– Det er to store kilder til forurensing langs kystnære områder, det som renner ut via elver og bekker, og det som kommer fra skip og båttrafikk. Det sier Frithjof Moy, forsker på Havforskningsinstituttet, avdeling Flødevigen.
Av Vibeke Garmann Johnsen
– Vi er heldige som har en lang kystlinje, og at mange har tilgang til sjø for rekreasjon og matforsyning. Tidligere trodde en at alt forvant om en dumpet det i sjøen, nå vet en bedre. Det er viktig å holde sjøen ren.
– Hva er den verste forurensningskilden for sjøen langs kysten?
– Avrenning fra land er en veldig stor forurensningskilde i kystområdene. Det er mange små kilder og avrenning fra land, veier, skog og fra åker, til elver og bekker og videre ut i havet. Industri er har i dag renseanlegg av en eller annen form i dag, og alle større kloakkutslipp går gjennom et renseanlegg. Men mange små utløp som ennå ikke er sanert, fører til forurensing. I senere tid har vi sett at perioder med styrtregn har ført til uønsket utslipp av kloakk gjennom overløp på pumpestasjoner.
Frithjof Moy sier videre det er viktig å ha fokus på plast, det er en type forurensning som ikke blir borte og mye plast kommer også samme vei. Noe som hives langs veiene kommer ned i en bekk og så renner det videre ut i sjøen.
– Så er det selvfølgelig det som kommer fra marine aktiviteter, fra småbåter og skipstrafikk, sier han. Ikke med vilje kanskje, men uhell.
Kvaliteten på fisk og skalldyr i Søgne
Forurensingen påvirker også livet i havet, for fisk, krabber og hummer.
– Vi har ganske god kontroll på miljøgifter både i fisk og skalldyr. Det tas årlige prøver av fisk og skalldyr hvor vi ser på giftinnhold, og det kommer årlige rapporter om kostholdsråd om hva som er tilrådelig å spise, sier Frithjof Moy.
Han sier mange av de skadelige giftstoffene setter seg i det brune krabbekjøttet og ikke i klørne. I de områdene det har vært gitt kostholdsråd, så har det vært anbefalinger om ikke å spise over en viss mengde krabbe.
– Det har da vært knyttet til den brune maten i krabben, som kan inneholde forhøyede verdier, forteller han.
Når det gjelder fisk, så er sånn at mange av disse skadelige stoffene samler seg i leveren og ikke i fiskekjøttet. I områder med kostholdsråd eller fare for miljøgifter, er det mulig å spise fiskekjøttet. Det gjelder også ferskvannsfisk.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Kvaliteten på krabber og hummer i sjøen utenfor Søgne er bra.
God vannkvalitet i Søgne
– I Søgneområdet så vil jeg stort sett si at det er god vannkvalitet, og også god kvalitet på maten fra sjøen. Kvaliteten på fisk, krabber og hummer er bra.
Er du i tvil, kan du finne oppdatert informasjon fra Mattilsynet samt last ned appen om miljøstatus fra Miljødirektoratet. https://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/fisk_og_skalldyr/trygg_fisk_der_du_fiskar_last_ned_appen_miljostatus
Tran
– På grunn av koronapandemien, er vi jo anbefalt å drikke tran. Hvis fiskeleveren kan være forurenset bør en da drikke tran?
– De som produserer tran sier at de filtrerer og analyserer tranen, så den som selges i butikkene skal være sunn.
Vi har observert mye slimete tråder i vannet denne sommeren, særlig inne i bade-bukter, hva er årsaken?
– Det har å gjøre med en kombinasjon av mange forhold, både forurensing, avrenning fra land og ikke minst varmen i været og godt badevann.
Har vi nådd et vippepunkt?
– En snakker om et vippepunkt hvor det er i ferd med å bli for sent til å gjøre noe med en tilstand, hvordan er det i forhold til sjøen?
– Ja, det er mange varsler at vi nærmer oss et vippepunkt hvor det etter dette blir svært vanskelig å snu negativ utvikling. Sånne vippepunkt er ofte knyttet til forskjellige organismer eller arter. Vi har for eksempel noen tarearter som ikke tåler mer en 16 varmegrader om sommeren. Hvis vi da får somre hvor sjøen alltid er varmere enn 16 varmegrader, så fører det til at den arten dør ut her hos oss, og blir presset nordover. Da har vi nådd et vippepunkt for den arten her på vår kyst.
