Peter Lunde (1868-1923) la grunnsteinen for vår lokalhistorie. Her er hans presentasjon av Søgne Fornsamlag (historielag), som han stiftet i 1907. Jostein Andreassen gir historieinteresserte her en interessant innføring i det han mener er en av grunnsteinene i lokalhistorien i Søgne.
Det var lærer, bonde og folkeminnesamler Peter Lunde fra bruk nr 8 på gården Lunde som stiftet Søgne Fornsamlag. Det var i 1907. Sammen med ham var Tønnes Svendsen på Verkensvollen, bruk 36 og Gustav Jørgensen på Lundevollen, bruk 19, også bønder fra samme sted.
I denne verdifulle artikkelen presenterer Peter Lunde Fornsamlaget, trolig for første gang – vi får vite om foranledningen, om huset som ble kjøpt samt innsamlingen gamle gjenstander og omtale av de viktigste disse. Han har også interessante perspektiver på verdien av et slikt lokalhistorisk arbeid.
Han avslutter slik: ”Dei ætter som kjem, vil takka oss for dei kultur- og ættarminne me hev berga fraa øydelegging.”
Ganske riktig!
Peter Lunde fører en god penn. Rettskrivningen er svært konservativt nynorsk. Den er her beholdt.
Da Lunde døde i 1923, ble det vanskelig å drive Fornsamlaget videre. Det gjenoppstod i 1953, under en olsokfeiring i Olavsundet. Da fikk det navnet Søgne Bygdesogelag, fra 1972 Søgne Historielag.
Bygdemuseet på Lunde og alle gjenstandene i huset ble overdratt Søgne Herred i 1918. Om dette er opplyst i Laurits Repstad: ”Rotfeste i Søgne. Søgne Historielag 1907-94” (1994, s.8). Her er en fin historisk oversikt over lagets arbeid.
Huset som ble innkjøpt til oppbevaring av de innsamlede gamle gjenstandene kom fra Severin Hansens gård, bruk nr 10 på Leire. Bilde av dette på sin opprinnelige plass ser du i ”Søgneboka 1”, side 391.
Her er Peter Lundes artikkel, som stod i ”Fædrelandsvennen” fredag 28. august 1914:
”Søgne Fornsamlag
Etter dei skræmelege stykke Vilhelm Krag skreiv i bladi i sumar imot store og smaa ”musæumsdjevle”, er det mest vaagalt aa koma med ei utgreiing um det vesle arbeidet som det ovannemnde laget hev gjort.
Men eg trur ikkje han meinte det so vondt; og um so var, so hev laget i Søgne havt so liti pengemagt til dessar, at det hev ikkje evla aa gjera nokon skade som er noko aa tala um.
Laget vart skipa 4. august 1907, og det hev til fyremaal aa vekkja og nøra sansen for dei gamle ættarminne, og aa mana bygdefolk til aa halda sine ervelutar hæve. Laget hev samla gamle saker som var fale; noko er kjøbt, men mykje er gaaver. Fraa fyrsten var samlingi i eit leigt rum paa loftet i samlingshuset ”Fritun”, og det fyrste lasset vart innsett og ordna der jonsokbilet 1909. Men romet var lite og ulaglegt, og det var paa tale aa faa eige hus til samlingi, endaa det var heller skralt med finansarne.
[Huset]
Sa høvde det at eit gamalt tvihøgt hus paa Leire skulde rivast, og det var aa faa kjøpt til flutning. Laget kjøpte dette huset for 300 krunor, og kommuna gav tomt til det paa klokkargarden paa Lunde. Laget lyt betala ei liti aarleg grunnleiga for tomti, so mykje at kommuna ikkje hev mist retten sin til grunnen. So vart huset nedrive og flutt til Lunde, og det gjekk med utruleg liten kostnad etter maaten.
Mykje av arbeidet med riving og køyring vart gjort utan betaling. Det var ikkje so mange som baud seg til aa hjelpa; men dei som var med, tok raust i. Huset var ferdigt i fjor vaar; daa vart samlingi flutt inn, og det var innvigt med ei festleg samkoma Olsokkvelden etterpaa.
Huset hev fenge ein god plass; det ligg vænt og lugumt under heidi, og det er vél etterset med klædning og maaling, so det kan staa i lange tider utetter og syna den gamle byggjemaaten, um alle dei andre husi i bygdi maa gjeva rom for nye og meir tidhøvelege. Der er fire rom i huset; tvo nede med forstova imillom, og tvo rom og gang ovanpaa. Sume av vindaugo hev blysprossar, sume er av tre.
[Innbo]
Den kvitmaala forstovedøri hev ikkje høyrt huset til; ho er kjøpt fraa Berge. Ho var i bruk, der ho var, og det var mest synd aa taka henne burt fraa heimstaden. Men der var slik ei fin jernhank paa henne, at ho vart altfor freistesam.
