I årene 1962-65 gikk jeg som skriver dette, på Søgne linjedelte ungdomsskole. Betegnelsen ”linjedelt” ble brukt fordi skolen var inndelt i valgbare linjer. Disse het G og Y og hadde kursplanene og dermed vanskegradene 3,2 og 1 samt A.
Av Jostein Andreassen
Skulle en videre på det som da ble het gymnas, måtte en ha G-linje og plan 3. Det minnet litt om Realskolen borte på ”Brakka”. Dette var ei ganske god tyskerbrakke borte ved Høllesvingen. Den lå kloss i veien rett øst for den nåværende rådhuset.
Egentlig avløste ”Den linjedelte” en annen skole, nemlig Søgne kommunale realskole på Brakka. Den var en velrenommert og godt kjent 2-årig skole, med lærer Sigvald Berntsen fra Hidra som styrer og med 4-7 ansatte lærere. En forklarende artikkel om denne skolen har Berntsen selv skrevet i boka ”Søgne før og nå”, bind 1, side 88ff.
Ellers på den nye skolen kom det opplæring/linjer for dem som tenkte seg videre på Yrkeskolen og Handelsskolen, med typiske yrkesfag, verksted, sveising, handel og kontor, etc. Tidligere hadde disse ofte tatt et kurs på det som ble kalt Framhaldsskolen, denne ”helt fram” (fortsatte) etter 7. klasse før elevene kunne gå videre inne i byen. Men det kunne de også ha hatt seg en jobb. ”Lov om 9-årig obligatorisk grunnskole” kom nemlig først i 1969. Fram til da hadde vi altså bare 7-årig skoleplikt.
Bygda tidlig ute
Dermed skjønner vi at bygda vår var svært tidlig ute: 10 år før den ovennevnte nye loven, i 1959, ble det åpnet adgang for de respektive kommunestyrer til å vedta 9-årig enhetsskole. Dette ble da gjort her hos oss: Så vel skolestyret som kommunestyret vedtok å sende søknad om å innføre forsøksordet 9-årig skole i Søgne. Faget engelsk måtte da innføres, det kom i 1956.
Søknaden ble sendt i januar 1957. Resultatet ble at Søgne fikk forsøksordnet skole fra 1. til og med 7. årstrinn fra høsten 1959. En kan se av Berntsens artikkel at lærerne i Realskolen holdt på til 1. juli 1960. Tydeligvis ble de (fleste) ansatt i Ungdomsskolen fra det tidspunktet. Men når han skriver på side 102 at alle de 72 elevene i Realskolen på den tiden, måtte ta realskoleeksamen i 1961 og -62, skjønner jeg det ikke. For fra høsten 1961 omfattet forsøksordningen alle 9 årstrinn. (Jf. boka ”Søgne før og nå”, bind 4, side 202.)
Ordet ”linjedelt” forsvant utover på 1960-tallet, så skolen fikk navnet Søgne ungdomsskole. Ca. 2001 fikk den nytt navn til Tangvall skole fordi vi fikk en helt ny tilsvarende ungdomsskole oppe ved Repstadveien, i Tinndalen, kalt Tinntjønn skole.
Nye tider
Men nå står vi foran en stor utbygging på Tangvall. Innen 2024 skal en stor videregående skole med inntil 600 elever stå ferdig. Om denne skal samlokaliseres med ungdomsskolen og hvorvidt denne skal helt eller delvis rives, har jeg ikke fått med meg. Vi ser i disse dager at byggingen av ny skole er godt i gang.
Store forandringer blir det i alle fall! Nåværende Søgne videregående skole borte på Søgne skal i alle fall beholdes, takk og pris, og videreutvikles innen naturbruk, etc. Nå bygges det der borte! Ny idrettsplass blir vest for den nåværende ungdomsskolen, den nåværende idrettsplassen er vedtatt bebygd. Når jeg skriver nå dette, holder et rivingsfirma på med å rive de tre bolighusene i vest, og Søgne Stadion, som vi en gang kalte Idrettsplassen (innviet søndag 2. juli 1950, jf. boka ”Heia Søgne, 1984, s. 41).
