Fritidsnytt har tatt turen til Ålo, til statsarkivar, musiker og «fræddaspoet» Kjetil Reithaug. Vi finner med litt hjelp fram til et hus med en fantastisk utsikt over hav og skjærgård, hvor Kjetil har hjemmekontor denne dagen. Ellers er han å finne på Statsarkivet i Kristiansand, hvor han leder en avdeling på 15 personer i Hamar, Oslo og Kristiansand.
Saken stod i Fritidsnytt nr 2 2025
Vi har invitert Kjetil til en ny fast spalte i Fritidsnytt, hvor han fremover skal dele egne dikt fra «Fræddaspoeten». Nå er vi litt nysgjerrige på denne mannen som hver fredag deler gode ord og tanker på Facebooksida «Fræddaspoeten». Kjetil er både musiker og poet, og samtidig arkivar, en interessant kombinasjon, synes vi.
Statsarkivar
Kjetil tok over jobben som statsarkivar i Agder etter Kjell Bråstad som skrev Søgneboka: gårds- og slektshistorie for Søgne og før dette var det søgnemannen Laurits Repstad som hadde stillingen.
– En statsarkivar jobber med grensetvister, slektshistorie, rettssaker og all slags historie hvor dokumenter kan bidra til oppklaringer. Kjell og Laurits hadde oversikt over en del av disse, forteller Kjetil.
– Selv har jeg nå ansvar for arkivvurdering og tilsyn over hele landet i min avdeling. Vi får mange spørsmål spesielt fra det offentlige om hva de skal ta vare på og ikke, hvordan de skal systematisere dokumenter for ettertiden og arkivere disse. Noen har sikkert lagt merke til medieoppslag hvor vi har inspisert og hatt tilsyn av blant annet sykehusarkiv i Kristiansand og på OsloMet, som ikke var i beste stand. Det er en del av vår tilsynsjobb, forteller avdelingsdirektøren for Arkivvurdering og tilsyn i Arkivverket nasjonalt.
Vi lurer på sammenhengen statsarkivar og poet
– Ja mange er gjerne forutinntatte og teker at vi på Arkivverket går nedgravde i støvete dokumenter på jobb. Men her er det mye kreativitet og fantastisk å jobbe med historiske dokumenter. Noe av jobben er å se de lange linjer, finne kreative løsninger for både å arkivere og presenterer dokumenter og historie på en ryddig måte. Jeg er utdannet historiker, og synes det er interessant å studere ulike tidsperioder, hvordan de tenkte på den tiden, gjerne nedskrevet av en byråkrat, som gjør det mulig å få vite noe om hvordan de tenkte tidligere. Det er viktig å vurdere samfunnet ut fra hvordan de tenkte da, mener historikeren.
– Vi har lett for å dømme fortidens mennesker og handlinger ut fra våre perspektiver i dag. Men her er det viktig å ha respekt for hvordan samfunnet fungerte i den tiden og hva mennesker trodde da var best. Det ser vi bare med sikkerhet i bil, som har endret seg fra våre foreldres tid til i dag. Alle gjør så godt en kan ut fra den tiden de lever i og de normer og regler som gjelder da, mener Kjetil.
«Fræddaspoeten» formidler rause tanker om mennesker
Det leder oss til tema «Fræddaspoeten» der Kjetil formidler gode ord og tanker og setter seg inn i andre menneskers situasjon og lager dikt av det. Kanskje en liten likhet der til historikeren som setter seg inn i andre tidsperioder.
Med inspirerende utsikt på Ålo skriver Kjetil mange av diktene hver fredag.
I 10 år og 2 måneder, totalt 520 fredager, har Kjetil lagt ut dikt og bilder på «Fræddaspoeten» på Facebook.
