En velbevart hemmelighet: De fordelaktige virkningene av religiøs tro på mental og psykisk helse er en av de best velbevarte hemmelighetene i psykiatrien og i medisinen generelt.
Av Jostein Andreassen
Slik summerer den ruvende britiske psykiateren Andrew Sims opp resultatene av en større meta-studie omkring forholdet mellom religiøs tro og mental helse (meta-studie – en undersøkelse der en gransker og sammenfatter resultatene i mange tidligere vitenskapelige artikler og bøker innen et bestemt emne.)
Andrew Sims var tidligere president i «Royal College of Psychiatrists» og professor i psykiatri ved Universitetet i Leeds. Han var redaktør av tidsskriftet «Advances in Psychiatric Treatment from its Inception» (Framskritt i psykiatrisk behandling fra dens begynnelse) i årene 1993-2003 og var grunnlegger og redaktør av tidsskriftet «Developing Mental Health» (Mental helse i utvikling) i årene 2002-2005.
I sin bok med tittelen «Is Faith Delution? Why Religion is Good For Your Health” (Er religiøs tro en vrangforestilling? Hvorfor religion er bra for din helse) fortsetter han slik:
«I mesteparten av studiene er religiøst engasjement i samsvar med trivsel og velvære, lykke og tilfredshet med livet, hensikt og optimisme, håp og mening med livet, høyere selvtillit, bedre til å takle sorg, større sosialtilpasning og mindre ensomhetsfølelse, lavere rate depresjon og raskere bedring, lavere rate selvmord, mindre angst, færre psykoser og psykotiske tendenser, lavere rate bruk og misbruk av alkohol og narkotika, mindre hyppighet av kriminalitet som ungdom og voksen, større stabilitet i ekteskap og tilfredshet ..» (etc).
«Forskjellene mellom dem med et religiøst engasjement og dem uten, er betydelige hva angår positive helseeffekter,» skriver Sims. «For eksempel, i en meget god studie ble 3000 kvinner, som vanligvis gikk til gudstjeneste, vurdert både med hensyn til helsestatus, sosial kontakt og vaner. Da de ble fulgt opp 28 år senere, var dødeligheten deres i perioden mer enn en tredjedel lavere enn den vanlige befolkningen. I håndboken er forfatterne forsiktige med å trekke konklusjoner, men resultatene er overveldende. (..) Hver av disse sterke påstandene vurderer bare på en moderat måte styrken i mengden av data, og de viser nesten bare en vei.»
I den håndboken Sims refererer til, har forfatterne samlet stoff fra et utall forskjellige prosjekter, og den dekker hele det medisinske feltet med basis i hele 1.200 forskningsstudier og 400 intervjuer. Sims kaller denne boken «monumental». Mange av studiene kommer fra USA, noen fra Europa og relativt få fra resten av verden. Angående religionens art, så er det meste basert på kristenheten, noen fra jødedommen og få fra andre religioner:
«Alt dette kunne representere enorme besparelser av helseutgifter nasjonalt. For alt annet enn religion og åndelighet, ville regjeringer og helsestyresmakter gjøre sitt ytterste for å forsterke det,» fortsetter Sims før han på egne vegne fyrer av følgende kraftsalve:
«De fordelaktige virkningene av religiøs tro og åndelighet på mental og psykisk helse er en av de best velbevarte hemmelighetene i psykiatrien og i medisinen generelt. Dersom resultatet av funnene i den enorme mengden av forskning på dette emnet hadde gått i motsatt retning – og det hadde kommet fram at religion ødelegger folks mentale helse, hadde det blitt førstesideoppslag i hver eneste avis i hele landet!» (Sims, s.221).
Den ovennevnte håndboken hvor Sims har det forskningsmessige grunnlaget fra, er Koenig et al: «Handbook of Religion and Health» (Oxford University Press 2001). Dette er en svær «murstein» som nylig kom i ny oppdatert utgave med sine over 1.200 sider. Sims bygger også på en forskningsartikkel, nemlig Strawbridge, W.J. et al: «Frequent attendance at religious services and mortality over 28 years» (Hyppig nærvær ved religiøse tjenester og moral gjennom 28 år); publisert i «American Journal of Public Health 87», s. 957ff.).