Artikkelen fortsetter under bildet.
Slik så skolen ut en gang.
Hyggelige lærere
Jeg gikk som sagt på Søgne linjedelte ungdomsskole i 7., 8. og 9. klasse. Det var riktig trivelige år! Lærerne vi hadde i løpet av denne tiden, var følgende (det ble nokså stort ombytte av klasselærere fra 7. til 8. klasse og så mer permanent:
Olav Tjomsland i matematikk, kjemi og fysikk. Daniel Danielsen i engelsk, tysk og historie. Sturla Ertzeid i engelsk, historie og geografi. Lunden i gymnastikk. Frøken Lie i skolekjøkken. Volle i sløyd. Anweig Grini i papirsløyd. Halvdan Furholt i norsk. Asbjørn Stoveland i norsk og religion. Leif Damman i religion. Paul Pettersen i naturfag og metallsløyd. Skeie i engelsk. Sigvald Berntsen i religion. Sistnevnte var undervisningsinspektør. Finn Aabelvik var rektor (da het han Jacobsen, men byttet siden navn).
Da vi begynte på skolen i 7. klasse (en klasse fra Lunde, 7B, en annen fra Nygård, 7A), kom det også en egen klasse i buss fra Greipstad, de ble 7C. Disse i sistnevnte ble spredt rundt om i klassene 8A, B og C (og tilsvarende i 9.) da vi nådde dit. Det var jammen fint å bli kjent med greie folk fra nabokommunen! Det samme skjedde med barna fra Langenes (Søvik skole), Børøya og Ny-Hellesund, så ble vi kjent med dem også.
En snill og vennlig mann
I 8. og 9. klasse hadde vi Tjomsland og Danielsen i svært mange timer. Når en regner sammen alle dem vi hadde i matematikk, fysikk, kjemi, engelsk, tysk og historie, så blir det nesten tre fjerdedeler av uka! Disse to lærerne var jeg blitt kjent med allerede året før jeg begynte, idet begge var med en 8. klasse (eg. årgang 1947 fra Lunde) på overnattingstur med telt til Uvår.
Det var altså i slutten av august 1961, og begge kom innom hytta på besøk for å slå av en prat. Vi var av en eller annen grunn de eneste andre som var i Uvår nettopp da. Det var tydelig at Danielsen var den ledende, Tjomsland var nettopp begynt og kom, så vidt jeg vet, fra en stilling på Universitetet i Bergen der han underviste i kjemi. Så han følte seg nok litt fram. Som Danielsen, var han en snill og vennlig mann, også festlig.
«For blænke svingende»!
Noen ganger når Tjomsland ble opptatt med noe annet i klassen, økte nok støynivået litt. For å få den nødvendige ro tilbake, kunne han utbryte, ikke ofte: ”Nå må dere for blænke svingende ta det litt rolig her da!” Så roet vi oss. Ellers kunne han si: ”Stol ikkje på fæsit, den æ som oftest gæl!” Olav Tjomsland var fra Søgne, han hadde svært gode evner, født i 1925 som barnebarn av den svært dyktige Ole Tjomsland, en lokal ”høvding” på 1800-tallet i Søgne, gründer, forretningsmann, ledende i menighets- og organisasjonsarbeid, m.m. (jf. ”Søgneboka II”, side 415f.).
Far til Olav, Hans, døde allerede da Olav var to år, som tollinspektør i Sjanghai! Så derfor, da en ny skole ble opprettet, kom han hjem til Tverråna i Søgne og bodde hos sin mor, ikke rart, Olav var hennes eneste barn. I sommerhalvåret kom Olav alltid syklende til skolen, med en klesklemme på den ene buksebretten for at den ikke skulle sette seg i kjettingen. Dessverre døde han allerede i 1972, kun 47 år gammel. Da var det mange som gråt .. Danielsen bodde ved Salemsveien, i barndomshjemmet han hadde overtatt, satt i kommunestyret for Arbeiderpartiet, gammel idrettsmann, jeg har bare gode ord å si om han også.
