Egentlig er det ganske pussig å tenke på: Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) – en så ruvende personlighet – var knyttet til vår bygd.
Saken stod i Fritidsnytt nr 2 2025
Som vår fremste litteraturprofessor på slutten av 1900-tallet, Edvard Beyer, sa det: ”Det finnes neppe noen annen dikter i verdenslitteraturen som så umiddelbart, så lenge og på så mange vis har spilt en ledende rolle i sitt folks liv som Bjørnstjerne Bjørnson.”
I løpet av årene 1855-1867 besøkte han sine foreldre og fem yngre søsken hele 12 ganger. Siden, i 1888, kom han innom Prestegården under en foredragsturne, og da var han også bortom i ”Søgne kapell” som da var vår skjønne kirkes offisielle navn. Ledsageren i Søgne, personellkapellan Holtermann Rynning, fortalte siden at dikteren gikk rett opp på prekestolen for å minnes sin far, Peder Bjørnson – han var sokneprest her i 16 år (og et halvt år som sin egen vikar).
Lokalhistoriker Jostein Andreassen gir oss en grundig innføring i Bjørnstjerne Bjørnsons liv og tilknytning til Søgne. Her er historiene og detaljene på plass!
Debut i Søgne
Bjørnstjerne debuterte, etter eget utsagn, i Søgne med ”Mellem Slagene”, landets første virkelige sagaskuespill. Det var i 1855. Siden giftet han seg her med sin Karoline. Farens to venner, Gase Hansen på Vestrus Sangvik og Torjus Jonassen Lundelien, husmann på Prestegården, var forlovere. Søgne var dessuten Bjørnsons første ”springbrett” ut i den store verden, herfra dro han til Danmark, siden Frankrike, Tyskland og Italia og kom tilbake hit tre år etterpå.
I Søgne oppholdt han seg opptil et helt år til sammen uten annen adresse enn ”Søgne Prestegaard, pr. Kristiansand”.
Her var han med i høyonna, tok del i tømmerfløtinga i Søgneelva og øvrig arbeid på gården. Han flørtet sikkert også med tjenestejentene og fant på mange spillopper, fortalte siden eldre gutter fra bygda som var drenger der.
I Søgne fikk Bjørnson ro til å skrive. Han gjorde ferdig ting han hadde holdt på med og begynte også på noe nytt. Her fullførte han bondefortellingen ”En glad gutt”, i sin tid svært populær, også i utlandet. På engelsk kom den ut i ni opplag før 40 år var gått.
I Søgne ble han inspirert til og skrev sitt bidrag til verdenslitteraturen, novellen ”Faderen”. Om dette sier nevnte Beyer: ”Ingen sagaforteller, ingen novellist, selv ikke Hemingway, har maktet å si så mye med så få ord.” I større engelske samlinger som omfatter noveller fra hele verden, er det ofte bare en eneste norsk ”short story”, ”The father” av Bjørnstjerne Bjørnson. Her skrev han også det festlige diktet ”Jeg velger meg april”.
Ja, vi elsker ..
Veldig spennende er det at til Søgne kom han i august 1859 med et ferdig (uferdig??) manuskript i veska, et stort og nå veldig kjent dikt som begynner med ”Ja, ..”. Bjørnstjerne var på Prestegården i seks uker, og plutselig en dag så reiser han til Kristiania og offentliggjør dette, anonymt, i ”Aftenbladet”, med tittelen ”Norsk Fædrelandssang, tilegnet Norges Konge, Hans Majestæt Kong Carl” (vi hadde jo felles konge med nabolandet den gang).
100 år
8. desember 1932 ble 100-årsdagen for dikterhøvdingen Bjørnstjerne Bjørnsons fødsel tilbørlig feiret i Søgne. Først var det festgudstjeneste i ”Søgne Kapell” ved prost Haus. Dette var fullstendig overfylt, en rekke stoler var satt ut i midtgangen, og kirkerommet var pyntet med flagg og blomster – vi ser det av bilder tatt både inne og hele forsamlingen stilt opp utenfor. Om kvelden var det fest på Menighetshuset på Lunde med tale av redaktør Tomas Torsvik i ”Fædrelandsvennen”, opplesing, sang og musikk.
Bysten
Året etter, den 29. juli, i forbindelse med Olsokgudstjenesten i kirken, ble det etter et initiativ fra Landbruks- og Husmorskolens elevlag avduket en byste av Bjørnstjerne Bjørnson. Kunstner var Torje Leland (1874-1936) fra Vigmostad som i skarp konkurranse med den mer kjente billedhoggeren Ingemund Berulfson (1900-1976) fikk tilslaget. Lærer Gunnar Roland holdt avdukingstalen. Over 1000 mennesker var til stede, noe som forteller mye om interessen og den lokale tilknytningen til Bjørnson i lille Søgne.