– Det begynte med en fredag på jobb, hvor jeg reflekterte over hvordan folk på jobb hadde ulik forventning til helga. Noen gledet seg til to dager fri i helga, andre så mest fram til mandag. Jeg laget første gang et dikt til trøst på en fredag. Så har det bare fortsatt, og jeg har hatt det som en egentrening, hvor jeg skal bruke hodet til å formulere noen fornuftige ord og setninger hver fredag, og leke med ord. Uansett hvor jeg er, om det på ferie, hjemme eller jobb, så har jeg lagt ut et dikt, forteller poeten, som formidler dikt som er enkle og lettfattelige for hvem som helst.
Kjetil har også gitt ut i ei diktbok med tittel «Fræddaspoeten», med dikt for hver fredag i ett år.
Det virker som du har mye menneskekunnskap i det du formidler?
– Vi er alle sammen mennesker, om vi er president, skolegutt i India eller sitter her på Ålo og drikker kaffe. Det er viktig å ha forståelse og raushet og prøve å sette seg inn i andre menneskers situasjon. Vi har forskjellige forutsetninger for å lykkes. Alle gjør tabber. Alle kan ikke være først, men noen må også være sist, eller midt på. Alle er vi noe, alle tar en plass og noen må også være sist, men alle har samme verdi, sier Kjetil.
Hvor er du på en fredag? Gleder du deg til helga – eller til mandag?
– Fra barndommen så har jeg gode minner med forventning til helga da pappa kom hjem fra jobb. Så kom ungdomstida da en gjerne så fram til helga med fest og gøy med venner. Som voksen gleder jeg meg til helga, og noen ganger når vi har spennende prosjekter på jobb, så ser jeg også frem til mandag og å kunne fortsette der, forteller fræddaspoeten.
Har du alltid skrevet?
– Jeg begynte å skrive i tenåra, og fortsatte på videregående. Som rockesanger har jeg skrevet musikk og tekster fra jeg var ung, forteller Kjetil, som er vokst opp i Vågsbygd og har bodd 25 år i Mandal, før han og kona flyttet til Ålo da barna var voksne.
– Så spiller jeg gitar og liker å synge og formidle, og få fram stemningen i tekster skrevet av både andre og meg selv. Jeg vil ikke påberope meg en veldig god sangstemme, her er jeg selvlært, men jeg formidler med ekthet, sier musikeren og sangeren, som også synger i Mandal kammerkor. Utenom det har han flere rockebandprosjekter, med bandene «Blues supply» og «BluesBillyboys» og også konserter sammen med sangeren Ann Kristin Eikeland, kjent fra blant annet The Voice og Symfonica.
Vi skjønner at gitar er viktig for Kjetil etter et besøk på «gutterommet», hvor det henger tett med gitarer.
– Hver gitar har sitt særpreg, og jeg er nok over gjennomsnittet interessert i gitarer, sier gitaristen. Han peker på et bilde på veggen av besteforeldre, og farfar som var fyrmester på Kvadsheim fyr, og forteller at han arvet den første kassegitaren etter farmor.
Musikk er viktig
– Musikk er noe av det viktigste i livet for meg, sier poeten, musikeren og statsarkivaren, og skuer utover havet fra stua med store vinduer til et fantastisk utsyn. Her sitter han gjerne fredag morgen og skriver sine fredagspoesier. Og selv på en dag med gråvær, som i dag, ser vi at utsikten virkelig kan inspirere, i ei stue med høyt under taket.
– Tilbakemeldingene i løpet av disse årene med fredagsdikt er at det betyr noe for en del mennesker. Det er likes og kommentarer, jeg får kommentarer fra folk på gata og hyggelige meldinger fra andre deler av landet. Det er fint å se hvordan en kan påvirke positivt for andre mennesker med et dikt, og kanskje gjøre dagen litt bedre, og spre et glimt av glede med noen ord. Spre glede kan vi også alle med et hei og et smil, sier Kjetil.
Her kan du lese Fræddaspoetens første dikt i Fritidsnytt
Nå vet vi at diktene vi får lese fremover i Fritidsnytt gjerne skrives på Ålo – med fin utsikt – og høyt under taket.