En konsekvens av mange forhold
Vippepunkt er en konsekvens av mange små forhold som fører til at noe gradvis blir litt dårligere til det plutselig helt bryter sammen. Det at vi har fått perioder med ekstrem nedbør gjør at mye mer vann renner ut i havet fra land, med forurensning og næringssalter, og det at det er varmere i været, spiller med.
Varmere vær gir sterkere vekst av trådformede alger, som i store mengder lager et slimete belegg eller store flytende matter. Det skjer spesielt i bukter hvor det er litt mer stillestående vann, hvor det ikke er bølger som kan vaske det unna. Da kan det vokse til store mengder som blir liggende.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Noen tarearter som ikke tåler mer en 16 varmegrader om sommeren. Hvis vi da får sommre hvor sjøen alltid er varmere enn 16 varmegrader, så fører det til at den arten dør ut her hos oss, og blir presset nordover.
Ekkelt å bade
Det blir eklere å bade, også er det problemet at når høsten kommer så dør disse plantene og råtner, og da kan det bli dårlig vannkvalitet og bunnforhold. Hvis det er for mye av dette i forhold til vannutskiftningen i bukta, er det et problem, som gjør at det blir dårlig vannkvalitet, og dette fortrenger frisk tang.
Dette skifte fra frisk tang til tare til tepper med sånne trådformede vekster, som lager grønt og brunt sly, er et faresignal om vippepunkt. Mange har meldt inn at de har sett det at tangen er blitt borte og har blitt erstattet av grønt og brunt sly.
Båttrafikk og forurensning
– Båttrafikk langs kysten, i alle former, kan bidra til forurensing, gjennom det som dumpes i sjøen?
– Når det gjelder store fartøy som går langs kysten, så er det i dag internasjonale reguleringer og internasjonalt samarbeid som er viktig, for å redusere utslipp fra denne næringen. Det har vært fokus på at bunnstoff ikke skal inneholde for mye giftstoffer. Det ble tidligere brukt et bunnstoff som var veldig giftig. Giftstoffet TBT fikk blant annet snegler til å skifte kjønn og dø. TBT ble forbudt og nå ser en at sneglene kommer tilbake og er giftfrie, så det hjelper med sånne internasjonale avtaler, sier Frithjof Moy.
– Småbåttrafikken har økt voldsomt de siste årene. De fleste båtene har septiktank, og de oppfordres til å tømme dette på mottaksanlegg på land, ikke i havet. Det er dessverre fortsatt mange som reiser litt utover og tømmer septiken sin i sjøen. Med så stor økende båttrafikk, må en vurdere om dette er en belastning som setter et negativt fotavtrykk på miljøet i skjærgården, sier han.
Hva kan en gjøre?
Han sier videre det er viktig at en samler kloakk og gråvann og renser det før den føres ut i havet, både fra båter og hytter. En har vært oppmerksom på dette. Et av de områdene som har hatt alle mest belastning er Oslofjorden med alle de menneskene som hører der til. Der har miljømyndighetene satt i gang noe de kaller for en helhetlig plan for Oslofjorden. Da skal de se på alle belastninger og hva som kan gjøres for å redusere de belastningene. Tankegangen i denne helhetlige planen, kan en ta med seg videre til andre områder.
Det hver enkelt kan bidra med en unngå å kaste plast og annet søppel i sjøen eller på land, hvor det kan finne veien til havet.
Overvåking av skadelige effekter
– Vi overvåker og ser på skadelige effekter, og det forskes på måter å redusere disse skadelige effektene. Vi har fokus på er effekter fra oppdrettsnæring og fra skip. Vi trenger kanskje større fokus på «diffuse» utslipp.
– Det jobbes veldig mye med muligheter for å drive oppdrettsnæring på land, og dermed drive på en måte som forurenser mindre enn det gjør i dag. Så er det mange som vil drive med skjelloppdrett. Da behøver en ikke tilsette fôr, for skjellene spiser det som er i vannet. Det kan være bra for vannkvalitet og gi gode skjell. Flere mener det kan bli en stor næring fremover på vår kyst.
– Det er en veldig fin skjærgård i Søgne, og vannkvaliteten er god, så det er veldig lurt å ha fokus på kystmiljø og kystkvalitet, sier forskeren Frithjof Moy.
Faktaboks
I 2020 kom en Stortingsmelding med oppdatering av en forvaltningsplan for havområdene i Norskehavet, Nordsjøen/Skagerak. Lesning for de som vil vite litt videre om forvaltning og forurensning av sjøen utenfor kysten vår.
– Det er en veldig fin skjærgård i Søgne, og vannkvaliteten er god, så det er veldig lurt å ha fokus på kystmiljø og kystkvalitet, sier forskeren Frithjof Moy.
