Vi kan daglig lese analyserende, opplysende og engasjerte kommentarer fra Vidar Udjus, politisk redaktør i Fædrelandsvennen. Her blir alt fra Midtøsten-problematikk, lokalpolitikk, fotball, og det siste året pandemi i alle varianter, gjenstand for spissede meningsytringer.
Tekst og foto Anne Gunn Pedersen
– Jeg er vel egentlig ganske nerd, svarer Vidar Udjus når han blir spurt om hva som engasjerer mest i denne jobben. Å følge med på det som skjer i samfunnet er helt naturlig. Å danne seg en mening er like naturlig. Daglig blir betraktninger og problemstillinger formulert via tastaturet på laptopen, for tiden ved kjøkkenbordet. Hjemmekontor er hverdagen for han, som for mange andre.
– Jøye meg, sier Udjus rett som det er og er mye mildere enn den skarpe pennen skulle tilsi.
Kommentar
– Jeg må skrive en kommentar hver dag, enten på lederplass, eller som politisk redaktør, opplyser han.
Det er altså Udjus som ofte er avisens offisielle stemme ut til leseren.
– Som den liberale avisen vi skal være, har vi noen gjerdestolper vi forholder oss til, og de er ganske godt innarbeidet, så om det er Eivind Ljøstad eller meg som skriver, betyr ikke så mye. Er jeg i tvil, konfererer jeg med han, som jo er ansvarlig redaktør.
– Hva er lettest å engasjere seg i?
– For tiden er pandemien lett å si noe om, selv om det nok kan bli for mye. Første prioritet bør uansett være regionalt og lokalt med tanke på publikummet avisen er rettet mot. Det som er viktig er at en kommentar, eller leder, bør være tydelig, ha en klar problemstilling og et standpunkt. Det bør komme fram i løpet av de første to-tre setningene. Noe ullent nytter ikke, mener Udjus.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Hva skal belyses? Daglig skal kommentarer og ledere skrives, for tiden fra hjemmekontoret.
– Er det en stressende jobb du har?
– Nja, tidvis, men jeg opplever jobben min som lystbetont for det meste. Hjemmekontor kan være litt krevende, mye fordi muligheten for innspill blir færre.
– Hvor mye gleder du deg til å kunne gå på jobb som vanlig igjen?
– Å jøye meg – veldig mye! Selv om det er mange som har det mye verre enn meg, jeg skal absolutt ikke klage.
Utenlands
Før han ble ansatt i Fædrelandsvennen jobbet Vidar Udjus utenriks, etter å ha vært gjennom et toårig aspirantkurs i Utenriksdepartementet. Sammen med familien bodde han først fire år i Wien, hvor han jobbet som diplomat i OSSE-hovedkvarteret. Deretter bodde han med kone, og etter hvert tre barn, tre år i Saudi Arabia.
– Når det gjaldt oppholdet i Wien, var vi ti diplomater med forskjellige ansvarsområder tilknyttet Norges delagasjon, forteller han og legger til at på slutten av 90-tallet stod nedrustningsforhandlinger mellom NATO og det gamle Sovjetunionen på programmet.
– Noe som var viktig for Norge var å hindre at Russland utstasjonerte for mange styrker på grensen i nordområdene. Dette ledet den gangen fram til en avtale om størrelsen på russiske styrker. Avtalen er for øvrig nå satt til side av Vladimir Putin som følge av dårlige klima internasjonalt, mye på grunn av en anspent tone mellom USA og Russland. Men dette ble lærerike og fine år, understreker han.
Undertrykkende regime
Årene i Saudi Arabia bidro på sin måte til mange tanker, spesielt når det gjaldt synet på kvinner og fattige arbeidere fra andre land.
