Nå foregår vårens vakreste eventyr på Låvebroa. De søteste små lam kommer til verden og får omsorg og stell av sauebøndene. Ikke mist av Mari på 15 år som er over gjennomsnittet glad i sauer, og som ifølge advarsel på genseren kan begynne å snakke om sauer på et hvilket som helst tidspunkt.
Fritidsnytt har tatt turen til Låvebroa, til sauebonde Audun Abrahamsen, på hans egen farm, som han driver sammen med kona Karen Elisabeth Leithe Abrahamsen. Dattera Mari er aktivt med og ønsker å bli sauebonde.
Nå er det full fart med lamming på Låvebroa hos Karen Elisabeth, Mari og Audun – og Bædi.
Det er høysesong for lamming og rundt halvparten av nærmere 100 forventede lam er kommet til verden. De søteste små ullnøster hopper rundt i vårsola.
Ett av kopplamma kommer også for å få litt kos av Fritidsnytt. En nydelig ulldott.
Villsau på øyene
– Vi har rundt 130 sauer. Over halvparten er villsau, en rase med opprinnelse helt fra vikingtida. De går fritt på øyene utenfor Søgne året rundt og greier seg selv, forteller Audun.
Sauene koser seg ute i vårsola på Låvebroa. Mødrene er uten den tykke ullpelsen, men sola varmer.
– På gården har vi 54 sauer av rasen farga spel gjennom vinteren som vi sender til fjells på Bortelid om sommeren. Etter lamminga er ferdig, om en tre ukers tid, får de først gå rundt Bervannet her i Søgne, før de skal til fjells når det er greie forhold i fjellet, forteller sauebonden, som selv er oppvokst på gården og har bodd her hele livet.
– Vi vil gjerne ha sauene til fjells så fort som mulig i år, grunnet sykdommen blåtunge som sprer seg ukontrollert med mygg. Vi tror det er mindre fare for smitte på fjellet, sier sauebonden.
Når Fritidsnytt er på besøk så har en av sauene født trillinger ute på jordet tidlig på morgenen, hvor ett av lamma døde. Nå får de mor og lam inn i fjøset for å sjekke at alt er greit med de andre.
Adoptivlam
– Det er alltid trist når noen lam dør. Jeg har hatt tre kopplam i år, to av de har far adoptert til andre sauemødre, men jeg har felt noen tårer for å ha det ene lammet fortsatt, forteller Mari, som har gitt lammet navnet Bædi. Far har latt seg overtale, enn så lenge.
Bædi følger etter Mari hele tiden i fjøset.
– Når noen mister lam og andre får mange, så prøver vi å fordele hos mødrene. Det er viktig å vaske lammet godt, så lukt fra mor forsvinner, og når så adoptivmor føder, så sauser vi lammet inn med fostervann fra ny mor. Når sauen slikker lammet, så er det godkjent og lammet er adoptert, forteller sauebonden.
Fødestua snekret av Mari
Fødestua på låvebroa gir gode fødeforhold for sauene.
– Vi får være med inn i «fødestua» og foreldrene forteller stolt om datterens snekring av fine fødebinger og merking. Her har sauene det fint når de skal lamme. Sauene tas inn her når de ser ut som det nærmer seg fødsel. I en av fødebingene er det en sau som trolig føder til kvelden.
– Den er litt rød i fua, har sluttet å spise, til og med kraftfor. Når det nærmer seg fødsel ser vi slim som kommer først, og så ballonger med fosterveske og så mer fostervann før lammene kommer ut, forteller Karen Elisabeth.
I en annen binge er det en sau med to lam, hvor det ene ser litt skranten ut og ser ut til å suge dårlig.
Audun går inn til sauen og sjekker spener, og ser at sauen trolig har lite melk. Her følges de opp nøye.
I en annen binge ligger et lam og ser ut til å få nok melk og nyter livet i halmen.
– Vi har kamera her som jeg kan følge på mobilen, og eventuelt må vi ut på natta om noe skjer, forteller Audun.
En fantastisk tid
– Alle sauene er også lyst, det vil si sjekket med ultralyd, hvor mange lam som er forventet. Vi merker også væren med en farge, så kan vi se i fua på sauen om når væren har vært på besøk, og vi noterer dato. Da har vi en viss oversikt for når de ulike sauene venter lam. Vi gleder oss hele vinteren til denne tiden med lamminga. Det er en fantastisk tid. Det er hektisk og fint, og så er det deilig når alt er over, forteller Karen Elisabeth.
Lammet Bædi får også kos av Karen Elisabeth, og får bli med inn.
Hva er det som er så fint med sauedrift?
– Sauer er gode nyttedyr som beiter ned terrenget, se bare på øyene her. De er personligheter, og vi blir glade i de, og sauer er kosete, sier mor, og koser med ett av kopplamma. Karen Elisabeth er lærer på Tangvall skole, og tar også med elever til gården så de kan se i lamminga.
Mari vil gjerne bli sauebonde og er med i driften. I dag har hun på en fin genser hun har fått av far, hvor det står: Advarsel. Jeg kan begynne å snakke om sauer på et hvilket som helst tidspunkt.
– Det er så fint med de ulike sesongene i løpet av året med sauedrift. Det blir aldri kjedelig. Det er lamming, skaffe for, hvor vi er selvforsynt med gress her på gården. Så følger vi med på sauene til fjells og de på øyene som vi ser etter, merking av lam. På høsten er det slakting og foredling av kjøtt, vinteren med foring og stell av sauene på gården, forteller Mari.
Far og datter snekrer
Mari er også flink til å snekre og tar initiativ på gården. I tillegg til snekring av fødestua har hun snekret blomsterkasser. Far er også ivrig med snekring og tredreiing, så her er det nok gode gener.
Vi får være med inn i snekkerboden til Audun hvor han produserer lekre fat og boller.
– Tidligere produserte jeg pølser av sauekjøtt, men nå ville jeg prøve noe nytt, og satser på tredreiing, forteller han, og viser fram i salgsboden på låven.
Bollene produseres av eik og han viser nydelige naturlige spor i treverket som han prøver å fremheve.
I salgsboden på låven står det allerede et rikt utvalg av boller produsert av Audun.
På Låvebroa skjer det mye, nå er det lamming, og rundt juletider kan vi få kjøpt pinnekjøtt og de lekreste skinn av både villsau og farga spel.
Ingen tvil om at sauer er ålreite dyr!
Og ingen tvil om at vi har vært på Låvebroa! Det har Mari sørget for.
