En av de vanligste vinteraktivitetene for barn og ungdom gjennom store deler av det forrige århundret, skjedde i hoppbakken. Selv i kystbygda Søgne var det stor vinteraktivitet i mange bakker.
Av Jon Besse Fjeld og Kristen Fløgstad
Det var hoppbakker i hver en kneik. Så snart snøen la seg var det å bygge hopp, tråkke underrenn og kjøre låm. Ved skolene var det bakker som ble brukt i friminuttene, og ellers var det faste bakker på nesten hver en gård.
Skihopp var jo nasjonalsporten i Norge, og hoppsporten var stor før og etter andre verdenskrig. Ruud-brødrene fra Kongsberg og Toralf Engan var heltene til mange gutter.
I Søgne var det flere «store» bakker hvor det ble arrangert hopprenn hver vinter av Søgne Idrettslag og Søgne Ungdomslag. Sannsynligvis arrangerte Søgne skytterlag det første skirennet i Søgne så tidlig som på 1880-tallet. Rennet gikk på Repstad.
Kjellandsbakken
Søgne IL åpnet sin første bakke, Kjellandsbakken, den 2. februar 1936 i lett regnvær, men med stor tilslutning av hoppere og publikum i følge idrettslagets protokoll. I unnarennet var det kjørt på halm og fylt på godt med snø, så bakken var i god stand. Det ble en del fall og to par ski gikk med. Laurits Solås fikk den første bakkerekorden med 29 meter.
Nytt renn ble ifølge Fædrelandsvennen arrangert 23. mars med hele 34 hoppere på plass. Minst 300 tilskuere så at Søgnes egen Oddvar Hagen sette ny bakkerekord med 30 meter.
Den 31. mars 1940 ble det arrangert gubberenn. Det foreligger ingen oversikt over hvor mange som stilte. På grunn av snømangel tidligere på året, var dette årets første hopprenn. Dommerne i dette spesielle gubberennet var ordfører Tarald Eg, lensmann Helle og T. Erikstad. Andre verdenskrig hadde allerede startet, så overskuddet gikk til ofre for krigen i Finland.
200 tilskuere var til stede 10. mars 1946 da det ble satt bakkerekord med 34 meter. Det mest sensasjonelle ifølge referatet i Fædrelandsvennen var at: «Frk Randi Granum, Agder Folkehøgskule, avsluttet rennet til alles beundring med et posisjonsrikt dobbelthopp og markerte er tydelig nedslag på fulle 30 meter». Utover på 1950-tallet ser det ut til å ha blitt arrangert færre renn i bakken. Det var en del stygge fall i bakken, og idrettslaget besluttet å bygge ny bakke et annet sted.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Svein Gunnar Ravnevand var i mange år aktiv i hoppsporten i Søgne.
Kjursbakken
Ny hoppbakke i Kjursdalen 500 meter nord for Lunde ble åpnet i mars 1947 med hele 400 tilskuere, og Kåre Bjunes fra Oddersjaa satte bakkerekord på 25,5 meter i åpningsrennet. Det ble også bygd en mindre bakke som på folkemunne fikk navnet Lille Kjurs hvor en kunne hoppe 15-16 meter.
I årene framover ble det arrangert mange hopprenn i Kjursbakken. Vi tar utgangspunkt i tre reportasjer i Fædrelandsvennen fra renn arrangert i perioden 1948 til 1950.
I avisen er det en artikkel om et stort hopprenn 18. januar 1948. Tilskuertallet var imponerende denne søndagen. Fædrelandsvennen meldte om hele 600 tilskuere i bakken. Det må ha vært særdeles folksomt i området rundt hoppbakken. Hele 98 hoppere stilte opp, og høyeste stilkarakter i dette rennet var 17 stilpoeng. Det ble rapportert om bare fem fall som var nesten utrolig da hopperne bare hadde ei kort slette før de måtte bremse opp i en motbakke.
Klubbmesterskap
På den tida var det vanligvis flest deltakere i skihopp, og ofte ble det arrangert langrenn dagen før. Lørdagens langrenn samlet 38 deltakere, og mange av disse stilte for klubben Brakall i Øyslebø. I kombinert var det 17 deltakere.