Ny skolemodell
Høsten 1956 opprettet Søgne herredsstyre etter anbefaling fra Skolestyret stilling som skoleinspektør (senere Skolesjef). Johan Axelsen fra Brekkestø fikk stillingen. Han var gift med ei Søgne-dame, Josefine Johansen fra bruk 9 på Eig. Axelsen var en svært hyggelig mann! Jeg tror han bodde i Byen, men fikk seg hytte på Røsstad. I arbeidet sitt var han forutseende, det var nok han som dro i gang det at Søgne burde satse på den nye skolemodellen som var i komminga, den 9-årige skolen. Om alt dette har han skrevet en grei artikkel i ”Søgne før og nå, bind 4”, side 201ff. Jeg husker ”Spiken” (forkortelse for Skoleinspektøren), som vi kalte ham, hadde engelsk i 7. klasse for 1944-årgangen 1957-58 i rommet mot Riksvei 40 på Heimklang. Noe undervisningsplikt hørte til fra begynnelsen av. Da gikk jeg i 2. klasse. I artikkelen hans har det sneket seg inn en feil, bildet på side 203 har jeg selv tatt og vet at hele skolen ikke stod ferdig i 1961, som teksten sier, men først utpå året 1963 (jf. avisartikkelen fra Fev.). Omtrent 1986 ble skolen utvidet, med fløy mot hovedveien og nytt lærerværelse. Da måtte vi nemlig flytte gravhaugen, opprinnelig fra Monan til Landbruksskolen, hvor den nå er. Ny fløy mot NV kom trolig en del år senere. Selv fikk jeg opplevde skolen innenfra som vikar for Skåra en del måneder i 1969/70, den fæle snøvinteren du vet.
Årsklassene 1944-49
Hvordan var så forholdene for de forskjellige årstrinnene: Jo, 1944-årsklassen: Gikk på Brakka borte ved Hølleveien. Mange av disse gikk på den to-årige realskolen 1958-60. Siden skolen ikke hadde såkalt eksamensrett (vanlig realskole var egentlig tre-årig), måtte elevene opp som privatister i alle fag, under Katedralskolen.
1945-årsklassen (1959-61): Det samme.
1946-årsklassen (1960-62): Gikk første året på Brakka, 2. klasse i den aldeles nybygde fløyen av ”Linjedelte”. Denne ”fløyen”, 1. byggetrinn av Søgne linjedelte ungdomsskole, var altså ny til innflytting i august 1961. Samtidig ble 2. byggetrinn (den høye ”2-delte” bygningen mot øst) påbegynt. Siden denne med sine spesialrom ikke var ferdig, måtte noen av elevene ta enkelte fag (for eksempel skolekjøkken og sløyd) på Lunde skole. Artikler i bøker og info fra tre elever fra 1946-årsklassen jeg spurte litt ut om disse årene, spriker litt i fakta (en fra yrkesrettet linje, en fra handel og kontor og en fra teoretisk linje).
Muligens opplevde de da det hele litt forskjellig, og dette er jo tross alt hele 60 år siden. Men da elevene begynte høsten 1961, fikk de trolig beskjed om at skolen hadde fått eksamensrett, de gikk over på ”linjedelt ungdomsskole” og fikk dermed ”normal” eksamen og slapp ”privatistspøkelset” som lå over den 2-årige realskolen. Det skal ikke mye fantasi til å skjønne hvor nervepirrende og strevsomt det var å måtte ta en egen eksamen i alle fag!
1947-årsklassen (1961-63): Disse ble innrullert i det nye opplegget. Nygårds-elevene hadde 7. klasse på Nygård. Lærer Sven Andreassen tok inn noe opplegg fra pensum i Ungdomsskolen. I 8. klasse begynte de på skolen på Tangvall. Fortsatte her i 9. klasse. Gikk ut derfra våren 1963. Da jeg begynte i 7. klasse her høsten 1962, husker jeg at noen av de største guttene ved et par anledninger kom i slosskamp med lærer Volle utenfor døra til Guttedoen. Folk samlet seg i en ring rundt og ”heiet”. Slikt var en ny opplevelse.
1948-årsklassen (1961-64): Gikk hele tiden, 7., 8, og 9. klasse på ”Linjedelte”.
