– La mæ kysse dæ på Sebbetåa – skrev jeg etter å ha oppdaget dette pussige stedsnavnet i ingeniørvesenets kartsamling for Søgne. I fantasien så jeg for meg diverse ortopediske særegenheter. Men så ble det en sang om beundring, begeistring og begjær – på Sebbetåa, forteller Petter Hangeland, som sammen med Søgnegutten Pål Repstad nå gir ut «Nokså nye sanger fra Sørlandet».
Pål og Petter er jevngamle 78 åringer som var russ sammen ved Kristiansand katedralskole. De fant sammen igjen på Høgskolen/Universitetet i Agder (UiA) og i sosiale sammenkomster i godt voksen alder. Begge har likt å skrive tekster helt fra studenttida, og på forskjellig vis brukt talentet sitt i faser av livet.
Nokså nye sanger fra Sørlandet
Nå gir de ut en felles samling sanger i bokform, hvor de har skrevet halvparten av de 50 tekstene hver, og en sammen. Mange av sangene er hentet fra to store revyer de har vært sammen om. «Sanger om Søgne», som første gang ble oppført i 1997, og «Den store fellesbasaren», med premiere i 1997 og siste forestilling i 2015.
Melodiene er laget av komponister i hovedsak fra Sørlandet, som Sigvald Tveit, Asbjørn Arntsen, Jon Kleveland, og også Roar Borøy og Jan Erik Usterud fra Søgne.
Under hver sang har forfatterne skrevet interessante notater om bakgrunn og inspirasjon til teksten.
Oppdragsskribenter
– Jeg hadde en barnslig glede av å skrive rim fra jeg var ung, og da originale rim, ikke deg og meg og sånt. I en av sangene i boka har jeg lekt meg med stedsnavn i Søgne på rim, som ble til sangen «Du kan reise gjennom Søgne». Det tar gjerne ikke så lang tid å skrive tekster. Ofte starter det med noen idéer som surrer litt, og så kan jeg bruke et par timer på å skrive. Andre ganger stopper det opp, og jeg må ta fram teksten igjen etter et par dager for å få den ferdig, forteller Pål.
Pål Repstad leser gjerne høyt fra sangboka tekster som har både gode rim og et budskap fra tekstforfatterne.
Inspirerer hverandre
– Det er ikke slik at vi sitter i en øde hytte og tenker veldig og venter på den store inspirasjonen for å skrive tekster. Ofte er det oppdrag vi får om tekster til ulike begivenheter og revyer som vi jobber med og gjerne inspirerer hverandre, forteller Petter, som både skriver og fremfører sanger og har også vært aktiv i Det dramatiske selskap og i kor. Petter er fra Kristiansand og har hatt sitt yrkesaktive liv i skolen og på Universitetet i Agder.
Til jobben med tekster til revyen «Sanger om Søgne» ble han ifølge egen uttalelse neddynget i bøker, dokumenter og historier om og fra Søgne, som ga grunnlaget til tekster, som blant annet «La mæ kyse dæ på Sebbetåa».
– Petter kunne ikke så mye om Søgne i starten, men han har lært fort, det skal han ha, sier kameraten Pål.
Selv er han født og oppvokst i Søgne og har fulgt med i mye her i mange år etter at han flyttet. I oppveksten bodde han både på Eik, Tangvall, i Høllen og fra han var 11 år på Lunde. Han reiste til Oslo som 19 åring for å studere, og har vært innom Stavanger før han bosatte seg igjen i Kristiansand med familien på Søm, med familiehytte på Kleivset i Søgne.
Forskningsresultat i sangtekster
Mange kjenner kanskje mest til Pål som religionsosiologen ved UiA, som uttaler seg i media om forskning og trender i samfunnet innen religion. I forskningen har han blant annet studert Menighetsbladet i Søgne over flere år, og forteller at han har lurt inn forskningsresultater i noen av tekstene.
– Vi skriver om allmenne ting, med allmenngyldige resonnementer, så tekstene passer nok mange steder i Norge selv om stedsnavnene her er fra Søgne og Kristiansand. Det er en del humørfylte tekster, og også noen som med ironi, snert og litt erting formidler budskap vi vil få fram. Lokalpatriotismen får også sitt, noe som er nokså likt over hele landet, forteller tekstforfatterne.
Humor og språklige gleder er også noe som 78-åringene formidler muntlig i samtale med Fritidsnytt, som gir seg ende over i latter flere ganger under samtalen.
Team Bachstad i Søgne
Pål er fascinert av hvordan Søgne både er ei bygd og en forstad til Kristiansand, noe som kan skape spenninger. Han berømmer Søgne for mye frivillighet og aktiviteter fra lag og foreninger.
– Vi er litt som Team Bachstad i Søgne, og formidler miljøbeskrivelser i tekstene, mener Petter.
– Da vi vokste opp så var det gjerne to grupper, pietister og ikke-pietister. Menigheter og religiøse miljøer har endret seg til mindre pietisme, mer åpenhet og mykere kristendom. Det siste, «Mykere kristendom», er forresten tittelen på ei bok jeg har redigert og til dels skrevet, om endringer i Sørlandets religiøse liv, sier Pål.
Petter forteller at en av sangene er et stikk mot behandlingen av homofile i kristelige kretser, og en sang som vakte kontroverser da den ble skrevet til «Den store fellesbasaren».
Bør finnes under ethvert juletre
– Nå er vi stolte over å gi ut ei bok hvor vi har samlet sanger fra skuffer og skap. Sangboka er i A4 med god skriftstørrelse, noter og besifring. Her har Jon Kleveland gjort en formidabel jobb med layout, notetegning og oppmuntring underveis. Den er trykket i 500 eksemplarer og gis ut av Forlaget Horisont, og «bør finnes under ethvert juletre», mener Petter.
Sangboka passer både til kor, allsang og solister. Fin er den også bare å lese i, og få med seg gullkorn av tekster, synes Fritidsnytt, som gjerne hadde hørt sangene fremført på konsert og revy igjen!
«Nokså nye sanger fra Sørlandet» kan kjøpes blant annet på Norli bokhandel på Tangvall.
– Det er viktig å synge, det er sunt å synge, og det er ganske gøy å synge. Vi håper dere vil ha glede av sangene våre, sier Pål og Petter!
Pål Repstad og Petter Hangeland, her på pianokrakken, inviterer til sang og glede med sin nye sangbok «Nokså nye sanger fra Sørlandet». Her ved pianoet på Tangvall bibliotek.