Det er også en reportasje fra et klubbmesterskap 3. mars året etter. Bakken skal ha vært godt preparert denne dagen. Det var 200 tilskuere til stede da Harald Lohne ble klubbmester. Ellers var rennet for alle aldersklasser, både gubbeklasser for eldre hoppere og yngste barneklasse for hoppere under ni år i Lille Kjurs.
Den 30. januar i 1950 arrangerte Søgne IL et guttehopprenn med over 100 hoppere. I alt var det fem klasser. De yngste hoppet i Lille Kjurs, der lengste hopp var 14 meter. Ole Heimdal som vant klassen 11-13 år, var eneste vinner fra Søgne. Ole Tom Nord fra Øyslebø var suveren vinner i klassen under 11 år. Han ble etter hvert en kjent skihopper og er eneste hopper på Agder som er blitt norsk mester, og han deltok også i OL i Squaw Valley i 1960.
Bakkerekorden økte etter ombygging høsten 1948 til 32 meter. Kjursbakken lå som nevnt oppe i heia bak sentrum på Lunde. Veien opp går langs bekken og er bratt og vanskelig å forsere når det er isete. Bakken ble brukt mindre utover på 1960-tallet.
Arrangement
Før Søgne IL arrangerte kretsrenn, sto det ofte en annonse i Fædrelandsvennen for at interesserte hoppere kunne melde seg på. Noen ganger ble det også annonsert for å få publikum. Til et renn planlagt i Kjurs i februar 1950 var inngangsbilletten 1 kr for voksne og 50 øre for barn. Det foreligger ikke noe referat fra det rennet, så mye tyder på at dette rennet måtte avlyses på grunn av dårlige snø- eller føreforhold. Sørlandsvinteren er og har vært ustabil, og været kunne fort endre seg fort fra en dag til en annen. Ofte gjorde forholdene det krevende å være arrangør. Det var mye arbeid med å preparere en hoppbakke både når det kom lite og når det kom mye snø. Den gangen var det heller ingen løypeprepareringsmaskiner, så langrennsløypene måtte beintråkkes for å få gode spor. Det var nok en del renn som måtte avlyses. Dersom en skal overføre dette til situasjonen på 2000-tallet, så er det få dager hver vinter det har vært mulig å avvikle langrenn på Tangvall lørdag etterfulgt av hopprenn dagen etter.
Alle bakker lagt ned
Den 18. desember 2007 hadde Fædrelandsvennen en større reportasje om status for større skibakker i Vest-Agder. Alle de sju registrerte hoppbakkene i Søgne var lagt ned: Brakallbakken 1 og 2 på Brunvatne, Fossheia (Holmen foss), Eikestøl, Kjellandsbakken, Kjursbakken og Hasseldalsbakken på Kimestad. Fylkesidrettssjef Lars Westbye uttalte at tidligere bidro sikrere snøvintrer, barskere ungdom og seiglivede ildsjeler til et yrende hoppmiljø. Westbye uttalte samtidig at han ikke trodde på en ny hoppepoke: «Klimaet gir ikke store forventninger om det. Det er synd, for det er magi å fly».
| Vi har gitt noen små smakebiter fra skibygda Søgne. I Søgne Idrettslags 50 års jubileumsbok Heia Søgne er det fyldige reportasjer fra hoppsporten i bygda fra 1934 til 1984. Det hadde vært skikkelig moro å få en bedre oversikt over skibakkene i bygda med flere navn, bakkerekorder og ikke minst gode historier fra renn og aktiviteter.
Søgne Idrettslag er 90 år i 2024. Skihopp var den første idretten som kom på programmet vinteren 1934-35.Vi ønsker i forbindelse med jubileet å presentere hopphistorien i Søgne i både bilder og tekst. Søgne Idrettslag har også i sin aktivitetsplan for 2023-2024: «Utflukter til igjengrodde lokale hoppbakker sammen med dem som en gang hoppa der». Vi planlegger ekskursjoner /turer til tidligere skibakker høsten 2023 eller våren 2024 Har du noe å fortelle om skibygda Søgne og i første rekke hopphistorien, ta kontakt med Kristen Fløgstad eller Jon Fjeld. |
Svein Gunnar Ravnevann og Jarl Severinsen var to av dem som i sin tid var aktive hoppere.
