På Tråne i Vestbygda bor Søgnes soppkontrollør. Hun tar imot ivrige soppsankere og sjekker fangsten hver søndag kl. 16-18 frem til 12. oktober. Vi har møtt Hilde Johannessen som forteller om sin store lidenskap for sopp og ønsker velkommen til kontroll.
Artikkelen står i Fritidsnytt nr 6 2025
Det er spennende å kunne høste egen sopp nå på høsten. Hilde har kurven full av ulike lekre sopper. På bordet foran oss ligger kun spiselige sopper som har stjernestatus i matveien.
Hilde holder soppene som det var det skjøreste glass, og forklarer de ulike sortenes egenskaper.
– Det er viktig å få sjekket soppen før du spiser om du ikke er helt sikker på arten. Noen lærer seg de vanlige artene som kantarell og steinsopp. Men det er viktig å være nøye når du plukker og ikke få med deg andre artene i kurven. Har du fått en av de meget giftige soppene blant mye fin spiselig sopp så må du kaste alt i soppkurven. Det er regelen i Norge. Vær derfor nøye med å legge ulike arter hver for seg når du plukker, anbefaler soppkontrolløren.
Soppsankingsgener
Hilde husker hun var med på sin første soppkontroll i treårsalderen. Familien bodde i Hannevikåsen i Kristiansand og gikk til Samsen fellesslakteri på 70-tallet på soppkontroll. Her var det et eget rom for soppkontroll.
– Mor var en ivrig soppsanker, og det har også jeg blitt – og også mine to barn, forteller hun, og tenker at de kan ha uttalte sankegener. Hilde er utdannet filolog, og under oversettelsesstudiet reiste hun til Canada ett år, hvor mykologi, læren om sopp., var ett av fem fag hun studerte.
– Det var et drømmestudie, og jeg lærte mye, og fant mange spennende sjeldne sopparter. Det er rundt 30 år siden nå, og jeg har alltid hatt glede av å sanke sopp og lære mer. Å sanke sopp er en kombinasjon av naturopplevelsen ute og å finne sopper, se på tekstur, form, farge og lukt på soppen, forteller Hilde.
Soppsankeren forteller at hun koser seg med soppbøker, både nye og gamle, som tas fram når soppsesongen begynner. Hun anbefaler å skaffe seg noen soppbøker, gjerne Norske sopper av Inger Lagset Egeland og Steinar Myhr, er et fint oppslagsverk og inspirasjon.
– Eldre soppbøker kan være utdatert, men i kombinasjon med oppdatert normliste kan disse benyttes, forklarer hun.
Hva er det som er bra med sopp?
– Det er å oppleve skjønnheten i naturen og samtidig kunne lete etter sopp og sanke til matauk. For meg er det også spennende å finne sjeldne arter. Ser jeg noe unikt er det et stort høydepunkt, forteller Hilde. Sanking av sopp og nyttevekster i naturen er hennes store lidenskap, og det er med engasjement og inderlighet hun formidler soppgleden til Fritidsnytt.
Mye god mat med sopp
Hun forteller om lekre retter hvor hun bruker sopp.
– Chicken á la King er en favoritt i familien, og til den må jeg ha gul trompetsopp eller traktkantarell. Sopp er godt ved siden av omelett, gjerne med bare tomat og purre i. Jeg bruker sopp i pastaretter og da gjerne tørka sopp som jeg smuldrer oppi. Bruker du ellers tørka sopp i en matrett uten mye væske, så er det viktig å vanne den ut først. Ulike arter smaker forskjellig, så her kan en finne sine favoritter, forteller hun. Selv synes hun det er vanskelig å velge en favoritt blant soppene.
Hilde holder svart trompetsopp, en av skogens gull og en av hennes favoritter som kommer sent i sesongen. Den er fin å tørke og kan også brukes som krydder tørket.
