Nå har vi fått et flott og nytt idrettsstadion like vest for Ungdomsskolen, bl.a. på det vi kalte Håverstads jorde – dessuten på jordet vestenfor det igjen. Selvsagt er vi takknemlige for det – Søgne Stadion, det vi gamle kalte Idrettsplassen, innviet 2. juli 1950, på nytt i september 1982.
Av Jostein Andreassen
Likevel – la oss ta fram litt fra den nære historie:
Ei tykk bunke med ark i plastfolie kom meg nemlig i hende her en dag: På disse var det underskrifter – mange!
Hele 2953. Alle som hadde satt sitt navn på arkene, var fra Søgne og over 15 år. Det var kriteriet. I sin tid: Alle disse underskiftene ble levert bygdas politiske ledelse 1. mars 2002. Ja visst, dette er hele 18 år siden. Men er dermed aktualiteten i saken foreldet? Nei, slett ikke!
Vet du hva: 2953! Dette er minst like mange som på den Facebook-lista over dem som er misfornøyde med den nye kommunen!
En konkret sak
Tydeligvis var denne aksjonen i 2002 satt i gang i forbindelse med en helt konkret sak. Noe var nært forestående – tydeligvis hadde det opprørt mange. Spontant var det satt i gang en omfattende aksjon. Noen tenkte: Dette er fullstendig over streken, vi må gjøre noe!
På dørene
Disse satte seg ned og delte bygda inn i ”områder”. Dermed gikk de rundt på dørene, presenterte saken og oppfordret folk til å gi sitt samtykke til prosjektet deres – ved å skrive under. Nesten 3 000 søgninger over 15 år gjorde altså det. Et utrolig høyt tall. Om jeg anslår bygdas totale befolkning til omtrent å passere 11 000 på den tiden, og la oss si at omtrent 8 000 var over 15 år, da representerer de som skrev under, opp mot 40 %. La meg understreke at dette ikke er eksakte tall, men dog:
Det taler mer enn mange ord. Det er et signal fra den nære fortid som blinker også i dag.
Matjorda
Hvorfor dette store engasjementet, siden en så stor prosent av den voksne befolkningen i bygda skrev under? Jo, det gjaldt vern om dyrka jord. Matjord. Som sagt, saken er aktuell, skremmende aktuell, derfor disse linjer, derfor denne påminnelsen.
Oppropet i noe forkortet form lyder som følger:
”Vi vil verne om matjorda i Søgne.
Bak dette oppropet står: Søgne bondelag v/Kjell Dahl og Søgne bygdekvinnelag v/Marie Solås. Helge Andersen (privat), Tove Haugland (privat), Jørund Try (privat), Wenche Solås (privat). [Alle hadde signert på oppropet, og det var kopiert i en mengde eksemplarer, Jas kommentarer i klammeparanteser.]
Vi protesterer mot:
*at den vedtatte landbruksplan for kommunen ikke respekteres av det politiske flertall.
– vi mener planen må være utgangspunkt for fremtidig planlegging. I dag praktiseres det en ”bit-for-bit-taktikk” der deler av dyrket eller dyrkbar jord bygges ned.
*at ca 20 da dyrket jord vest for Ungdomsskolen på Tangvall tas i bruk til nytt sykehjem.
[Som vi vet, kom imidlertid det nye sykehjemmet på ”Falcks jorde” på Kleppland. Det dyrkede arealet som det her tales om, har nylig gått fløyten, idet det nå blir omgjort til en ny idrettsplass, samtidig med et tilsvarende areal vestenfor det omtalte, like til veien til Hellersdalen. En skjebnens ironi, kan vi trygt kalle det. Den Idrettsplassen som var, Søgne Stadion, er nå byggeplass, akkurat nå ferdiggjøres et parkeringshus under terrengnivå, og det graves på nordsida til ny bygning, en større hall, J.A.s kommentar.]
- jorda her [dvs. på jordet vest for Ungdomsskolen] er klassifisert som A-jord – dvs jord av særlig høy kvalitet og som er særdeles verneverdig i henhold til nasjonal jordvernplan. Vi mener Søgne har andre, godt egnede tomter.
Videre kommer en protest mot at ca 40 da produktiv jord i Linnegrøvan bygges ned for utvidelse av næringsområdet, dette har ikke skjedd – ennå. Men poenget til aksjonen er god, at det er ikke rett å ta god matjord fra en liten næringsgruppe, til fordel for utvidelse av en større.
Aksjonsgruppa avslutter med en generell protest: De mener bøndene mister eiendomsretten til egen jord. Landbruket er en liten og sårbar næring. Når det stadig tas jord, vanskeliggjør det livsgrunnlaget deres. De trenger arealer til matproduksjon og husdyrhold, og behovet vil ikke bli mindre i fremtiden. Nedbygd jord er for alle tider tapt jord!”
Slik heter det i protestskrivet fra 2002.
Hvordan er det så i dag?
Jo, utviklingen har bare fortsatt. Heldigvis fikk vi forhindret at den nye E 39 skulle gå i samme trasé som den gamle.
Dyrket jord blir stadig brukt til noe annet og som ødelegger den. Sletta sør for Tangvallveien, for eksempel, kjennetegner Søgne. Den åpner landskapet. Den er en viktig del av vår identitet og gull verd. Men likevel spiser utviklingen seg inn i den fra alle sider. Det siste er at det kommer en sykkel- og gangsti vest for husrekka på Hølleveien. Nødvendig, ja vel,
men dette burde kommunen og politikerne ha tenkt på da den/de tillot all byggingen kloss i Hølleveien nedover mot sør. På den andre sida av Hølleveien har vi jo industriområdet Linnegrøvan. Vi skal være glad for hver eneste butikk og arbeidsplass der, men de ligger på ”gal” plass. I mine øyne var det en stor feil å gjøre dette gode landbruksområdet om til merkantilt bruk.
I 1949 viste jordbrukstellingen for Søgne at det samlede jordbruksarealet var 9009 dekar fordelt på 686 bruk (kilde: Hvorfor ikke Søgne, utgitt av Søgne kommunes Tiltaksnemnd 1953, side 17).
Hvor mye er det i dag? Halvparten? Stadig gjøres dyrket jord om til et eller annet som gjør den ubrukelig som dyrkningsjord. En bit her og en bit der: Nå må vi skjerpe oss! Det er jo jordbruksjorda som produserer oss MAT ..
Parti fra Håverstads jorde for en del år siden, da det ble arkeologisk utgravd for første gang. Fra et papirbilde.
