– Jeg og familien min er så takknemlige! Folk i Søgne har hjulpet oss så fantastisk. Vi er veldig takknemlige, og jeg vil så gjerne få ropt ut takk til alle hyggelige, hjelpsomme og tålmodige folk i Søgne som har hjulpet oss. Jeg håper du får skrevet det i Fritidsnytt, sier Yana Butko, som kom til Søgne fra Ukraina med to små barn og en søster for tre år siden.
– Det er nesten litt vanskelig å ta imot så mye hjelp, uten å kunne gi noe tilbake, sier Yana. I løpet av intervjuet nevnes en rekke personer og organisasjoner i Søgne ved navn i stor takknemlighet, som har gitt familien bosted, utstyr og støtte.
Fritidsnytt har spurt om å få intervjue en familie fra Ukraina i Søgne, og høre hvordan de første flyktningene har det nå. Vi er blitt hjertelig invitert til familien Yana(32) og Kostya Butko(40) og barna Maria (3) og Tymor (8). Far Kostya kom etter til Norge et halvt år etter Yana, og familien har vært samlet i Norge de siste to årene.
De har gledet seg til jeg kom, og serverer pizza og varme klemmer på redaktøren i Fritidsnytt i en leilighet de leier på Tangvall.
En gjestfri familie inviterer Fritidsnytt på pizza.
Takk til Svein Kristiansen og Oasen kirke
– Det var et sjokk for meg når krigen startet. Jeg fødte Maria 4. februar, og krigen startet 24. februar, så jeg var da enda sliten etter fødselen. Vi visste ikke hva vi skulle gjøre. Det var kaos, køer og butikkene begynte å gå tom for varer etter noen dager. Så ringte Svein Kristiansen fra Søgne, han er vår redningsmann, sier Yana.
– Svein og en kamerat hadde besøkt oss tidligere i Ukraina, da vi er med i samme motorsykkelklubb, Disciples Motorcycle Ministries, som hadde 10 års jubileum. Vi var blitt venner, og han ringte for å høre om det gikk bra med oss. Vi ønsket å komme oss ut av Ukraina, da vi ikke visste hva som ville skje med landet vårt fremover, forteller hun.
– Han ringte tilbake etter et par uker og fortalte at han og Oasen kirke hadde ordnet en stor buss, og ville kjøre til Romania for å hente oss og flere. Det var helt fantastisk! Jeg måtte pakke lite, og var veldig i tvil om hva jeg kunne ta med, til et spedbarn og Tymor som da var fem år. Hjemme hadde jeg kjøpt inn seng og vogn og alt utstyr til Maria, men det måtte jeg bare reise fra. Vi måtte komme oss til grensa i Romania, og derfra videre til Svein og de andre fra Oasen kirke i bussen i Suceava. Kostya fikk ikke være med, da alle menn mellom 18-65 år måtte være igjen som soldater. Det var en tøff avskjed, forteller tobarnsmoren med gråten i halsen.
Fantastisk støtte fra frivillig
– Jeg dro til noe ukjent med to små barn, og situasjonen for min mann var usikker i et land i krig. Underveis fikk vi hjelp på den fire dager lange reisa til Søgne. I Romania var det folk som kjørte oss til Svein og bussen, og vi fikk mat og det vi trengte i Romania. I bussen ventet Svein med mat og utstyr sammen med flere gode hjelpere fra Oasen kirke i Søgne. Han hadde også ordnet alle papirer med UD og politiet, forteller Yana takknemlig.
– Det var en stor samling som Oasen kirke hadde ordnet da bussen kom til Søgne for tre år siden, hvor de samlet oss som hadde flyktet fra Ukraina. Senere ble det organisert et samlingssted for Ukrainere hvor det ble servert suppe og vafler, og vi fikk bleier, mat, klær og utstyr som folk kom og ga. Det var helt fantastisk, forteller Yana.
Språk er veldig viktig
Yana hadde lært fransk på skolen, og snakker russisk og ukrainsk, men ikke engelsk. Hun skjønte fort at hun måtte lære seg norsk for å greie seg i Norge. Søsteren som var med snakker engelsk og var tolk, men det var veldig tungvint.
– Når jeg hørte norsk for første gang tenkte jeg at dette kommer jeg aldri til å greie å lære å snakke. Jeg kunne ikke gå på Kongsgård skolesenter på språkkurs når vi kom til Norge, da jeg hadde Maria som baby uten barnepass og barnehage. Men jeg brukte YouTube og snakket med folk og gikk på samlinger for å treffe folk og få hjelp til å lære litt i samtaler. I starten tegnet jeg, og ba folk fortelle meg hva det var på norsk, forteller Yana, i dag på et imponerende norsk.
Under besøket er det Yana som prater mest, og far ordner på kjøkkenet og leker med barna. Hun har mye på hjerte og snakker med hele seg og gjentar ofte hvor takknemlige de er.
Kostya kan litt norsk, har jobbet som bygningsmann hos FS Mur, og er nå på jakt etter jobb. Han er egentlig utdannet kokk, men trives best med en praktisk jobb ute.
