– Vi håper mange av dem som på hobbybasis er interessert i person- og slektshistorie tar turen. Det er mye nyttig lærdom å ta med seg. Det sier Per Valebrokk fra Slekt og Data som lørdag 29. oktober inviter alle interesserte til Slektsforskerdagen på Kristiansand folkebibliotek.
Av Ivar Eidsaa
Diverse TV-serier og flere oppslag i media om personer som har funnet tilbake til sin egen slekt, har medført at stadig flere ønsker å vite mer om sin egen slekt.
– Det er mange som er hobbyforskere, og søker i diverse arkiver etter opplysninger om egen slekt. Vi arrangerer Slektsforskerdagen slik at de som har lyst kan lære mer om hvordan man kan gå frem for å finne opplysninger om egen slektshistorie, fremholder Per Valebrokk.
Svært aktive
Slekt og Data er landets største organisasjon for alle som er interessert i person- og slektshistorie, og har distriktslag i alle fylker og mer enn 50 lokale grupper landet over. I Kristiansand er det en svært aktiv gruppe med ildsjeler som møtes jevnlig i lokalene til Statsarkivet i Marthas vei på Gimlekollen hvor man utveksler informasjon, inviterer foredragsholdere og hvor man også driver et omfattende forskerarbeid.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Per Valebrokk sier alle familier har sine unike historier. Gjennom slektsforskningen bidrar man til å forstå og bevare kunnskapen om vår egen fortid.
– Kanskje kan man også lære noe om egen identitet og samtid, sier han.
Får god hjelp
Eksemplene er mange på at når man går i gang, blir man overrasket over hvor lett slektsforskningen kan være, men man vil fort oppdage at det ikke er mulig å finne alle opplysninger man ønsker.
– I Slekt og Data får man hjelp til hvor og hvordan man kan søke i kilder, og ikke minst inspirasjon og kunnskap til å begynne en spennende reise i sin egen historie, sier Valebrokk videre.
På Slektsforskerdagen er det lagt opp til flere innslag og foredrag. Tormod Engebu vil informere om hvordan man kan søke i kirkebøker og folketellinger.
Lage sin egen slektsbok
Det blir også informert om hvordan man kan lage sin egen slektsbok.
– Mange som samler sammen informasjon om egen slekt og har informasjonen på egen PC, og kan kanskje lære mer om hvordan man går frem for å skrive sin egen slektsbok slik at historien blir bevart slik at flere i slekten kan få glede av informasjonen som er blitt samlet sammen. Vi skal også ha en stand om hvordan man tyder gotisk skrift, da mange arkiver fra 1500/1600-tallet og fremover er skrevet på gotisk, sier Valebrokk.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Ildsjelene i den lokale Slekt og Data-foreningen driver et omfattende arbeid. Et av de større prosjektene er arbeidet med å samle sammen informasjon fra gamle arkiver, rettsdokumenter og andre kilder, om Hans Nielsen Hauge, hvor foreningen samarbeider med Hauge-instituttet i Kristiansand.
– Vi har fått tilgang til tusen gamle dokumenter, hvor vi til nå har transkribert (oversatt) cirka 350 av disse som er skrevet på gotisk, til dagens norske skriftspråk, et svært interessant arbeid hvor vi har fått mange aha-opplevelser underveis, sier Per Valebrokk.