– Vi kan diskutere kvinnesak og rasisme her hjemme, men Saudi Arabia er helt forferdelig, det er jo kjent for de fleste, med et diktatorisk og undertrykkende regime. At både Norge og Saudi Arabia er oljeproduserende land er enda et tankekors, mener Udjus og utdyper:
– I Norge er oljeressursene en del av statsbudsjettet, men i Saudi Arabia vet de knapt hva et statsbudsjett er. Der går oljepengene først til kongefamilien, uten at noen vet hvor mye det dreier seg om. Smuler går til felleskapet når kongefamilien har tatt sitt. Menneskerettighetene er, på sitt verste, det råeste som fins. Noe er nok bedret den senere tid, men regimet har fortsatt knallhard kontroll.
– Opplevde du å kunne gjøre noe som norsk diplomat?
– Vanskelig å si, men vi hadde noen lokalt ansatte på ambassaden. De behandlet vi så bra vi kunne, menneskelig sett, men saudiere er vanskelige å komme inn på. Etter 11. september 2001 var det en enorm isfront mot oss i vesten. Vi måtte for eksempel alltid sjekke bilen før vi skulle kjøre, om det var montert bomber under. De siste månedene skjedde det flere attentater rettet mot vestlige mål, også i nabolaget der vi bodde. Det ble etter hvert vanskelig å bevege seg ute. Vi skulle uansett hjem på det tidspunktet, etter at vår periode var ferdig, men på spørsmålet ditt må jeg nok svare nei. Jeg tror ikke jeg kan skryte på meg å ha utgjort noen forskjell i Saudi Arabia. For meg ble det likevel en ballast å ta med videre.
Hjem til Sørlandet
Vidar Udjus forteller at det egentlig var meningen å jobbe to år i departementet før eventuell neste beordring, men da hadde de blitt en familie på fem. Yngstemann ble født mens de var i Saudi Arabia.
– Det ble en avveining om jeg skulle fortsette i UD, med den følgen at vi måtte flytte hvert tredje år rundt i verden, eller om vi skulle runde av og flytte tilbake til Sørlandet, forteller Udjus.
Han og Irene valgte det siste, og familien flyttet inn i huset på Åros i Søgne hvor de har bodd siden 2003.
De siste 17 årene har Vidar Udjus vært ansatt i Fædrelandsvennen og er ikke i tvil om at erfaringene fra utenlandsoppholdene er nyttige i jobben som politisk redaktør.
– Det ble nødvendig å kunne se problemene fra den andre siden, det tar jeg med i det jeg skriver, mener han.
Stort sett ryddig
Konflikten Israel-Palestina er en av problemstillingene Vidar Udjus mange ganger har belyst, og han innrømmer at han siden tenårene har vært spesielt interessert i denne konflikten.
– Jeg var flere ganger på kibbutz i Israel i ungdommen og har også besøkt Palestina noen ganger mens jeg har jobbet i Fædrelandsvennen, forteller han.
At Udjus har ertet på seg meningsmotstandere med sine spissede kommentarer tar han med stor ro.
I disse spørsmålene har folk vidt forskjellig opplevelse av fakta, men saklige argumenter er bare fint, mener han.
– Blir det ubehagelig noen ganger?
– Veldig sjeldent, selv om jeg er beskyldt for både å være rasist, jødehater og antisemitt, men slike ytringer er i mindretall. Det går stort sett ryddig for seg.
Det er jo også slik at det som er langt bort geografisk er lettere å diskutere enn det som er rett rundt dørene.
Av de nære ting er kommunesammenslåing fortsatt et hett tema, og det hender at noen pirker politisk redaktør på skulderen for å argumentere for sitt syn.
– 99 prosent er saklige, og erfaringen min er når man snakker sammen, blir det som regel en god tone etter hvert, selv om vi kan være uenige, mener Udjus.
Fotball
At Vidar Udjus er fotballentusiast er ingen hemmelighet, og da nyheten om den planlagte superligaen kom, var det en viss politisk redaktør som nærmest kokte over av frustrasjon. I kommentaren han skrev kunne man nesten fornemme røyken stige fra tastaturet.
–Hvor sint var du da du skrev det innlegget?
– Å jøye meg!
Udjus sukker.
– Uff, det var helt ille. Samtidig, når det blir så galt kommersielt, og vi ser at sporten kan ødelegges, blir vi kanskje mer glad i Start og de andre lokale fotballagene. Da ser vi tydelig hva fotball egentlig handler om.