I familien snakker Tymor på 8 år godt norsk, og hjelper til når foreldrene står fast med ord. Han går i 3. klasse på Oasen barneskole og sier han trives godt og har mange venner.
Tymor er veldig glad i lillesøster og passer på henne.
Takker mange organisasjoner og grupper
– Når Maria var 1 år fikk vi plass i Oasen barnehage til henne, og jeg kunne gå fem dager i uka på språkkurs på Kongsgård skolesenter. Da jeg startet der var de overrasket over hvor mye jeg allerede hadde lært å snakke norsk, forteller Yana.
– Jeg hadde deltatt på en del tilbud hvor norske kvinner samles for å lære språk og om norsk kultur. Jeg var med i en trimgruppe på Tangvall, og i Misjonskirka i Søgne som har åpent hus med kvinnegrupper hvor vi lærer språk mens vi lager mat, strikker og er sammen. Så har jeg reist til byen på språkkafe på biblioteket der. Jeg er ivrig når jeg snakker med folk og ber de rette på meg og hjelpe meg med ord, sier Yana. Det merker også Fritidsnytt, da Yana stadig sjekker om hun uttaler ord riktig og har rett bøyning, imponerende detaljer.
Gratis språkkurs i 18 måneder
Språkkurs i norsk på Kongsgård skolesenter er gratis i 18 måneder for ukrainere. Her er det også eksamener for å se hvilket nivå de ligger på både muntlig, i lesing, i forståelse og skriftlig. Når vi er på besøk viser Yana en uåpnet konvolutt som er kommet i posten med eksamensresultater, og spenningen er stor når hun åpner den med Fritidsnytt til stede.
I eksamenspapirene har Yana fått B2 og B1, noe hun er godt fornøyd med.
Prøvene i norskkurs går fra nybegynnernivå (A1) til avansert nivå (B2), så her ligger Yana tydeligvis godt an, noe vi merker når hele intervjuet foregår på flytende norsk.
Praksisplass ved Søgne videregående skole
I forbindelse med norskopplæringen får språkelever også tilbud om praksis. Yana har nå praksisplass ved Søgne videregående skole på Tangvall i byggfaglinja og trives veldig godt med det.
– Her hjelper jeg ukrainske ungdommer som går på byggfag og som strever med en del tekniske ord og betegnelser, forteller Yana, som selv har en master i «Technology of building structures, products and materials» i Ukraina, og kan 3D-programet AutoCAD, hvor en blant annet kan modellere hus. Hun jobbet i firmaet Pillar som sivilingeniør med bruk av AutoCAD.
– For meg er det veldig viktig å hjelpe de ukrainske ungdommene, flere er her alene uten foreldrene og synes det er vanskelig å lære. Bøkene er på norsk, så jeg prøver å hjelpe med min fagkunnskap, sier praksislæreren.
Fra storby til bygda Søgne
– Vi kommer fra en storby tett befolket med mange mennesker til Søgne hvor alle har veldig god plass. De første dagene når jeg trillet Maria rundt i vogn som baby, så jeg veldig lite mennesker, jeg så nesten ingen på 2- 3 km, det var veldig rart forteller hun.
– Vi er veldig fornøyde med å bo her i Søgne. Det er flott med nærhet til hav og fjell. Det er mange eiketrær her, og lukten av de minner meg om eukalyptustrær hjemme. Jeg nyter å være ute i naturen, her kan vi puste godt og koble ut med utsikt til sjø og hav, i et land uten krig. Vi er veldig takknemlige og glade, sier Yana og Kostya.
Dyrka valnøtter i Ukraina
Etter pizza serverer de valnøtter og honning.
– I Ukraina hadde mine foreldre to store valnøttrær i hagen og vi spiste alt vi orket av valnøtter, og solgte også noe. Onkel hadde bier og produserte honning, forteller Yana.
– Nå er det falt en bombe på huset, sier Tymor med sorg i blikket.
– Bestemor i Ukraina bor fortsatt i huset sitt, hun er 88 år, og har hage med valnøttre. Hun sender oss av og til en pakke, alltid med valnøtter, forteller hun med litt lengsel i blikket. Hun var 4 år under andre verdenskrig og har fortalt en del om det. Vi fikk da en del armenske flyktninger til Ukraina. Jeg har snakket med armenere og hørt hvordan det er å være flyktning, og visste litt før jeg kom til Norge, forteller Yana.
Mor til Yana er med til Norge, mens far og fire brødre er igjen. Far for å passe bestemor, og brødrene har deltatt i krigen, en er skadet.
– Mor er litt genert og snakker ikke så mye norsk, hun vil ikke forstyrre og plage andre her i Søgne, og holder seg mest alene, utenom med oss, forteller datteren.
Under intervjuet er det stadig kos og klemmer med Maria, far og mor, og barna klemmer. Barna er veldig glade i hverandre, forteller en stolt mor.
Fritidsnytt opplever mye hjertevarme i den fine familien fra Ukraina, og ønsker de alt godt for fremtiden.
Familien er spent på hva som skjer fremover i Ukraina.