Slektsstevne
I 2006 var det slektsstevne for familien Bjørnson på Søgne gamle prestegård. Flere av dikterens etterkommere møtte, men storfamilien hadde dessverre mistet kontakten med Bjørnstjernes yngre bror Peter Elias’ etterslekt. Dikterens datter Bergljot (1869-1953) ble gift med sønn av Henrik Ibsen, Sigurd (1859-1930). Deres barnebarn Tancred Ibsen jr. (1921-2015), i sin tid norsk ambassadør i India, var også til stede. En fornem mann, hvis første spørsmål til guiden var: ”Nå, Andreassen, fikk Bjørnstjerne noen barn utenfor ekteskap her da?”
Det var Bjørnstjerne Bjørnsons tippoldebarn, Tone Bjørnson Visdal, bosatt i Grimstad og et annet tippoldebarn, Marit Elisabeth Bjørnson Barkbu, Skarnes, som kalte slekten sammen til stevne på Søgne, etter initiativ fra undertegnede. Jeg holdt foredrag om Bjørnson-folkene i Søgne og viste om i kirken og på Prestegården. Det kom tydeligvis fram mye de ikke hadde hørt før ..
Bjørnson-arrangementer
Søgningene har tradisjonelt vært opptatt med Bjørnson. Noen av de ansatte på Vest-Agder Landbruksskole har tatt opp tråden, siden også enkelte lærere på Agder Folkehøyskole da denne var på Tangvall. Sokneprest Olav Gautestad var en ivrig foredragsholder om Bjørnson, og etter ham kom en aktiv i så henseende Magne Haugland hit som kultursjef. Ære være Magne som gjorde så mye for å markere Bjørnson i Søgne! Undertegnede ble hans kulturkonsulent i en del år, og han satte meg allerede i 1989 til å forberede et Bjørnson-rom på den gamle Prestegården. Det stod noen år, før det ble pakket vekk pga plassmangel.
Olavsdalen 1860 og hva det førte til
I slutten av mai 1860 var – i følge soknepresten – Ole Bull på besøk hos sin gode venn og medarbeider Bjørnstjerne. Fiolinisten spilte på kirketrappa etter gudstjenesten og på prestegårdstrappa etter middagen. Da syntes utrolig nok søgningene at deres egen spillemann ”Kjeiva” var like god (han spilte links). Men senere på dagen under den store helleren i Olavsdalen langt inne i Toftelandsskogen, flere kilometer unna, kunne ingen i hele verden måle seg med bergenseren.
For i selveste den kirkelige ”Kallsboken” skriver siden en betatt Peder Bjørnson:
”Den 30. mai 1860 var Sognepræsten i Søgne og Familie med den verdensberømte Virtuos Nordmanden Ole Bull i Olasdalen ved Rossevannet for at høre hvordan hans vidunderlige Spil tog sig ud i Skoven mellem Fjældvæggene. Man havde i forveien gjort sig høie Tanker derom, men Virkeligheden overtraf al Forestilling. Tilsidst besteg Bull en Forhøining i nogen Frastand, hvor han gav forskjellige Stykker, og det var da som himmelske Toner dalede ned på Jorden, Toner der ganske sender Tanke og Følelse til de høiere Egne”.
Arve Tellefsen!
Det hører med til denne historien at leder for Vågsbygd Vel, Eva Albert og lokalhistorikeren Normann Liene i 2000 tok initiativ til kulturarrangementer under den store helleren, der Ole Bull må ha spilt. De ble påvist stedet av undertegnede, og allerede første gang gikk formelig ”mann av huse” – det møtte opp ca 1000 mennesker.
Arrangementene ble årvisse en del år framover. Så ble det en pause, og konseptet ble avsluttet med å feire grunnlovsjubileet i 2014. Programmet der i Olavsdalen var utsøkt, med deltakere som Kåre Willoch, Ellen Horn, Jon Lilletun, Stein Ørnhøi, Kirsti Kolle Grøndal m.fl. Det var gode sangkrefter, og til og med uroppførelser av Arne Nordheim med tekster av Paal Helge Haugen.
Søgne kulturkontor var noen ganger medarrangør, og vi fikk skuespilleren Tor Stokke til å lese Bjørnson-tekster, rent uforglemmelig var det. Det var også Arve Tellefsens fiolinspill, med Ole Bull-komposisjoner, ja, da drysset virkelig himmelske toner formelig ned fra de store eiketrærne mellom de steile fjellene. Rent sjarmerende var at folk kom gående fra alle himmelretninger – og ikke å forglemme – at de mest sentrale deltakerne enten ble kjørt av en kusk med hest og karjol fra Søgne gamle kirke eller ble rodd over Rossevannet av Normann Liene og Halvor Fjermeros.
