Annbjørg Skjævesland: Rosedronningen i Rosegården

– Mennesker har mye å lære av roser, mener Annbjørg Skjævesland som har nærmere tusen forskjellige roser i hagen sin på Tofteland. Hun er også selv en svært sjelden plante i lille Søgne.

Av Elin Østraat

Hver august siden 2019 har Skjævesland arrangert Pride i hagen sin på Tofteland. Da heises regnbueflagget i den delen av Rosegården som kalles Pride-bedet.

– Det handler ikke om legning. Det handler om menneskeverd. Alle mennesker og alle roser bør få muligheten til å blomstre, insisterer Annbjørg Skjævesland.

Artikkelen fortsetter under bildet.

IMG 0407

Annbjørg ønsker velkommen til Pridemarkering 20. august. I år navnga hun også en egen Priderose som skal hete ‘Storm av Stolthet’.

Roser for menneskeverd
I Annbjørgs hage finnes i tillegg til Pridebedet, rosebed for fred, kjærlighet, anti-nazisme, og solnedganger. Blant annet.

– Alle roser er forskjellige, men de tilhører samme art. Slik er det med oss mennesker også, sier rosegartneren og viser rundt i den enorme hagen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

IMG 0402

Annbjørg arrangerer Pride i egen hage sammen med «Skeive Sørlandsdager». – Denne hagen representerer oss Regnbuemennesker, sier Roger Fromreide fra Pridekomitèen/Skeive Sørlandsdager, og Ågot Cecilie Heiberg-Jacobsen.

– Det er bare en eneste gartner her, og arbeidet med rosene utgjør nok sikkert minst to årsverk, sier Skjævesland. Hun blir likevel aldri sliten av å jobbe ute i den enorme hagen.

– Jeg får masse energi av å grave i jorda, mener Skjævesland.

Artikkelen fortsetter under bildet.

IMG 9870

Annbjørg har selv lagt brostein i mønster i hagen, og plassert flere vannspeil rundt omkring.

Sjelden plante
Annbjørg Skjævesland ble født i Søgne i 1956. Allerede som 17-åring lengtet hun etter å se mer av verden, og reiste på Interrail. Siden tok hun lærerutdannelse, jobbet i Kibbutz i Israel og flyttet til Zimbabwe for å jobbe som lærer.

Artikkelen fortsetter under bildet.

IMG 9828

Skiltet i Pridebedet oppfordrer oss mennesker til å bli mer som roser.

– Jeg flyttet hjem til Norge da jeg fikk tvillinger som barn nummer to og tre. Jeg var aleneforsørger, men vi fortsatte å reise sammen hver eneste ferie, forteller Skjævesland.

I et innlegg i Fædrelandsvennen i 2017 forteller datter og skuespiller Iselin Shumba om alle kulturreisene de tre barna ble tatt med på.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Vinter rosegarden

Slik så det ut da Annbjørg flyttet til Tofteland i 2016.

– Fra vi var henholdsvis 6 og 4 år gamle besøkte vi «hvert eneste museum i alle byer mellom Skagen og Italia», minnes datteren i sin hyllest til sin kloke og utradisjonelle mamma. Annbjørg Skjævesland tror selv det er to spesielle ting som har ført til hennes respekt og interesse for menneskeverd og behovet for å vise engasjement.

Artikkelen fortsetter under bildet.

IMG 9887

Mye har forandret seg på de 7 årene Annbjørg har jobbet i rosehagen.

Sterke minner
– Jeg er født like etter 2. verdenskrig, så jeg er vokst opp med vissheten om alt det grusomme nazistene gjorde mot mennesker, sier Annbjørg stille. Det er likevel et avgjørende barndomsminne som rører henne til tårer når hun forteller om det.

Artikkelen fortsetter under bildet.

IMG 9861

Foran huset er det hvite bedet, som representerer fred.

– Da jeg var liten var det min mors onkel som bodde her på gården. Jeg var ute alene om kvelden og hørte menneskestemmer på låven. Jeg sprang redd inn og spurte de voksne hvem dette var. «Det er bare fantene. De er snille og får lov til å sove der», sa min grandonkel. Der og da forsto jeg at alle mennesker er verdifulle og skal behandles med respekt, sier Annbjørg rørt.

Artikkelen fortsetter under bildet.

IMG 0366

En hekk av Agnbøk er plantet rundt hagen for å gi rosene ly for vinden

Det skulle likevel gå nærmere 50 år før hun laget sin egen fargerike og mangfoldige hyllest til alle mennesker. – Da nynazistene fikk lov til å marsjere i sentrum av Kristiansand i 2017 forsto jeg at jeg måtte gjøre noe. Da bestemte jeg meg for å markere menneskeverd ved hjelp av roser, sier hobbygartneren. Da dedikerte hun et eget rosebed til det skeive miljøet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

IMG 9864

Der solen går ned om kvelden, har Annbjørg plantet roser som gjenspeiler solnedgangen.

Kunne ingenting
Annbjørg flyttet til familiegården i 2016, og begynte samtidig å samle og plante roser i store mengder. En av hvert slag. – Da jeg begynte å samle roser kunne jeg absolutt ingenting. Jeg har lest og studert mye på egen hånd, og i dag har jeg rosemester Knud Pedersen ved Rosenposten i Danmark som mentor, ler Skjævesland.

– Det er for insektene og fuglene som er de beste og viktigste venner for hagen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

IMG 9911

Annbjørg i den nederste delen av rosehagen, med klatrerosen ‘American Pillar’.

Mistet barnebarn
Mange kjenner til historien om Annbjørgs barnebarn, Storm, som døde tidligere i vår av krybbedød. Storm ble bare ni dager gammel, og Annbjørgs datter og hennes kjæreste har vært bevisste på å dele historien om Storm i media.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Storm av stolthet

En egen rose ble navngitt under årets Pride-markering, og skal hete ‘Storm av Stolthet’. Den er oppkalt etter barnebarnet Storm som familien mistet tidligere i år.

– Jeg har laget en egen minnebenk til Storm i hagen. Der kan jeg sitte og se på rosene og tenke på ham, sier Annbjørg stille. Hun fokuserer ellers daglig på det som er positivt og bra i livet, selv om også hun vet hva både sorg og motgang er.

Artikkelen fortsetter under bildet.

IMG 9943

Annbjørg har laget en egen minnebenk til barnebarnet Storm som døde for et år siden. Der kan hun sitte og se på rosene og tenke på lille Storm som bare ble ni dager gammel.

– Jorda gir meg energi når jeg graver i den. Hagearbeide og helse hører tett sammen, mener Skjævesland.

Ny nettside
I år har hun etablert en egen nettside (rosegarden.no) og planlegger å åpne for besøk i hagen som foreløpig bare er privat.

– Dette har egentlig aldri vært min drøm. Hendelser i livet førte til at jeg etablerte Rosegården, og hagen blir bare til mens jeg graver. Alt som frør seg her får vokse, og jeg vil at hagen min skal representere kjærlighet, inkludering og kreativitet. Dette er min måte å vise at alle mennesker er verdifulle, selv om vi er forskjellige, sier Annbjørg.

Hun sier at hun ikke tenkte over at hun heiste Prideflagget midt i bibelbeltet da hun arrangerte Pride for første gang i 2019.

– De som ikke forstår hvor viktig hvert enkelt menneske er, går glipp av veldig mye, sier Annbjørg stille.

Flere saker