1949-årsklassen med underegnede har jeg alt skrevet om.
Avisartikkelen
Vi sakser fra en større artikkel i ”Fædrelandsvennen” 24. desember 1962 (med tre bilder fra skolen):
”Søgne linjedelte [ungdoms]skole – en av de fremste i landet
Annet byggetrinn tas i bruk over jul
Gymnastikksalens scenemål godkjent av Riksteateret
Søgne har grunn til å være stolt av sin linjedelte skole på Tangvall. Over jul tar elevene i bruk annet og siste byggetrinn, som ennå ikke er innvidd og overlevert. –
Dette skjer på vårparten en gang. Første byggetrinn har vært i bruk i halvannet år. Man begynte det annet byggetrinn omtrent da det første ble tatt i bruk. Kanskje har mange ergret seg over den uventede lange byggetiden.
– Fløyen skulle jo ha vært tatt i bruk ved skoleårets begynnelse [ca. 1. august 1962] i høst. Men arbeidet har dessverre dradd ut. [Da vi kom fra Lunde ca. 15. august, var store deler av den østlige delen av skoleplassen opptatt med stabler av armeringsjern og forskalingsutstyr. En jernbinder holdt på å bøye forskjellige utgaver av jern til forskalinger. ”Østfløyen” var slett ikke ferdig, til noe undervisning, for eksempel Paul Pettersens naturfagtimer, hadde vi en del fra høsten av på ”Brakka” borte ved Hølleveien. Praktiske timer, som metallsløyd, hadde vi også der, i det sørligste rommet.
Men noen rom var ferdige. Musikktimene med organist Ragnar Haugene hadde vi en halv etasje opp, i ”Sangrommet”, men vi gikk en halv etasje til opp og ut til et svært rom hvor vi hadde skolekjøkken med Frøken Lie fra Greipstad. Vi gikk inn gjennom hovedinngangen midt i bygget mot vest og inn i en stor vestibyle, men sidne denne lå i ”Østfløyen”, ble denne senere kalt for ”Østibylen”.]
Formannen i byggekomiteen, Olav Pettersen synes dette er beklagelig, men når det først er ferdig, kan man ikke annet enn glede seg over resultatet. Byggekomiteer fra hele landet har vært på befaring ved skolen og mener at den absolutt hører med blant de mest moderne og praktiske linjedelte skoler i landet. Søgne er med sin nye skole faktisk blitt en foregangskommune i denne sektoren på Sørlandet. I høst fikk Greipstad nytte av Søgne fortrinn på dette feltet idet nabokommunen har en del plasser ved skolen. [En skoleklasse, 7C, med lærer Sven Andreassen som klasseforstander, kom hit i en grønn buss og hadde det sørligste klasserommet i 1. etasje mot vest. Vi selv fra Lunde, klasse 7B, hadde det midterste og klassen fra Nygård, 7A, hadde det nordligste.] De to 8. klassene, f. 1948, holdt til i samme bygg i 2. etg. sammen med en fra 9., f.1947.
Der var også klasserom mellom lærerværelset lengst øst i bygget og vestibylen med trappeoppgangen. Der var et kjemi/fysikkrom. Skoleplassen som lå mot nord, var helt steril, men et større halvtak dekket en ca. 25 meters levegg mot vest. Sørligst i kroken var ”Røygekrogen”. Der stod noen elever nesten alltid og røykte. Det var ikke lov. Men kom en lærervakt i nærheten, sa ”vakter” fra, og da ”forsvant” røyken så lenge faren truet. Jungeltelegrafen var meget effektiv, og nesten aldri ble noen tatt for ulovlig røyking. På veggen midt i skuret var en oppslagstavle med noe deformert netting utenpå.]
Det var en fornøyd og stolt skoleinspektør, [Johan] Axelsen, som viste oss rundt i den nye fløyen lørdag. I kjelleretasjen ligger en prektig gymnastikksal [vel, det var vel egentlig ikke ”kjeller”, en oppfattet det heller som en 1. etasje] på 200 kvm med tilhørende sceneanlegg som kan lukkes med skyvedør og brukes til undervisningsformål. Scenemålene er godkjent av Riksteateret, likeledes de tilhørende garderober og materialrom under scenen, slik at Søgne hermed faktisk har fått sitt eget teater inn bakdøren. Bare dette bør glede kommunen i sin helhet. Til gymnastikksalen hører et praktisk og rommelig garderobeanlegg.
