Å ta inn pyntegrønt i huset var en svært gammel skikk, men juletre slik vi kjenner det i dag, var noe annet. Første gang vi hører tale om juletre i området er i Peter Lundes Folkeminne frå Søgne, der en av fortellerne sier: «Fyste gongen mor såg eit joletre, var i1850-åri. Det var hjå Guttorms-Anne i grannestova. Det stod i stampekinna. «På denne tida var nok juletre et svært sjeldent syn.
Saken står i Julemagasinet/Fritidsnytt nr 9 2025
Ifølge folkeminneforsker Ørnulf Hodne kom det store gjennombruddet for juletreet i Norge på 1870-1880-tallet, først hos de velstående, så i de breie lag i by og bygd. På bygdene var det gjerne læreren som introduserte juletreet gjennom å holde julefester for skolebarna, siden blei det vanlig i de fleste hjem.
I begynnelsen var ikke gran og furu så mye brukt som i dag, bøndene brukte gjerne det treslaget de hadde for hånda:
«Vi hadde alltid en fin tornebusk (kristtorn) til juletre før det blei stas med furu. Bror min var med far i skogen og henta det. Sammen pynta vi det med lys, glitter, kuler og heimelaga himmelstige i kulørt papir. For en stas det var!»
I Europa, inkludert Norge, finnes det svært gamle tradisjoner med å ta inn grønt, som einer, furu, gran eller kristtorn, i forbindelse med jul og nyårsfest. Dette blei sett på som livgivende. Både før og etter at juletretradisjonen kom til Norge, brukte en slik pynt i de fleste hjem. Maria Thomassen minnes at en pynta med kristtorn i stua: «en liten kristtornkvist blei dandert på hvert bilde.» Å pynte med granbar ved ytterdøra og på trappa var også vanlig.
Juleblomster
Juleblomstene vi har i dag, ser derimot ut til å ha vært sjeldne på1930-1940-tallet. Anna Marie Trysnes minnes at en aldri pleide å kjøpe slike blomster, men at hun ei gang hadde klart å få tak i en avlegger av Juleglede.
Det meste av pyntinga i huset foregikk på selve julaften. Maria Thomassen forteller at barna gleda seg voldsomt «til å se juletreet som far pynta mens barna måtte være på kjøkkenet hos mor.»
Vanligere var det nok likevel at barna stod for pynting av treet slik at de voksne kunne ta seg av andre forbe¬redelser. Det var sjølsagt den hjemmelagde juletrepynten, kurver, lenker og himmelstiger av farga papir som dominerte, men kjøptpynt som glitter, kuler og flagg fikk forholdsvis raskt innpass.
I Maria Thomassens familie, hvor begge foreldrene hadde bodd i Amerika, pynta de til og med treet med flagg fra USA, og så hadde de levende lys og stjerne i toppen.
Spiselig julepynt
Tidligere var det dessuten mer vanlig med spiselig pynt som epler, papirkurver med nøtter, dekorerte kakefigurer og annet godt. Kakefigurene bakte nok mange hjemme, men fra slutten av 1800-tallet kunne de også kjøpes hos bakerne inne i byen.
Kakene kunne være i form av hester, høner, hjerter eller menn og koner og var flott dekorerte med røde og grønne tegninger.
På Trysnes hvor Johanne Marie J. Kristiansen vokste opp, hadde de en tradisjon med å «ribbe treet» for all den spiselige pynten. Tjuende dag jul blei kakene og nøttene spist opp, og så blei «hele stasen ( … ) lagt ned og juletreet planta i snøen på tunet, dette kalte vi å «ribbe juletreet.»
Du kan lese mer om dette i boka «I bestemors fotspor»
Illustrasjonsfoto. Dagfinn Pettersen, jul i 1960-70 årene.