Å være fan av italienske Juventus er derfor ikke like stas i øyeblikket, selv om det er klubben langt inni hjertet fortsatt. Hele familien har vært med på turer til Torino i Italia flere ganger for å overvære favorittlaget.
– Det er lett å bli engasjert?
– Ja, virkelig! Fotball gir enormt mye glede. Og enormt mye frustrasjon. En kan jo bli helt gal når det går dårlig, og nå denne superligaen. Heldigvis ser det ut til at de fikk tatt livet av den!
Små sosiale forskjeller
Vidar Udjus er vokst opp med politikk. Far Ragnar Udjus var stortingsrepresentant for Senterpartiet fra 1973 til 81, og Vidar minnes mange friske meningsytringer fra oppveksten i Vågsbygd.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Arvelig belastet: Vidar Udjus fikk politikk inn fra barndommen, med en far som var stortingsrepresentant for Senterpartiet på 70-tallet. Flere år i utlandet har i tillegg gitt viktig ballast.
Unge Udjus var også en periode aktiv i senterungdommen, men har siden gått bort fra partipolitikk.
– Jeg har truffet Trygve Slagsvold Vedum noen ganger inne på Stortinget, og han sier at han er skuffet over meg, flirer Vidar Udjus.
– Men vi er gode venner likevel.
Han tenker tilbake på oppveksten i Vågsbygd som fin, der sosiale forskjeller var nærmest fraværende.
– De fleste bodde i rekkehus, i blokkleilighet, noen i en liten enebolig. Jeg husker ikke at noen hadde mye mer penger enn andre, folk hadde så de klarte seg. Nå er det annerledes. Vi liker å snakke om at det er små forskjeller i Norge, men de er betydelig større enn på 70 tallet. Jeg er nok preget av en oppvekst med små sosiale forskjeller og ser på det som en enormt viktig verdi i samfunnet, reflekterer 56 åringen.
Medienes framtid
– Hva tenker du om avisenes framtid?
– At det er en bransje i stor endring, men at det er spennende og utfordrende å være med på det som nå skjer. Vi er jo fremdeles i en omstilling fra papir til digitale plattformer, og vi blir mer og mer og mer målt på det vi skriver. Ukentlig kommer rapporter om hvilke artikler som blir mest lest, og hvor lenge leserne hang med før de eventuelt hoppet av. Alt dette kan måles i dag. At vi kan eksperimentere med TV og podcaster er også kjempegøy, smiler Udjus, som ofte er å se på TV-skjermen i debattprogrammer i regi av Fædrelandsvennen.
Han uttrykker ellers optimisme med tanke på fremtiden for ansvarlige medier.
– Jeg håper og tror at mediehusene vil styrke sin stilling. Vi har sett at behovet for informasjon har økt veldig under pandemien, et tydelig tegn på at folk oppsøker tradisjonelle medier for å få det de opplever som faktabasert informasjon. Det er godt å registrere. Samtidig har sosiale medier et stort potensial når det gjelder å få folk med i samfunnsdebatten.
Udjus ser utfordringen i en kaotisk og fragmentert informasjonsflyt.
– Det er lett å oppsøke meningsfeller og bli drevet rundt i et slags ekkokammer, men derfor blir kildekritikk ekstra viktig, understeker han.
– Er folk flest opptatt av hvor informasjonen kommer fra?
– Ja, det tror jeg, og jeg opplever at vi som mediehus har stor troverdighet. Noe av det viktigste framover er at troverdigheten bevares og bygges videre, mener han og legger til:
– Informasjon skal være etterprøvbar i alle ansvarlige medier, og en redaktør har det endelige ansvaret for hva som kommer på trykk. Jeg mener at vi har grunn til å være optimistiske når det gjelder mediers framtid, konkluderer Vidar Udjus.
Samfunnsengasjert: Vidar Udjus trives som politisk redaktør i Fædrelandsvennen og mener selv at han er nerd på politikk og samfunnsspørsmål.