I kjelleretasjen ligger også en annen sal som kan brukes til møter og lignende og hvor det også finnes en garderobe med toalettanlegg. I annen etasje (eg. en halv etasje opp] er det først et spesialrom for sang- og musikkundervisning. Så går vi opp en trapp og kommer inn i det vakre håndarbeidsværelset hvor det hører til et arbeidsrom og et materialrom. Vi går videre inn i skolekjøkkenet med tilstøtende vaskerom hvor det skal anskaffes vaskemaskin og elektrisk rulle. I det store skolekjøkkenet er det foreløpig to arbeidsbenker, men det skal komme nok en benk. – Den siste benken blir større enn de to andre. Dessuten er det en arbeidsbenk for læreren. Også i skolekjøkkenet blir vi slått av hvor praktisk og pent alt er. – Til kjøkkenet hører et stuerom med et lite kjøkken. Dette rommet skal brukes til noe i retning av en slags husmorvikarundervisning. Ved siden av kjøkkenet støter vi på et heimkunnskapsrom som kan benyttes til leserom og annet.
I første etasje finner vi sløydrommet og verkstedavdelingen. Til disse hovedavdelingene finner i mindre saler som skal benyttes til forskjellige formål fra utstillinger til fotoarbeid. Til verkstedet kan man komme inn gjennom en skyvbar garasjedør som gir anledning til å benytte biler i undervisningen. Ved skolen har man en slik bruktbil som settes i ustand for å repareres. I flukt med verkstedet finnes et sveiseverksted samt et maskinrom.
De respektive etasjene er på 240 kvm. Plassen er god. Annet byggetrinn har kostet 1.250.000 kroner. Hele skolen er nå kommet opp i 2.400.000 kroner. Ingen kan benekte at pengene er vel anvendt. Arkitekt [Halvdan] Wendt fra Mandal har gjort litt av et gjennombrudd med denne skolen og skal sammen med skoleinspektør Axelsen, som har vidd den nye skolen stor omsorg, ha ros for meget godt planleggingsarbeid. Brødrene Reme fra Spangereid har vært byggets entreprenører.
Foruten det vi her har nevnt, er det i det første byggetrinn [”Vestfløyen”] følgende værelser: 8 klasserom, hjelpeklasserom, bibliotek, naturfagsavdeling, materialrom, lærerværelse, kontorer, toalettavdeling og legekontor.
Søgne linjedelte skole kan nå motta 340 elever. Ved skolen er det nå 240 elever. Behovet skulle med andre ord være dekket for noen år framover.
Når vi ser på skolen i sin helhet, må vi ikke glemme å ta med uteanlegget med idrettsanlegg og det hele. Foran skolen skal det bli parkanlegg. Her ser det foreløpig ikke så pent ut. Og litt tid vil det ennå ta for før byggekomiteen kan overlevere det nye bygget. Sluttbefaringen finner sted over jul, noen småting er det som må rettes på. Men elevene kan begynne å glede seg til å ta salene i bruk. Mer innbydende og moderne kan de ikke få det innenfor de grenser man har lov til å sette. Byggekomiteen har bestått av formannen Olav Pettersen [bodde på Masta på Lunde, arbeidet i ”Smia” (Brødrene Repstad karosserifabrikk), politiker, representerte DNA], Ole Åsen [var fra Birkenes, teknisk sjef i kommunen], frøken Todne Skjævesland [skolens representant], faglærer Håkon Tønnessen [politiker, bodde i ”Stauslandskrysset”, representerte Krf] samt skoleinspektør Axelsen som har vært komiteens sekretær.”
Ja, det var litt om de ”gamle” skolene. Så ønsker vi alt godt for de nye og at de må bli et solid springbrett for kommende slekter!
Tangvall skole som «i gamle dager» het Søgne linjedelte skole».
