– Vi er alle like mye verd, og alle skal og må få oppleve å ha det greit, å ha det bra. Det ble en sterk samtale med fire kvinner som har opplevd mye motgang, men også evnen og viljen til å reise seg, da Veronica Orderud, Tania Michelet, Livirén Bratterud og Else Mari Hagen fra Greipstad møttes til en panelsamtale under Protestfestivalen lørdag.
Av Ivar Eidsaa
De fire er alle såkalte løvetannbarn som har taklet og kommet seg gjennom tøffe livsopplevelser.
Else Mari Hagen fra Greipstad, daglig leder av Løvetannavisen, kunne fortelle om en utfordrende oppvekst med, om stigmaet fra omgivelsene, og hva oppveksten fikk å si for selvbildet og synet på fremtiden.
Dårlig samvittighet
– Da jeg begynte i 1. klasse, ble det tøft på grunn av sykdom i nær familie, kunne Else Mari Hagen fortelle.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Det var tøft å kjenne å ikke høre hjemme noen plass, verken hjemme, på skolen eller i fritiden, kunne Else Mari Hagen fortelle.
Moren slet med psykisk utfordringer etter å ha opplevd å ha vært på barnehjem fire ganger i løpet av oppveksten.
– Jeg hadde dårlig samvittighet fra jeg var bitteliten, og forsøkte å ta ansvar Vi hadde heldigvis en far som skapte et trygt hjem. Selv om hun slet, var mamma limet i familien. Da vi ble eldre, var hun fortsatt limet i familien. Pappa stilte opp og hjalp oss på det min mor ikke klarte eller hadde krefter til. Under oppveksten fikk jeg kjenne på reaksjonene fra lokalmiljøet. Vi hadde ikke så mye penger. Jeg oppsøkte andre miljøer hvor jeg kunne finne min plass, men slet med det. Det var tøft å kjenne å ikke høre hjemme noen plass, verken hjemme, på skolen eller i fritiden, kunne Else Mari Hagen fortelle.
– Tidlig fikk jeg følelsen av å ikke være god nok. Dette er en følelse jeg alltid har hatt, at jeg ikke var god nok uansett hva jeg gjorde. Jeg har alltid vært redd for hva andre skulle si og mene om meg. Jeg fant fort venner som var eldre enn meg og som ikke dømte meg. Ofte var dette gutter fordi jeg opplevde at gutter er ikke så dømmende som det jenter kan være, sa hun videre.
Måtte finne sin egen vei
Hun trodde alltid at det var hun selv det var noe galt med. Hun måtte tidlig finne min egen vei, en holdning som har preget henne i alle år siden. Familien vokste opp i en liten bygd, og det gjorde jo ikke livet enklere. Alle visste hvem de var.
– Hvordan vi hadde det hjemme var avgjørende for hvordan andre så på oss, på meg. Jeg mener alle mennesker uansett hvor de kommer fra, hva man sliter med, hvem man er, så er vi alle like mye verd. Alle fortjener å ha det greit. Det er også viktig å være åpne om hvordan man har det, selv om oppveksten kan være vanskelig og fordi det vi kan slite med, oppfattes som tabu. Da blir det fort slik at omgivelsene tenker at «vi skal i hvert fall ikke ha noe med den familien å gjøre». Slik burde det ikke være, fremholdt Else Mari Hagen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Livirén Bratterud.
Tøff og utfordrende oppvekst
Livirén Bratterud er datter at den kjente pastoren Hans Bratterud og kunne fortelle om en oppvekst som var tøff og utfordrende. Om hva det førte til å ha en far som alle hadde en mening om og som mange kritiserte. Bratterud kunne også fortelle at hun har levd med en bipolar lidelse som hun holdt skjult for andre i mange år.
Nå er hun i gang med et filmprosjekt for å fortelle historien om sin egen far og hvordan det har vært å være en datter til en så profilert person.
Veronica Orderud er mest kjent som en av de fire som ble dømt for medvirkning til overlagt drap på sine svigerforeldre og sin svigerinne i 2002. Nå jobber nå som saksbehandler hos NAV, og er også cand. theol. fra Universitetet i Oslo.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Veronica Orderud.
Ble troende
Også hun kunne fortelle en sterk historie om oppvekst og livet som voksen, og hvilke grep hun måtte ta for å komme videre som menneske.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Tania Michelet.
– Jeg kom etter hvert til tro, og har fått erfare hvordan det er når hjertet faller til ro fordi jeg fant Kristus, fremholdt hun.
Det berørte også mange av tilhørerne da Tania Michelet, forfatter og eldstedattere til Jon Michelet, hvordan det preget henne å vokse opp i en familie og et miljø hvor familien flyttet ofte, om hvor fragmentert oppveksten ble, og hennes vei til å etablere et liv hvor egne håp og drømmer kunne ligge til grunn for det livet og den hverdagen hun ønsket å ha.
Dette var paneldeltakerne:
Tania Michelet – forfatter og mest kjent som eldstedatteren til Jon Michelet, vinner av blant annet Erik Byes Minnepris i 2017. Michelet er utdannet cand. philol. i litteraturvitenskap og har blant annet jobbet som sekretær, sjåfør og pilot. Hun debuterte i 2008 med romanen «Afrika er ikke for alle». Michelet er veganer i protest mot behandlingen av dyr i kjøtt- og melkeindustrien, og har skrevet flere artikler om dyrevern. I februar 2019 stod hun frem som nydøpt i den norske statskirke og Michelet har engasjert seg i kirkepolitikken og stilte også til valg for den liberale valglisten til Åpen folkekirke i Kirkevalget høsten 2019.
Else Mari Hagen – er daglig leder og redaktør av Løvetannavisen, som skal koordinere og samle informasjon om tjenestetilbud, mulighetene og rettighetene som finnes innen psykisk, fysisk helse og rus. Hun stiftet avisen i 2015 sammen med Linn Chaneth Sørli. Hagen vokste opp med rus og psyksisk sykdom i familien og startet avisen for å bekjemme fordommene rundt psykiatri og rus.
Livirén Bratterud – er en regissør og foredragsholder med utdannelse ved film- og TV-akademiet. Hun har en bred, variert erfaring innen film- og TV-produksjon og har blant annet bakgrunn som fotograf, prosjektleder og regissør på dokumentarfilmer for TV 2 og NRK, i tillegg til reklamefilm. I 2015 fullførte hun sitt studium som regissør ved dokumentarfilmlinjen på Høgskolen i Lillehammer og hennes avgangsfilm «Tung jakke», ble solgt til NRK. I forbindelse med filmlanseringen kom også Bratterud selv ut med at hun hadde levd med en bipolar lidelse som hun hadde holdt skjult i 15 år.
Veronica Orderud – er mest kjent som en av de fire som ble dømt for medvirkning til overlagt drap på sine svigerforeldre og sin svigerinne i 2002, men hun jobber nå som saksbehandler hos NAV. Orderud har gjestet Protestfestivalen tidligere, blant annet i 2015 der hun, i samtale med Erling Havnå fortalte om møtet med friheten. Videoen av samtalen er fortsatt den mest sette på YouTube. Hun besøkte også festivalen i 2016. Nå er hun tilbake på årets festival for å blant annet delta under flere samtaler i anledning Bjørneboe-jubileet. Orderud er forøvrig også cand. theol. ved Universitetet i Oslo
