Nye Veier foreslår i sitt innspill til ny Nasjonal Transportplan å nedskalere de lange og kostbare strekningene, øke gjenbruk for å få mer ut av eksisterende vei og å samle ansvaret for hele strekningen som for eksempel på E6 Nordkjosbotn-Alta, på enten Nye Veiers eller Statens vegvesens hender. Også de delene av ny E39 Kristiansand-Ålgård som ikke er bygget omfattes av disse vurderingene.
Pressemelding
Vi dokumenterer i NTP-oppdraget våre resultater og hvordan selskapet jobber etter mer enn syv års drift. Vi har konsentrert oss om å gjøre konkrete vurderinger på de lange strekningene hvor utbygging vil kreve mye penger, men Nye Veier også ansvar for flere korte utbyggingstrekninger. Det er viktig å forbedre den samfunnsøkonomiske lønnsomheten også på de korte strekningene, men i den store sammenhengen vil effektene av å endre eller ta ut korte strekninger i liten grad øke selskapets samlede handlingsrom.
Nye Veier viser i leveransen hva ulike finansielle rammer vil bety for selskapets måloppnåelse og gjennomføring av porteføljen. Vi mener forskjellen mellom dagens rammenivå og kostnadene i porteføljen er på et nivå som gir gode insentiver for å øke lønnsomheten og redusere kostnader. Nye Veier peker derfor i dette oppdraget ikke på strekninger som bør gå ut av Nye Veiers portefølje.
Begrenset handlingsrom
Nye Veiers handlingsrom for nye prioriteringer er begrenset de neste årene. Selskapet har mange store byggeprosjekt under utførelse, og nye viktige utbygginger er allerede kontrahert eller på vei til markedet. Det er betydelig usikkerhet knyttet til både løsningsvalg og framdrift på mange av Nye Veiers strekninger, og det gjenstår mye planlegging.
Med de rammealternativene som nå foreligger, er det ikke realistisk å tilføre selskapet nye utbyggingsoppgaver uten ekstra finansiering. Prioriteringsoppdragets føring om å legge drift og -vedlikeholdskostnader inn som en del av finansieringsrammen som opprinnelig kun skulle dekke utbyggingskostnader, reduserer selskapets handlingsrom betraktelig.
– Samfunnet forventer at Nye Veier skal kunne bygge ut nye moderne veier på en helhetlig måte. Med dagens bevilgningsnivå kan vi fortsette å gjøre det. Etter hvert skal selskapet holde vedlike hele 12 prosent av veinettet. Da vil det selvsagt gå mye penger til drift og vedlikehold. Så langt har vi finansiert driften med besparelser fra utbyggingsprosjektene. Det er en grense for hvor lenge vi kan klare det uten at det går ut over vår evne til å bygge nytt forklarer administrerende direktør i Nye Veier, Anette Aanesland.
Nedskalerer og utsetter
Nye Veier har i dette NTP-arbeidet brukt tid på å analysere hva som er de viktigste utfordringene på strekningene. Dette skal legge grunnlaget for å løse de viktigste utfordringene med lønnsomme tiltak først. Selskapet foreslår flere grep for å redusere kostnadene og øke nytten på mange strekninger i porteføljen. Nye Veier foreslår å endre konsept på E6 Øyer–Otta og E6 Åsen–Steinkjer fra helhetlig utbygging til utbygging av delstrekninger som løser de viktigste utfordringene. Disse to endringene alene vil redusere utbyggingskostnadene med 7,3 mrd. kroner. Selskapet peker også på strekninger hvor eksisterende vei med mindre tilpasninger er god nok til å kunne brukes i flere år framover.
I besvarelsen påpeker vi at E6-strekningen mellom Nordkjosbotn og Alta i dag er svært uheldig oppdelt. Ressursbruken kan bli mer effektiv ved å gi et helhetlig ansvar til enten Nye Veier eller Statens vegvesen.