Rørsoppene er den tryggeste gruppen
– Rørsopper er trygge å begynne med for nybegynnere. Denne gruppen har ingen meget giftige arter i Norge. Blant skivesoppene derimot, finner en enkelte meget giftige sopper. Nybegynnere bør heller ikke begynne med kremler, da disse kan forveksles med fluesopper. Kantareller er jo en favoritt for mange, det er ikke en skivesopp men har riller. Den er langsomtvoksende og bruker om lag 1-2 uker på å vokse opp under gode forhold med fukt og temperatur. Den finner du mange steder, som i blåbærskog, barskog, lauvskog og blandingsskog, forteller Hilde.
Kantarell er en veldig god matsopp som ofte er makkfri.
– Her må en være obs om en finner områder tett med traktkantareller så kan det lure seg inn spiss giftslørsopp i ei klynge. Det er derfor viktig å plukke en og en sopp og sjekke, sier kontrolløren, som mener blandingen av de to sortene kan være årsaken til noen forgiftningssaker i Norge.
To gode rørsopper. Blodrødsopp til venstre må varmebehandles i 15-20 minutter. Sandsopp til høyre trenger ikke det.
Her ser du spiselige kremler og en mandelriske til venstre.
Viktig å varmebehandle enkelte sopparter
– Noen sopper må varmebehandles før du spiser den. Rødskrubber og svartskrubber og spiselige fluesopper må alle varmebehandles i 10-15 minutter først. Varmebehandling kan være steiking, koking eller å kutte opp soppen og legge den i ei gryte med lokk på svak varme, og la soppen putre i om lag 15 minutter. Da safter soppen seg, og du kan spise den med eller uten kraft. Jeg fryser gjerne ned i middagsporsjoner, forteller Hilde.
Rødskrubber er en god matsopp som krever 15-20 minutters varmebehandling før den kan spises.
Bærekraftig sanking
Hilde er opptatt av at vi sanker bærekraftig i naturen. Det vil si at vi bare tar det vi skal spise og kan lagre, og ikke tømme hele felt, men å la både noen av de eldste og de små soppene stå igjen så det er noe til andre som kommer senere.
Digital soppkontroll
Hilde inviterer hjem til seg hver søndag kl.16-18 for soppkontroll. Det finnes også mulighet for å sjekke soppen på nett, ved å ta bilder av den og sende inn.
– Da er det viktig at du tar bilde av hele soppen fra nedsiden og oversiden av hatten, av stilken, hele silhuetten av soppen og fargen må komme fram, forklarer hun. Digitale steder for å sjekke sopp er på nettsiden til Norges sopp- og nyttevekstforening.
Hilde er med i Blomkålsoppen, Vest-Agder sopp- og nyttevekstforening. Det er foreningen som organiserer soppkontroll, og tilbyr kurs og møter for medlemmene.
Oppbevaring av sopp
– Fersk sopp bør ikke oppbevares i plastbokser og poser, da blir det bare ei suppe, men heller åpent i kjøleskapet på en tallerken eller matpapir. Ellers er det fint å fryse varmebehandlet sopp uten tilsetninger, og også å tørke sopp og oppbevare den i glass i et mørkt skap, anbefaler hun. Hilde tørker selv sopp i sola inne eller i ovnen på lav varme.
– Soltørking skal øke D-vitamininnholdet i soppen når den tørkes fersk i sola, forteller hun.
Vi takker Hilde for et opplevelsesrikt soppmøte, og anbefaler alle som plukker ukjent sopp om å ta turen til Tråneveien og få sjekket på søndager hos soppkontrolløren.
Rimsopp er en veldig god matsopp som en gjerne finner i fjellet.
Mandelriske er en veldig god matsopp med sterk skalldyrlukt som forsvinner delvis etter varmebehandling.
Her er to rimsopper delt. Den til venstre er kraftig makkspist og til høyre makkfri.
Blodrødsoppen blåner kraftig ved snitt.