2010
Utover det vi fikk gjort i 2010 da det var 100 år siden Bjørnson døde, med bl.a. direkte-overføring av program i NRK vil det føre alt for langt å gjennomgå alt. Om de flotte og uforglemmelige arrangementene i Olavsdalen, der selveste Ole Bull spilte for familien Bjørnson, kommer det en egen bok. Denne er laget av en egen komite og utgis i forbindelse med Bjørnson-dagen i april. Hans nyeste biograf Edvard Hoem har vært her flere ganger for å samle opplysninger, også med foredrag.
Folkehelten
Få er kjent med at i hans Aulestad-tid kom det noen ganger delegasjoner langveisfra langt opp i Gausdal for å få den store Bjørnson til å tale deres sak i de europeiske storavisene, minoriteter som Sudet-tyskere og slovaker som var presset av det mektige Østerrike-Ungarn. Bjørnson behersket språkene, og han er utvilsomt den eneste nordmann som øyeblikkelig har kunnet få inn større artikler i avisene i Roma, Paris og München.
Faktisk kan vi si at Bjørnstjerne Bjørnson var i egen person et eget Amnesty International lenge før noen tenkte på å opprette en slik organisasjon. En gang på ”Bjørnson-dagene” i Molde hørte jeg professor i statsvitenskap ved UiO, Bernt Hagtvedt, holde foredrag om Bjørnsons store engasjement i den franske ”Dreyfus-saken”, om den jødiske offiseren som rundt 1900 helt uskyldig ble anklaget for forræderi og sendt til straffeanstalten i Fransk Guyana.
Da Hagtvedt med sitt store engasjement hadde holdt på i nær halvannen timer, tre ganger den avtalte tiden, måtte han få beskjed om å avslutte. Jeg kan forsikre at tilhørerne var like fortvilet over dette som han selv! Forhåpentlig kommer han hit til neste år!! Bjørnstjerne Bjørnson er folkehelt i Slovakia – det sies at knapt et lite sted mangler ei gate som ikke er oppkalt etter denne norske dikteren. Han ble storlig feiret her i 2010 og med den norske kongefamilien til stede, da det var 100 år siden han døde.
Ettermæle i Søgne
Nå må jeg avslutte, og hør nå her: Har du noen ganger sett eller hørt om et flottere ettermæle enn dette som Bjørnstjerne fikk i Søgne? ”Når dikteren Bjørnstjerne Bjørnson var i Søgne prestegård var der alltid fest, og han kunne gjøre og lade som han ville, enhver og ikke minst hans foreldre, så opp til ham. Han var snill mot tjenerne og var de fattiges venn, og han hadde et varmt hjerte mot dem som hadde det ondt. Han gav med glede den siste skilling han eide og grov etter flere i sin tomme lomme.”
Men nå som selve Presteboligen på Kultursenteret Søgne Gamle Prestegård er blitt ledig, er utsiktene gode for at vi endelig kan få etablert et representativt Bjørnson-rom i Søgne.
LITTERATUR:
Vil du lese mer om Bjørnson, finne kilder eller utdype det som står her, så har du litt å ta av:
- Andreassen, Jostein: ”Bjørnstjerne Bjørnson på Søgne prestegård. En kort oversikt av Jostein Andreassen, 1. og 2. utgave” (Søgne kommune. Enhet for kultur, begge 1991).
- Ibid.: ”Fred er ei det beste. Bjørnstjerne Bjørnson og Søgne” (Mediagruppa Søgne, 2002).
- Ibid.: ”25 anbefalte turløyper i Søgne” (Eget forlag 2022). Her står det også om Bjørnson.
Ibid.: ”Historier fra Kristiansand. Christianssands Byselskab. Årsskrift nr 32”, 2023, side 8-24 og samme, - Årsskrift nr 33, 2024, side 46-64.
- Ibid.: ”Søgne Historielag. Årbok 2023, side 313-325 og samme 2024, side 174-189.
- Beyer, Edvard: ”Norges litteraturhistorie – fra Ibsen til Garborg” (Bind 3, Cappelen 1975).
- Hoem, Edvard: ”Villskapens år. Bjørnstjerne Bjørnson 1832-1875” (Forlaget Oktober 2009).
- Try, Hans: ”Agder Historielag. Årsskrift nr 51. 1973”.
- Sautreau, Dagny Bjørnson (red.): ”Breve til Karoline 1858-1907”, Gyldendal 1957.
