Aller lengst vest i Søgne ligger Eidsveden, en vete fra lang tid tilbake og siden en militær varslings- og signalstasjon.
Av Jostein Andreassen
Den ligger cirka 130 meter over havet, og herfra kan du se store deler av skjærgården i sør og øst. Det går en deilig skogssti på cirka 1,8 km opp dit fra et jorde, Slåtemyra, rett sør for Vigebo hvor det er litt stigning i siste delen.
Du kjører til Ålo, videre til Tånevig, så sørover til Eid og i krysset tar du videre mot Salthaug. Snart vil du se infotavla på høyre hånd.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Skogsstien opp til Eidsveden har noen deilige partier!
Beundringsverdig
Oppe på Eidsveden er det en eldre militær hytte fra 1897, beundringsverdig godt vedlikeholdt av folk i området. Videre fins en ny gapahuk, en do, en lyngvede (pt. omgjort til en varde, ”hullet” til tørre lyngbunter er igjenfylt)), en opplysningstavle og et stort kart over skjærgården og området. Like i vest ligger Harkmarksfjorden, og mange går opp fra den siden. Inne i hytta er det ei bok der du kan skrive navnet ditt og sette opp hvor mange ganger du har vært på toppen akkurat det året.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Eldre løypemarkering i eik – fra 90-tallet?
Lyngveden
Hva er så en lyngvede? Jo, en lyngvede likner på en varde, satt opp av stein, men har et stort hull i toppen. Dette kunne en fylle med lyng for å varsle (dvs. sende ”mindre viktige” beskjeder) til den nærmeste veden i øst, Årosveden og den nærmeste veden i vest, Huseheia sør for Skagestadvannet.
Men var det virkelig fare på ferde og fienden kom for å erobre landet, satte vedefuten fyr på den store veden av tømmerstokker. En slik (Møvigveden) ble tent i brann da engelske krigsskip dro mot Kristiansand i september 1808.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Sink-skilt inne i hytta. Der står: ”Fredlyst. Brug af Eld i Stationens Nærhed og Klatring paa Hustaget er strængt forbudt. Enhver Stationens Eiendele tilføiet Skade vil bli paatalt efter Loven.” (Dette er trolig fra tiden da bygningen var ny i 1897, merk svenskekongen Oscar 2.s krone øverst.)
Ble tettet igjen
Hvorfor er så hullet i lyngveden blitt tettet igjen? Jo, trolig har noen besøkende i tidens løp uforvarende sluppet steiner ned i hullet, de har oppfattet det som en varde som en ”kan bygge på” ved besøk. I fjellet kan jo dette være vanlig. Men egentlig er det altså en lyngvede, jf. den artikkelen som ligger øverst i plastmappa i hytta der jeg har intervjuet en som var der rundt 1945 og utover og som da bygget lyngveden opp igjen etter krigen (Fritidsnytt år 2000). Tegningen på opplysningstavla framstiller også ”varden” som en lyngvede, jf. ”hullet” aller øverst. Å få lyngveden tilbake i gammel skikk er en enkel sak og kan sikkert ordnes.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Tavlen ved oppstarten av stien til Eidsveden sør for Vigebo.
Storfint besøk
Den 9. november 1808 forteller den store tyske geologen Leopold von Buch i sin dagbok at han besøkte Eidsveden. På grunn av Napoleonskrigen og det at engelske krigsskip stengte Skagerrak, hadde han fått et ufrivillig opphold i Hellesund mens han ventet på skipsleilighet til Danmark.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Like vest for krysset på Eid står en gammel ”betongstein” som markerer grensa mellom gamle Søgne og gamle Halse og Harkmark.
Tyskeren skriver at han så mye kristtorn på veien opp, og fra toppen var det en strålende utsikt: ”Wir stiegen auf Eids-Heien, eine Signalstation, etwa 800 Fuss hoch. (…) Oben von der Høhe hatten wir einen recht sonderbaren Überblick ..”. (Vi steg opp på Eidsheia, en signalstasjon, ca 800 fot høy. Oppe fra høyden hadde vi en riktig spesiell oversikt ..; ”Reise Durch Norwegen und Lappland, Berlin 1810, side 386).
Det er all grunn til å gi alle dem ros som vedlikeholder Eidsveden. Folk i Vestbygda er tydeligvis glade i denne flotte og tradisjonsrike toppen! Jeg så også ei ny trapp og nye tau satt opp på kronglete steder på oppveien.
Fra toppen av Eidsveden. Opplysningstavle og lyngveden (som nå fungerer som en varde.) Uvår i bakgrunnen.