Beregninger viser at Nye Veier anslår å redusere utbyggingskostnadene i den totale utbyggingsporteføljen med 49 milliarder kroner. Nøkkelen til dette er ombruk og nedskalering av prosjekter som i utgangspunktet har vært planlagt som firefeltsveier med 110 km/t.
Ringeriksporteføljen
Fellesprosjektet omfatter 40 km jernbane fra Sandvika til Hønefoss, og 24 km motorvei fra Skaret til Hønefoss. Porteføljen er planlagt som et fellesprosjekt mellom vei og bane, hvor ca. 9 km går i felles trasé. Selv om det er store fordeler med en felles tilnærming på hele prosjektet utelukker ikke dette at deler av E16 kan bygges uavhengig av banen, også tidsmessig.
Etter at Nye Veier overtok prosjektet, er det identifisert omfangsreduksjoner for ca. 7 mrd. kroner innenfor regulert område. Store ekstraordinære prisøkninger på injeksjon i den 23 km lange jernbanetunnelen og noe på de lange broene har spist opp deler av besparelsene.
For å oppnå nødvendig kapasitet, effektivitet og trafikksikkerhet, planlegges hele strekningen E16 Skaret–Hønefoss med full utbygging av firefelts motorvei med skiltet hastighet 110 km/t. Veien er planlagt innenfor gjeldene reguleringsplan på 9 km fra Skaret til Høgkastet (ved Sundvollen), og en felles statlig vedtatt reguleringsplan med Ringeriksbanen på resten av strekningen. Ettersom nytten er størst på Oslo–Bergen har Nye Veier også vurdert et konsept som fokuserer på optimalisering av Bergensbanen
Selskapets måloppnåelse
Nye Veier har levert gode resultater. Oppstartsporteføljen har en estimert forbedret samfunnsøkonomisk lønnsomhet med 33,5 mrd. kroner. Av dette er 23 mrd. kroner reduserte kostnader og 10,5 mrd. kroner i økt nytte (beregning høsten 2021. Nye Veier planlegger å oppdatere disse tallene til leveransen 3. oktober). Realiserte kostnadsbesparelser, altså på åpnede strekninger, er på over 6 mrd, kr. Dette betyr 18 prosent lavere kostnader enn beregnet da vi overtok strekningene. Utslippene av klimagasser i avsluttede prosjekter med sluttregnskap er 14 prosent lavere enn anslagene som forelå da vi overtok prosjektene. For utbygginger som er ferdigstilt de siste to årene er utslippene fra bygging redusert med 28 prosent. Permanent arealbeslag er redusert med 17 prosent sammenlignet med opprinnelig reguleringsplan.
Reduserte utslipp
Selv om det er usikkerhet i de beregnede klimagassutslippene i tabell 8.3 og selv om utslippene vil bli lavere enn det som er beregnet når strekningene detaljplanlegges, viser Nye Veiers beregninger tydelig at utslippene ved bygging av ny vei er betydelig, rundt tre ganger høyere enn utslippene fra trafikken. Utslipp knyttet til arealbeslag utgjør mesteparten av utslippene ved bygging. Det betyr at tiltak for å redusere arealbeslag er det mest effektive grepet transportsektoren i dag kan ta for å redusere utslippene. Framover kommer Nye Veier til å ha betydelig større oppmerksomhet på disse utslippene, og arbeide for å redusere arealbeslagene. Vei- og baneinfrastruktur beslaglegger betydelige arealer som har konsekvenser ikke bare for utslipp av klimagasser, men også for naturmangfold og miljø. Utgangspunktet for å kunne redusere arealbruken er god kartlegging, og Nye Veier leverer i dette oppdraget beregninger av hvor store arealbeslagene ved å bygge ut selskapets portefølje med foreliggende planer kan bli.
Bildet viser ny E39 vestover fra Kristiansand, som ble åpnet 9. desember 2022. Foto: Nils Bernt Rinde / Nye Veier.