Krag vil vist tilgjeva den vesle misgjerdi, naar me fortel, at ho høver fælande godt, der ho no er komi, og ho stend mykje tryggare, der ho no er, enn ho gjorde i huset paa Berge. Den eine stova er innreid med tvo rosemaala sengjer med skaap imellom. Dei er fraa Augland i Greipstad. Her er ingen skade gjort, for dei var rivne fraa einannan, og den eine stod paa loftet paa Augland, daa dei vart kjøpte til laget.
I kraai millom den rosemaala stovedøri og framveggen stend ein umaateleg svær omn. Den er fraa Kleivset, der noko av han laag i skorsteinen, og noko var burtslengt, so det vert ikkje noko ”hol i tanngarden” etter den heller.
Attmed inste veggen stend eit klokkeskaab og eit gamalt bord med digre svarva stolpar og tjukk eikeskiva, og so er der eit rosemaala kraaskap i kraai millom vindaugo. Yver døri heng tvo flintebyrsor og eit par kruthorn. Den eine er merkt 1661, og det er fint utkrota. Der vantar ikkje stort anna i stova enn sengklæde og eit par veggfaste benkjer, men dei hev ikke vore aa faa i sokni.
Døri til kammerset hev fylgt huset, men ho hev upphaveleg vore i Søgne kyrkja. Der er ei halvvegs utviskt innskrift paa henne, som luar so: ”Aar 1743 blev dette sakristi og begravelseskjælder bekostet af stedets ærværdige sogneprest Herr Daniel Schive og Seignr Nicolai Langefeldt indvaaner i Hellesund og borger til Christianssand.”
[Spesielle ting]
So hev døri vorte flutt fraa kyrkja og vorte brukt til ”lillekammersdør” paa Leire, daa dei vart heilt frie fraa museumsdævelskap i bygdi. Døri vart flutt fraa kyrkja i same bilet som dei utkrota stolvangarna vart avskaarne jamt med stoldørerne, og bilæti paa fyllingarne i kanten av trævet vart maala yver, avdi presten ikkje vilde hava ”avgudsbilæte” til å draga tankarne fraa preikorne hans. [JA sin kommentar: Her er en feilopplysning. Dette var noe biskop Johan Storm Munch forlangte under en visitas i 1830.]
Samlingi hev eit minne etter kapellet i Hellesund. Det er eit lite døypefat av massing, men det hev au fare ille. Dei hev klipt burt kanten og brukt det til aa koka i. Sjølve kapellet vart nedrive for mange aar sidan, og bygt upp atter til sjøbud i Hellesund. ”Songhuset” var bygt av store stokkar som var fint tilhogne. No er det stabur paa Ormestad. Kapelldøri er loftsdør i Hellesund. Altartavla var spika sund til skoplugg.
Samlingi inneheld umlag 300 nr., men det meste hev ikkje stort verd, og ikkje hev det kosta stort heller. Ei smørform fraa Kleppland maa vera umlag 300 aar gamall, aa døma etter klædi paa ein innskoren mannsfigur. Eit blekkhorn er endaa mykje eldre, um ein kan tru aarstalet som er innskore i det, skulde det vera fraa reformasjonstidi. Eit massing-fyrfat skal vera fraa den katolske tidi, etter det tradisjonen fortel.
Dei hev aldri vore mykje til aa krota ut faterne sine her i bygdi; der er i vissa lite att no av treskurd eller rosemaaling. Det meste ein finn av det slaget er utskorne manglefjøler, og maala ølskaaler. Samlingi hev et par fine skaaler. Den eine er dugeleg stor; den andre er noko mindre. Baae er fint maala, og dei fortel i bilæte og ord, um korleis dei tura bryllup i gamle dagar.
[Fornsamlaget og dets filosofi]
Laget hev som nemnt ikkje havt mykje pengar aa gjera med. Aarspengarna er ei kruna, og medlemstalet hev halde seg umkring 50. Banken hev ytt aarlege tilskot (20-30 kr aarleg); eit aar ytte han 100 krunor. Kvar haust hev laget halde ein liten marknad, og det hev vore ein god studnad for kassa. Laget skylder 400 kr. i banken; men so er huset brandtrygda for 2200 kr. og innbuet for 1000 kr.
Der kann vera ymse meiningar um verdet av slike smaa bygdesamlingar. Fraa vitskapleg synsstad er dei truleg lite verd, allvist i slike bygder som hev so lite att av kulturminne som Søgne; og det jamne folk synes helst det er narrvore aa gjera saa mykje krus paa det gamle ”skrapet”. Men noko godt gjer bygdesamlingarne likevel, endaa um dei berre gjev eit fatigslegt bilæte av den gamle bygdekulturen.
