At jeg akkurat har håndhilst på de underjordiske elementene som sannsynligvis bor i Nykkhølen, kan jeg ikke påstå. Derimot, har jeg kjent på mange rare følelser og hørt underlige lyder når jeg opp gjennom årene har besøkt hølen nær mitt barndoms hjem.
Nå kan alle finne veien til den mystiske Nykkhølen. Den befinner seg i startfasen av Songa som renner ut fra Sognevannet og som blir til Sygna når den kommer under Åsen. Tur inn til Nykkhølen er en av topp turene som er blitt realisert av Reidar Heivoll og Trond Stupstad, sponset av Finsland Live i et samarbeid med Velforeningen toppen av Kristiansand og Joker Finsland.
Selv for meg som har vært så mange ganger der at de knapt er tallbare, fikk jeg en ny opplevelse på tur nr 10. Nykkhølen har jeg hatt som nær nabo i hele oppveksten. Fortsatt er Nykkhølen mitt lille paradis. Denne turen ble annerledes, for Topp turer i Finsland førte meg en helt annen vei enn jeg noen gang har gått.
På denne turen er det bare Store Nykkhølen en kommer til. For meg var det Lille Nykkhølen som var sommerparadiset. Med makkespann, fiskestang, dobbel skive med smør og sukker og ikke minst et Donaldblad, dro jeg til Lille Nykkhølen og kjente på stillhet og hørte på fuglesang. Ventet på at dobba skulle bevege seg og dro nesten alltid opp et par tre ørret.
Etter at en har parkert går en et stykke på traktorvei.
Store-Nykkhølen fikk jeg ikke lov til å gå inn til før jeg var konfirmert. Lille-Nykkhølen holdt det å være døpt. Var det en sky på himmelen, ja nesten om det var godværsskyer kunne jeg kjenne frykten for at lyn og torden skulle innfinne seg. For rundt Lille Nykkhølen inn mot Store Nykkhølen var det alltid splintrede trær. Lynet syntes tydelig om jordsmonnet der, noe som var i fjellene ble jeg fortalt av generasjonen over meg.
Etter traktorveien er det en grei sti som fører mot Songa.
Det var også noen skrekkelig tordenvær vi hadde den gang på 60-70 tallet, mener jeg å huske. Lynene var sylskarpe i øynene og buldringen som kom, etter at en hadde telt en – to – tre – fire – var fryktsomt høyt. Det er det ikke lenger, akkurat som spe fuglesang og gresshoppespill har uteblitt fra livet mitt.
Bade i Nykkhølen var fullstendig uaktuelt. I alle fall Store Nykkhølen. Det beksvarte vannet omkretset av bratte fjellvegger framstod som rett og slett farlig. Hvem var nedi der? Hvor dypt var det? På andre siden, Heivollsiden, der badet de kom det meg for øre, men ifølge Reidar Heivoll, som hadde oppveksten sin på østsiden av elva, satt det langt inne for Kristen Heivoll, faren hans å lauge seg i Nykkhølen.
Elva Songa som starter ved Sognevannet og ender i Høllen. Her har Reidar Heivoll laget en bru så en kan komme seg tørrskodd over elva.
Når mine barn vokste opp, også de med Nykkhølen som nær nabo, var de ikke redde for å bade i Store Nykkhølen. Kanskje har det noe med opplysning og informasjon å gjøre. Jeg forsøkte etter beste evne å prente inn i hodene deres fortellinger om nykker og troll. Det svarte vannet som strakk seg ned til Kina og de bratte fjellsidene hvor dyr stupte utfor. Ikke minst selveste Nykken som ingen hadde sett, men som en ikke kunne avskrive.
Faktum er at jeg ved en anledning skremte avkommet og deres kusine så voldsomt at jeg selv ble så redd at vi sprang hjem til hus og heim det beina kunne bære.
Har du fantasi, så ta turen til Nykkhølen. Den løypa Reidar har lagt går et stykke inn i skogen på traktorvei og sti. Reidar har mekket en bru over Songa et stykke ovenfor Nykkhølen. Det er en vakker tur blant skog og skogsblomster, ikke veldig krevende selv om jeg kjente det litt i knærne etter å ha forsert brua og kommet meg opp Øygebakken. Det tror jeg har noe med min kondis å gjøre, så det er ingenting å frykte.
Etter hvert går en avstikker fra stien og ned til Nykkhølen. Den ser veldig annerledes ut fra Heivollsiden, noe jeg syntes var spennende, for jeg har aldri vært på «Den andre siden». Her er en stein en kan hvile legemet på, har du med en fiskestang kan du prøve fiskelykken. Er du modig og tåler iskaldt vann, ta et bad.
Når en kommer ned til post nr 10 kan en sette seg på en passe stein og lytte til skogens ro og andre ukjente lyder.
Noe jeg så absolutt vil anbefale er å sette seg stille ned. Snu hodet mot det bratte fjellet som stuper ned i hølen og studere fjellsiden. Da vil du se at her er det mange som er blitt forsteinet. Ansikter fra troll og nykker viser tydelig at en gang for lenge lenge siden, så langt tilbake at vi klarer nesten ikke å gripe det, var det nok troll og nykker og andre ukjente vesen som herjet i Nykkhølen. Ikke bli skremt, de er forsteinet i fjellet og gjør ingen noe vondt. Det har jeg erfart gjennom et langt liv.
Nykkhølen er en spennende høl, den gjør ingenting galt, men hvordan den er på bunnen, det vet bare Nykken.
God tur!
Nykkhølen er spesiell med fjellene som skaper et spektakulært uttrykk. Se godt på fjellet, der gjemmer seg noen?
