateriell, samt tre agenter, skriver Arnesen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Odd Arnesen, Birger Arnesens sønn, har laget en miniatyr av ubåtjagerne som Shetlands-gjengen benyttet. Foto: Privat.
Fikk tre ubåtjagere
I mars 1943 ble det slutt med skøytetrafikken på Norge. Mange liv og skøyter var gått tapt. Tyskerne hadde forsterket vaktholdet. Etter litt om og men fikk Shetlands-gjengen tre amerikanske ubåtjagere, fartøyer sterke som fjell og med ombygde flymotorer med 16 sylindre på hver, og 1.200 hestekrefter i alt. Båtene hadde en maksfart på 22 knop, og kunne bevæpnes med tyngre skyts enn hva tilfellet var med skøytene.
Det var på Vigra, den ene av disse båtene, at Birger Arnesen ble spurt av Leif Larsen om han ville seile som nestkommanderende om bord i Vigra. Arnesen slo til. Det ble mange turer på Norge i tiden som fulgte.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Shetlands-gjengen fikk etter hvert amerikanske ubåtjagere, fartøyer sterke som fjell og med ombygde flymotorer med 16 sylindre på hver, og 1.200 hestekrefter i alt. Ubåtjagerne erstattet skøytene som ble brukt i starten. Foto: Privat.
Mange episoder
– Vi opererte fra Træna i nord til Hådyret ved Egersund i sør. Vi kunne bare seile om vinteren med lange netter da alle operasjoner måtte skje nattestid. Stormer og miner var det nok av. Men verst var det mange ganger å finne inn på kysten der vi skulle, da alle fyr var slukket. Vi måtte nemlig alltid gå inn når det var mørkt, utføre jobben og være ut på havet i retur før det ble lyst. Det manglet ikke på episoder, i sær i snøtykke og storm, skriver Arnesen.
Alt i alt gjorde Vigra over 40 turer på Norge, alle vellykkede. Gang på gang klarte mannskapet å unngå Gestapo.
Da frigjøringen kom, hadde Birger Arnesen seilt med Vigra på samtlige 41 tokt, samt to turer som skipssjef, i tillegg til to turer med skøyter og to med MTB, til sammen 45 tokt på to sesonger.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Illustrasjonen viser toktene som Shetlands-gjengen gjennomførte. Foto: Privat.
Ingen med flere tokt enn Arnesen
– Det er svært få, hvis det i det hele tatt er noen, som har hatt så mange tokt på så kort tidsperiode, fremholdt Nils Otto Børresen, skipper på museumsbåten Hitra etter restaurering i 1946, i sin minnetale ved Birger Arnesen ble bisatt.
– Da det vil føre for langt å si noe mer om disse turene, vil jeg bare si at det var en hard, men også begivenhetsrik tid. Vi lå på Hernar fredsnatten. Da slo vi på alle lys og folk fra øygruppen stormet om bord. Det var en minnerik natt både for oss i de i land. Så meget kaffe hadde aldri blitt kokt på en natt om bord i Vigra. Vi returnerte som vanlig, og kom også noen dager senere til Bergen, og da for første gang til Norge i dagslys. En uforglemmelig da. Siden ble det etterkrigstjeneste en tid. Jeg ble dimittert fra Vigra i Kristiansand 6. mai 1946, skriver Arnesen.
I boken som sønnen Odd Arnesen har laget, fremkommer det i Birger Arnesens notater at samholdet om bord var meget sterkt.
Birger Arnesen deltok senere i marinen, både i beredskap i 1952, og på en rekke øvelser og kurs. I februar 1954 ble han beskikket til kapteinløytnant og i august 1975 til orlogskaptein. For sin innsats under krigen fikk han en rekke utmerkelser, og ble dekortert med St. Olavs Medalje med ekegren.
Birger Arnesen døde i juni 2007, 92 år gammel.
Birger Arnesen sammen med legendariske Leif A. Larsen, kjent også som Shetlands-Larsen. Foto: Privat.