Dei hjelper til aa knyta bandet millom dei avfarne federne og ætti som no liver og dei som etter kjem. Det heldt paa aa losna mykje, det bandet, og det hadde vore stor skade um det hadde broste heilt; daa vilde bygdefolket kjenna seg rotlause og halvvegs framande i si eiga grend. Det vil dei au skyna betre di meir upplysningi breider seg nedetter i folket. Dei ætter som kjem vil takka oss for dei kultur- og ættarminne me hev berga fraa øydelegging.”
Så langt artikkelen som står i ”Fædrelandsvennen” fredag 28. august 1914.
Utfyllende forklaringer
Innlegget er ikke signert, men det er helt sikkert skrevet av Peter Lunde. Hans ordlyd og store sakkunnskap er lett gjenkjennelig. Lunde var på denne tiden ”nynorskredaktør” i avisen. Noen ganger skrev han små stykker med tittelen ”Gamalt fraa Søgne”. Da Nygård skole ble innviet i 1920, hadde han en stor reportasje om dette.
Her er et referat fra det Olsok-stevnet i 1914 som omtales i teksten:
”Søgne Fornsamlag heldt aarsmøte onsdag 29de. Dei tvo styresmedlemerne som skulde gaa ut, Tønnes Svendsen Lunde og Tarald J. Repstad, vart attvalde med akklamasjon. Dei andre styreslemerne [sic] er J. Brunvatne og John T. Ekestøl.
Peter Lunde stend framleides [som] formann. Seinare paa kvelden var det Olsokfest i museumshuset, der bladstyrar Torsvik [i ”Fædrelandsvennen”] heldt ein framifraa gild tale um Heilag Olav og striden hans imot sjølraaduge storfolk som sette sin eigen bate yver landsbaten, og skakk-køyrde smaafolk som ikkje hadde vit til aa skyna sin eigen bate. Talaren drog fram ymse døme fraa den nyaste og nyare soga som minner um striden imot Heilag Olav og hans kongstanke.” (Fædrelandsvennen”, fra helt i begynnelsen av august 1914.)
Det kan her opplyses at forsamlingshuset ”Fritun” var bygd i 1903 på Tangvall av Søgne Haandverker- og Arbeiderforening; tomta ble gitt gratis av bonden Sevrin Aanensen, Tangvall, på bruk nr 11. ”Fritun” ble revet for å få plass til andre bygg i 1986 (se bilde av huset i ”Søgneboka II”, s. 443). Vilhelm Krag skrev sin ovennevnte artikkel i avisen ”Tidens tegn” 1914, nr 187 og 196.
Siden kom det i ”Fædrelandsvennen” 14. juli 1914, side 1. Om Kapellet i Hellesund, se ”Årbok for Søgne Historielag” 2018. Mer om Søgne Bygdemuseum står i Arild Røsstad: ”Årbok for Søgne Historielag” 2022.
Forfatteren Vilhelm Krag (1871-1933) skrev flere artikler i Kristiansands aviser rundt det forrige århundreskiftet. Her agiterte han for å stifte et museum for Agder og et historielag. De viktigste var ”Et Folkemusæum for Sætersdal og Agdesiden” (Christianssands Tidende”, 29.november 1901, s.1; ”Projekter!”, ”Kristianssands Dagblad, 20. juni 1903, s.1 og ”Projekter! II”, ibid, 27. juni 1903, s.2.
Resultatet av disse artiklene ble at det Krag kalte ”Sørlandets Musæum” (nå Vest-Agdermuseet) på Kongsgård og nå også Odderøya, ble stiftet i 1903. Forslaget om et tilhørende historielag kom i artikkelen for 20. juni: ”(..) i Forbindelse med en historisk Forening med Hovedsæde i Kristianssand og Filialer og Medlemmer i By og Bygd udover hele Sørlandet, ville have kunnet være til megen Velsignelse for hele vor Landsdel.
Af dets gulnede Skatkammer kunde der være trukket frem Kundskab om det og dem, vi til vor Skam har glemt. Paa denne Maade vilde vi have renset de Traditioner, vi eier, og den Historie, vi har, fra Aars, ja Aarhundredes Skjødeløshed og Ligegyldighed, og vi vilde seet for vore Øine, at der har været Folk før os, – og Tider før Vor – Navne, som manede, og Tider som forpligtede.
– Hvad der er tabt, er tabt; men man maa derfor ikke tabe Modet. Vi faar da ialfald samle os om det Musæum, som allerede er Virkelighed – holde os vaagne og ihærdige, saa ikke det ogsaa skal dø Ligegyldighedens og Smaakritikens Straadød.”
Agder Historielag ble stiftet i Kristiansand 28. mars 1914. Da var Peter Lunde selvsagt til stede og var siden aktiv i bestyrelsen. Han ble dessverre bare 55 år gammel.
