– Dette er stort, smiler Thor Borø fra Søgne Kystlag, etter at nordiske klinkbåttradisjoner, og herunder også «Lillebåden» fra Søgne, er skrevet inn på UNESCOs liste over menneskehetens immaterielle kulturarv.
Av Ivar Eidsaa
– Vi er enormt glade for at nordisk klinkbåttradisjon er blitt innskrevet på UNESCOs representative liste over menneskehetens immaterielle kulturarv. Dette er en bekreftelse på at det internasjonale samfunnet i klartekst sier at denne kulturarven må bevares for ettertiden. Det betyr også at den løftes inn en større sammenheng og blir en del av menneskehetens immaterielle kulturarv, sier Thor Borø.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Det er blitt jobbet godt og lenge for å sikre at denne båtbyggertradisjonen blir tatt vare på, på en god måte.
– Et stort og viktig statusfløft
– Dette er første gang UNESCO mottar en nominasjonssøknad fra et samlet Norden. Alle de nordiske landene har sammen stått bak en felles søknad til UNESCO om å inkludere nordiske klinkbåttradisjoner på listen over menneskehetens immaterielle kulturarv. Samtlige nordiske kulturdepartementer underskrev nominasjonen. Det samme har rundt 200 kunnskapsmiljøer som kan bygge eller bruke tradisjonelle klinkbåter, inkludert samiske og kvenske miljøer, forklarer Borø.
– Dette er et stort og viktig statusløft for vårt felt, legger Thor Borø til.
Det er Forbundet KYSTEN som står bak initiativet, og som har ledet den felles nordiske innsatsen som nå tar form av en omfattende UNESCO-nominasjon, ved prosjektleder Tore Friis-Olsen. Andre initiativtakere er nettverket Nordisk kystkultur, båtbyggere, museer, kystlag og andre lokale foreninger, hvor Søgne Kystlag er aktivt med.
En spesiell nordisk båttype
Thor Borø forklarer at den klinkbygde båten er en spesiell nordisk båttype, som i rundt to tusen år har hatt stor betydning for nordmenns bruk av havet.
– Variasjonen er stor, men byggemetoden er tilnærmet den samme i hele Norden. Båtene har gjennom generasjoner bundet de nordiske folkene sammen fra kyst til kyst, brakt Norden ut i verden og verden tilbake til Norden, sier Borø.
Jostein Andreassen, kjent lokalhistoriker fra Søgne, forteller at «Lillebåden» som denne båttypen ble kalt her lokalt, var en svært populær båttype i flere generasjoner
– ”Lillebåden fra Søgne” var gjerne 15-16 fot. To landskjente båtfolk, Arne Emil Christensen og Gøthe Gøthesen, har interessant nok karakterisert slike farkoster av ”Søgne-typen”, den første slik: ”.. båtene .. er robuste, tunge, usedvanlig brede, med god kjølskarp og voldsomt utlagt mot endene.” Den andre forteller på sin side at ”I båthallen ved Norsk sjøfartsmuseum står en .. ”lillebåd” fra Søgne som er usedvanlig bred og bomsete”, forteller Jostein Andreassen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Bygger egen båt
– På sikt kan både båtbyggerhåndverket og kunnskapen om bruk – sjømannskapet – forsvinne. Denne innskrivingen sikrer synlighet og bevisstgjøring rundt den immaterielle kulturarvens betydning generelt og klinkbåttradisjonene spesielt, sier Thor Borø.
Her kan man lese mer om den klinkbygde båten. Her kan man se en kort film om nordisk klinkbåttradisjon.
For å sikre at gamelt båtbyggerhåndverk, og kunnskapen, holdes i hevd, har Søgne Kystlag jobbet målrettet for å sikre nettopp dette.
– I sakens anledning har Søgne Kystlag ved Karl Strandvik søkt Cultiva om midler til å bygge en nye «Søgne båt», inkludert formidling av prosjektet under Landsstevne på Bragdøya til sommeren. Vi har nylig fått innvilget vår søknad på 380.000 for gjennomføring av prosjektet, smiler Thor Borø.
– Søgne Kystlag er dermed den første frivillige organisasjonen i «gamle» Søgne som har fått Cultiva-midler, humrer han.
Både han og Jostein Andreassen fremholder at klinkbygde trebåter har en nærmere to tusen år lang historie i Norden. Slike båter ble brukt nærmest overalt, og holdes fortsatt i hevd på Færøyene, på Åland, i Tornedalen, på Vestlandet og i Nord-Norge.
– Og nå også i Søgne, smiler Jostein Andreassen.